Enighet mellom Norge og Storbritannia om en avtale i forbindelse med brexit

Norge og Storbritannia er enige om å videreføre rettigheter for norske borgere som bor i Storbritannia og britiske borgere som bor i Norge. Etter brexit vil nordmenn som bor i Storbritannia på det tidspunktet landet går ut av EU, få beholde de rettighetene de har i dag.

Avtalen gjelder hovedsakelig rettigheter som norske og britiske borgere og deres familiemedlemmer har opparbeidet seg som følge av retten til fri bevegelse under EØS-avtalen. Den speiler avtalen mellom EU og Storbritannia på de områdene som er relevante for EØS-avtalen og Norges øvrige avtaler med EU. Efta-landene Island og Liechtenstein, som i likhet med Norge er med i EØS, er også part i avtalen.

Avtalen mellom EØS-landene og Storbritannia bygger på tilsvarende bestemmelser i avtalen mellom EU og Storbritannia og er avhengig av at en slik avtale inngås først. Blir ikke avtalene inngått, vil vi stå overfor et såkalt «no deal»-scenario. Dersom dette skulle bli tilfelle, vil Norge og Storbritannia likevel sørge for at rettighetene til våre to lands borgere sikres. Det ble statsministrene Erna Solberg og Theresa May enige om å få på plass da May var i Oslo tidligere i høst.

- Med denne avtalen vil for eksempel norske og britiske studenter og arbeidstakere som bor i Storbritannia og Norge kunne fortsette som før. Vår ambisjon har hele tiden vært at brexit skal endre på så lite som mulig for nordmenn i Storbritannia og briter i Norge, sier utenriksminister Ine Eriksen Søreide.

Avtalen mellom EØS/Efta-landene og Storbritannia dekker blant annet:

  • Rett til fortsatt opphold, arbeid og etablering.
  • Regler om yrkeskvalifikasjoner.
  • Regler om koordinering av trygdeytelser, inkludert helsetjenester.
  • Utdanningsstøtte.

Den inneholder også bestemmelser om avslutning og utfasing av pågående prosesser tilknyttet varer, tollprosedyrer, beskyttelse av immaterielle rettigheter (som for eksempel patenter og opphavsrett), prosesser om offentlige anskaffelser, samarbeid i politi- og straffesaker, samt informasjonsutveksling om og beskyttelse av personopplysninger som allerede er utvekslet.

– Når Storbritannia forlater EU, forlater de også EØS. Det har derfor vært avgjørende for Norge å få en avtale som sikrer rettigheter for norske borgere i Storbritannia som i dag har rettigheter som følge av EØS. En slik avtale er vi nå enige om. De rundt 20.000 norske borgerne som er bosatt i Storbritannia før landet går ut av EU kan fortsette å bo i Storbritannia etter brexit. Tilsvarende gjelder også for de rundt 15.000 britene som bor i Norge, sier utenriksminister Eriksen Søreide.

- Dette er likevel bare det første viktige steget. Fortsatt står det et arbeid foran oss med å få på plass avtaler for det framtidige forholdet mellom Norge og Storbritannia. Dette trenger vi til erstatning for det vi har gjennom EØS og andre avtaler med EU.

EUs forhandlere og den britiske regjeringen er blitt enige om en avtale for vilkårene for Storbritannias utmelding fra EU. Denne avtalen må godkjennes av det britiske parlamentet og Europaparlamentet før den kan tre i kraft.

I avtalen er det lagt opp til en overgangsperiode som i utgangspunktet skal vare frem til 31. desember 2020, med mulighet for forlengelse. Storbritannia vil behandles som om de fortsatt var med i EU og EUs avtaler med andre land, blant andre EØS, inntil overgangsperioden er over. Avtalen som Norge, Island, Liechtenstein og Storbritannia er enige om, vil derfor i hovedsak gjelde for forhold som oppstår etter at overgangsperioden er over.

- Storbritannia er et av våre aller viktigste samarbeidsland. Det har derfor vært en sentral oppgave for regjeringen å sikre et fortsatt godt samarbeid i fremtiden. Jeg er glad for at den tette dialogen vi har hatt med britene på en rekke nivåer gjennom brexit-prosessen har båret frukter, sier utenriksministeren.

Til toppen