Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

Tenke smart sammen

Åpning av HelseCampus Stavanger

Kjære alle sammen!

Tusen takk for invitasjonen til å åpne dette senteret, som blir en viktig arena for testing, innovasjon og simulering. Jeg forstår at dere har hatt et hektisk halvår og er imponert over hva dere har fått til på kort tid!

Regjeringen har hatt innovasjon innen helse- og omsorgstjenester høyt oppe på dagsorden de siste årene.

Mitt utgangspunkt er at innovasjon er én av mange forutsetninger for utviklingen av en bærekraftig helse- og omsorgstjeneste fremover og et konkurransedyktig næringsliv.

Dere har hørt det til det kjedsommelige. Men det er et faktum vi må ta inn over oss: helse- og omsorgstjenestene kommer til å møte store utfordringer de neste tiårene.

  • Vi blir flere eldre, og eldre kommer til å utgjøre en større del av befolkningen. Det er bra, og er et resultat av velferdssamfunnet.
  • Behovet for helse- og omsorgstjenester kommer til å øke.
  • Flere vil trenge hjelp til å leve med kroniske sykdommer og funksjonsnedsettelser.
  • De unge flytter fra utkantkommuner til byene, mens de eldre blir værende på bygda.

Derfor er vi nødt til å bruke ressursene klokere. Fremtiden er preget av at vi må løse flere oppgaver uten at svaret er mer penger.  

Vi vet selvsagt at teknologi aldri kan erstatte menneskelige ressurser.

Det er like fullt en nøkkelfaktor for at vi skal kunne yte tjenester av god kvalitet, også med de utfordringene som vi står overfor.

Og da mener jeg ikke teknologi for teknologiens skyld. Selv om jeg, som andre, blir fascinert av ultramoderne maskiner og smarte apper.

Men det vi må fokusere på fremover, er utvikling av teknologi som springer ut av behovsdrevet innovasjon. Som svarer til behov identifisert av brukere, tjenesten og utviklere i fellesskap.

Vi må også ta inn over oss at teknologi og digitalisering representerer medfører at vi må jobbe på nye måter og utvikle fellesskap. Det synes jeg er den største utfordringen. Vi klarer ikke å ta ut potensialet.

Dette gjør at vi må tenke innovativt om hvordan vi organiserer oss, og hvordan vi samhandler om behandling, utdanning, opplæring og forskning.

Ordet "samhandle" vil jeg gjerne dvele litt ved. Fordi det er så utrolig viktig for at pasienten skal møte en helsetjeneste med god kvalitet!

Det hjelper ikke at den enkelte tjeneste er av førsteklasses kvalitet. Hvis det glipper i overgangene mellom nivåene. Og vi vet at det er i overgangene det glipper.

Her må de ulike aktørene tenke smart – sammen.

Helseklyngen og det senteret dere har fått til her, er et glimrende eksempel på det! Senteret fasiliteter innovasjon ved at dere bringer faggrupper fra ulike hold sammen og de ulike nivåene i tjenesten.

Den fysiske utformingen gjør det mulig å teste ut ulike scenarier i en virkelighetsnær setting, som har stor overføringsverdi.

Det har vist seg at etablering av nettverk og møteplasser som denne, er essensielt for å få til samarbeid og innovasjon på tvers av sektorer og nivåer.

Deltakelse i nettverk og klynger er dessuten viktig for at små og mellomstore bedrifter skal få tilgang til ledende kunnskap og kompetanse.
I april la næringsministeren og jeg frem Helsenæringsmeldingen.

Den var etterspurt, og at mange i ulike deler av sektoren og næringslivet bidro med engasjement og gode innspill underveis i prosessen.

Helsenæringen er viktig fordi den på sitt beste kan gi oss både i pose og sekk: Flere lønnsomme arbeidsplasser, en mer effektiv og bærekraftig helsetjeneste og en realisering av pasientens helsetjeneste hvor pasienten kan bruke sine egne ressurser til å mestre sitt eget liv.

I Norge har vi mange flotte eksempler på produkter og tjenester som har sprunget ut fra at noen har sett et behov i tjenesten og turt å satse. Helse er et nærmest grenseløst marked.

Vi har viktige fortrinn som legger gir oss mulighet til å bygge en konkurransedyktig helsenæring.

De norske helse- og omsorgstjenestene er i verdensklasse, og vi legger inn store investeringer i forskning og utdanning.

