– Barne- og ungdomskriminalitet er et samfunnsproblem Arbeiderparti-regjeringen prioriterer svært høyt. De aller fleste barn og unge begår ikke kriminalitet, men vi er bekymret for en utvikling der de som bryter loven, er yngre, og lovbruddene mer alvorlige. Trygghetspakken skal forebygge rekruttering til kriminalitet, og sikre at barn og unge som bryter loven møtes med raske, tydelige og virkningsfulle reaksjoner som bidrar til varig endring, sier justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen.

De rundt 120 millionene er den tredje trinnvise økningen i «trygghetspakken». 450 millioner i fjor, 230 millioner i år, og nå foreslår regjeringen 120 millioner til, videreført år for år. Samlet betyr det rundt 800 millioner i 2027, og 1,9 milliarder totalt i treårsperioden fra 2025 til 2027.

– Vi har styrket institusjonenes mulighet til å beskytte barn som begår eller står i fare for å bli trukket inn i kriminalitet. Nå setter vi av midler i budsjettet for å gjennomføre endringene i praksis. Ansatte må ha både handlingsrom og ressurser til å sette nødvendige grenser, følge opp barna og hjelpe dem ut av en kriminell løpebane. Dette er en viktig del av regjeringens arbeid mot barne- og ungdomskriminalitet, sier barne- og familieminister Lene Vågslid.

Prioriterer tidlig innsats og tett oppfølging

Siden 2015 har man sett en økning av unge under 18 år som begår kriminalitet, hvor en liten gruppe barn og unge utfører gjentatte og alvorlige lovbrudd. Det har også vært tilfeller der barn både under og over kriminell lavalder har gjennomført voldshandlinger etter å ha blitt rekruttert av kriminelle nettverk.

 – Den som bryter loven, skal raskt møtes med en reaksjon som virker. Det aller beste er likevel å forhindre kriminalitet, med all den skade det får for ofrene. Når barn og unge involveres i kriminalitet eller blir offer for vold, rokker det ved deres muligheter for gode, trygge liv. Derfor prioriterer regjeringen arbeidet med å raskt få ned kriminaliteten blant barn og unge, og hindre rekruttering ved å gå etter de kyniske bakmennene og satse på forebygging, sier Aas-Hansen.

Tidlig innsats og tett oppfølging er avgjørende for å forebygge barne- og ungdomskriminalitet. Barn og unge som begår lovbrudd har ofte store og sammensatte utfordringer som krever innsats fra et helhetlig og koordinert hjelpeapparat. De nye midlene skal bidra til dette.

– Én-til-én-oppfølging er ett tiltak som kan vise til lovende erfaringer så langt. Nå øker vi tilskuddet med 9,3 millioner slik at de ti kommunene som har størst utfordringer med barne- og ungdomskriminalitet kan følge opp enda flere barn og unge i risikosonen, sier Vågslid.

  • 45,6 millioner kroner til å gjennomføre lovendringer om bedre beskyttelse av barn på institusjon. Regjeringen har gjennom Prop. 86 L gitt barnevernsinstitusjonene større adgang til å gripe inn i bruk av elektronisk kommunikasjon, som mobiltelefon og internett, og besøk. Terskelen for å forlenge institusjonsopphold når barnet utsetter seg selv for alvorlig fare er også senket, samt at de mest inngripende tiltakene kan tas i bruk over en lengre periode enn før.
  • 20 millioner kroner til å styrke arbeidet med den tverrfaglige modellen for å forebygge vold i nære relasjoner (RISK), inkludert å utvide arbeidet til Agder politidistrikt. Barn og unge som begår eller står i fare for å begå kriminalitet har ofte selv vært utsatt for vold i nære relasjoner, vært vitne til vold eller opplevd andre traumatiske hendelser.
  • 15 millioner kroner til å styrke oppfølgingen av barn i konfliktrådet, med et særlig fokus på barn under 15 år. Å komme tidlig inn og hindre at konflikter eskalerer, kan ha en kriminalitetsforebyggende effekt.
  • 13,4 millioner kroner til økt kapasitet i domstolene og konfliktrådet til arbeidet med hurtigspor for behandling av straffesaker der gjerningspersonen er under 18 år. Lang ventetid fra lovbrudd til reaksjon kan være en stor belastning for både ungdommen, fornærmede og pårørende. Det vil også være en risiko for at ungdommen begår nye lovbrudd.
  • 9,3 millioner kroner til økt tilskudd til én-til-én-oppfølging av barn og unge med høy risiko for kriminalitet. Én-til-én-oppfølging gir individuelt tilpasset oppfølging av det enkelte barn og deres foreldre. Det er tett samarbeid mellom politi, skole, helse- og omsorgstjenester og frivillige aktører. Tilskuddet går til de ti kommunene som har størst utfordringer med barne- og ungdomskriminalitet. Oslo kommune, som startet med tilbudet først, har hatt lovende erfaringer så langt.
  • 8,5 millioner kroner til opprettelse av nytt MST-team. MST er et evidensbasert hjemmebasert behandlingstilbud med gode resultater over flere år. Tilbudet retter seg mot ungdom med alvorlige atferdsvansker, inkludert rus og kriminalitet.
  • 6 millioner kroner til nytt ungdomsteam i kriminalomsorgen, som gir forsterket oppfølging av innsatte mellom 18 og 24 år.
  • 2 millioner kroner i økt bevilgning til forskningsprogrammet om barne- og ungdomskriminalitet. Forskningsprogrammet skal sørge for mer kunnskap om utviklingstrekk og virksomme tiltak for å redusere barne- og ungdomskriminalitet.