Bankkriseutvalget skal utrede styrket beredskap for innskuddsgarantiordningen
Nyhet | Dato: 02.11.2026 | Finansdepartementet
Et prosjekt som har vurdert uavhengig bankberedskap, anbefaler at beredskapen for innskuddsdata styrkes. Formålet er å bidra til at slike data er tilgjengelige også i en situasjon med alvorlig operasjonell svikt i en bank, for eksempel som følge av cyberangrep. Departementet har i dag bedt bankkriseutvalget (CMDI-utvalget) vurdere forslaget og enkelte andre spørsmål.
Prosjekt om uavhengig bankberedskap
Prosjektet for uavhengig bankberedskap har bestått av deltakere fra finansnæringen og myndighetene, og har utredet ulike løsninger for økt beredskap for scenarioer der for eksempel en banks IKT-systemer eller kundedata er utilgjengelige.
– Den finansielle infrastrukturen i Norge er effektiv og robust, samtidig som beredskapen hele tiden må tilpasses risikobildet. Prosjektet har levert en grundig rapport, som kommer det fremtidige beredskapsarbeidet i sektoren til gode, og som også viser verdien av å ha med kompetansen til finansnæringen på laget, sier statssekretær Trygve Gudmund Harlem Losnedahl (Ap).
Blant løsningene prosjektet har vurdert, er jevnlig rapportering av innskuddsdata til et felles datalager. I rapporten som prosjektgruppen har levert til Finansdepartementet, anbefales det å etablere et felles offentlig datalager med informasjon om kunders innskudd, som knyttes til innskuddsgarantiordningen og driftes av Bankenes sikringsfond.
I rapporten peker prosjektet også på at det kan være behov for å vurdere nærmere om regelverket for håndtering av kriserammede banker i tilstrekkelig grad hensyntar konsekvensene av operasjonell svikt.
Tilleggsoppdrag til bankkriseutvalget
Regjeringen satte i vår ned et offentlig utvalg som innen utløpet av mars 2027 skal utrede behovet for endringer i regelverket om bankkrisehåndtering og innskuddsgaranti, blant annet for å gjennomføre nye EØS-regler (CMDI-regelverket). Utvalget skal også vurdere behovet for endringer i organiseringen og eventuelt finansieringen av myndighets- og forvaltningsoppgaver.
– Nå sender vi et tilleggsoppdrag til bankkriseutvalget om å se på disse spørsmålene og inkludere vurderingene i sin utredning, som vil bli sendt på høring på vanlig måte. Ved at utvalget tar med seg prosjektets vurderinger og anbefaling i sitt arbeid, sikrer vi både en helhetlig regelverksprosess, og at koblingen mellom operasjonelle kriser og finansielle kriseverktøy belyses ytterligere, sier statssekretær Losnedahl.
Nye utvalgsmedlemmer
Finansdepartementet har i tilknytning til utvidelsen av bankkriseutvalgets mandat i dag supplert utvalget med to nye medlemmer. Utvalget vil etter dette ha følgende sammensetning:
- Førsteamanuensis ved Universitetet i Oslo, Birger Vikøren, Oslo (leder)
- Førsteamanuensis ved Universitetet i Bergen, Ingrid Margrethe Halvorsen Barlund, Bergen
- Avdelingsleder i Riksgälden Fredrik Bystedt, Stockholm
- Professor ved Universitetet i Bergen, Malgorzata Agnieszka Cyndecka, Bergen
- Førsteamanuensis ved BI, Sjur Swensen Ellingsæter, Oslo
- Rådgiver i Nordenfjelske Bykreditts Stiftelse, Stig Helberg, Trondheim (nytt medlem fra i dag)
- Fagdirektør i Finansdepartementet, Marie Meling, Oslo (nytt medlem fra i dag)
Bankenes beredskapsløsninger
Prosjektet for uavhengig bankberedskap ble nedsatt som en oppfølging av anbefalinger fra arbeidsgruppen som i 2025 vurderte beredskapen i det digitale betalingssystemet. I tillegg til forslaget om å etablere et datalager for å gi beredskap for innskuddsgarantien, har prosjektet sett nærmere på behovet for å styrke bankenes egne beredskapsløsninger, og hvorvidt det bør etablerers en felles myndighetsløsning for såkalt kort- og kontoadministrasjon.
Prosjektet viser her til at det allerede stilles omfattende krav gjennom lov om digital operasjonell motstandsdyktighet (DORA-loven). Blant annet skal bankene være forberedt på en lang rekke ulike scenarioer og raskt, hensiktsmessig og effektivt reagere og løse alle IKT-relaterte hendelser på en måte som begrenser skadevirkningene og prioriterer gjenoppretting av virksomheten. Finanstilsynet følger opp foretakenes etterlevelse av DORA-regelverket, og kan gi veiledning og pålegg om retting hvis bankenes løsninger ikke er tilstrekkelige for å oppfylle kravene.
Prosjektet har kommet til at en myndighetsløsning for kort- og kontoadministrasjon vil være lite hensiktsmessig, og kompleks og kostbar å etablere og vedlikeholde, og anbefaler derfor at det ikke etableres en slik løsning i Norge. Etter prosjektets vurdering er gode beredskapsløsninger i bankene, slik DORA legger opp til, en mer hensiktsmessig måte å skape trygghet for at kritiske banktjenester kan fungere i alvorlige scenarioer.