I tillegg har vi et effektivt skattesystem, god infrastruktur og politisk stabilitet.

Men vi har til gode å utløse det store potensialet som ligger i norsk helsenæring, selv om vi ser at det er denne næringen som vokser mest i tillegg til de tradisjonelle.

Mange i næringslivet har for eksempel uttrykt at det er vanskelig å inngå samarbeid med helsetjenesten om utvikling av nye løsninger.

Dette er et viktig innspill, som vi må lytte til!

For vi vet at et velfungerende hjemmemarked er essensielt for at norske bedrifter skal lykkes globalt.

Men da må det offentlige helsevesenet bli flinkere til å etterspørre innovative løsninger.

Vi behøver en kulturendring, der samarbeid mellom offentlige og private aktører betraktes som positivt. Her går dere foran med et godt eksempel.

Samtidig er det mye vi kan gjøre på myndighetsnivå for å legge til rette for mer samarbeid. For eksempel er det behov for å avklare roller og ansvar.

På noen områder er det ikke opplagt hvor langt det offentliges ansvar går i å utvikle og sørge for nye løsninger. Dette ser vi særlig på e-helseområdet, der det er viktig med en god dialog fremover for å sikre forutsigbarhet for markedet.

Vi arbeider også på andre måter for å iverksette tiltakene i meldingen. For eksempel ser vi på tilgang til kapital og finansieringsordninger.

Vi har også startet arbeidet med en handlingsplan for kliniske studier. Det vil bli arrangert innspillsmøter utover høsten og våren.
Senere i høst  legger jeg frem den neste nasjonale helse- og sykehusplanen. Det blir en plan om hvordan vi ønsker at helsetjenesten skal utvikle seg, både på kort og lang sikt.

Det overordnede målet for planen er å realisere pasientens helsetjeneste på en bærekraftig måte.

Hovedtemaene er samhandling mellom kommuner og sykehus, teknologi og digitalisering, kompetanse, psykisk helsevern og den prehospitale kjeden.

Skulle nesten tro dere hadde lest utkastet, for mye av det som skjer her i klyngen treffer store deler av tematikken.

Ikke minst det jeg har vært innom: god kvalitet og samhandling gjennom hele pasientforløpet og i overgangen mellom tjenestenivåene. Det har dere gode forutsetninger for å finne gode løsninger på her.

Som en av de nye måtene å yte tjenester på, vil medisinsk avstandsoppfølging få en sentral plass i den nye helse- og sykehusplanen.

Vi har iverksatt en utprøving av medisinsk avstandsoppfølging, som vil skaleres opp etter hvert.

I prosjektet får pasienter med kroniske lidelser oppfølging hjemmefra via nettbrett og mobile sensorer.

Noe av formålet med denne utprøvningen er blant annet å se på hvordan vi kan bruke medisinsk avstandsoppfølging som en mer integrert del av de ordinære tjenestene, også i nye tverrfaglige team.

Avstandsoppfølging skal binde sammen tjenestene og skape helhetlige pasientforløp.

Utprøvningene vil være viktig for videre å utforske gevinster og effekter av å levere tjenester på nye måter.

Jeg vil anta at det også vil bli gode muligheter for å prøve ut ulike velferdsteknologiske løsninger her på senteret. 

Når slik teknologi brukes på riktig måte, kan det bidra til at brukere kan bo lengre hjemme samtidig som de føler seg trygge og opplever økt mestring og livskvalitet. For kommunene betyr det at de kan bruke ressursene på en annen måte.

Velferdsteknologi bidrar også til å avlaste pårørende.

Kommunene har kommet langt når det gjelder utprøving og spredning av velferdsteknologi. Noen i egen regi, men veldig mange gjennom det nasjonale Velferdsteknologiprogrammet.

Gjennom programmet har vi et mål om at alle kommuner innen utgangen av 2020 skal ha tatt i bruk velferdsteknologiske løsninger som en integrert del av omsorgstjenestetilbudet.

Til nå er 320 kommuner med, eller har vært med i programmet. Dette omfatter mer enn 90 prosent av innbyggerne i Norge.

Jeg ønsker dere lykke til med senteret, og krysser fingrene og er sikker på at dere oppfyller de tre s-ene i visjonen om "Samhandling, sikkerhet og simulering"!

Takk for oppmerksomheten!

Til toppen