Derfor er jeg teknologioptimist

Norge har et godt utgangspunkt for å takle den teknologiske omstillingen. Blant annet bidrar det høye kostnadsnivået til å gjøre teknologiinvesteringer mer lønnsomme.

Ny teknologi gjør at jobber forsvinner. For hundre år siden var det elektrisiteten og forbrenningsmotoren som gjorde at tusenvis av arbeidsplasser ble erstattet av maskiner. Men de samme teknologiene la samtidig grunnlaget for noen fantastiske nye produkter og tjenester. Og det det ble skapt flere nye jobber enn de som gikk tapt. Er det på samme måte med dagens teknologiske revolusjon?

Mange av bestselgerne innen business-bøker er pessimistiske bøker som forteller at denne gangen er det annerledes fordi teknologiene vil fjerne langt flere jobber enn de skaper. At utviklingen går fortere enn før og at det er andre typer jobber som vil forsvinne, ikke bare de fysisk krevende og kjedelige jobbene, men også jobbene som krever mange år på universitet.

Kanskje halvparten av dagens jobber kan bli erstattet av automatisering, kognitiv intelligens og robotteknologi.

Jeg tilhører teknologioptimistene i denne debatten. Ikke fordi det blir enkelt, eller fordi alt vil kunne fortsette som før, men fordi det i denne omstillingen er slik at Norge har et ganske godt utgangspunkt. La meg nevne tre:

For det første er det ikke slik at maskiner skal erstatte mennesker. Vi skal finne bedre måter å jobbe sammen på. Både legen, advokaten og geologen vil få flere og bedre råd enn før fra maskiner som pløyer gjennom enorme mengder data på kort tid, klarer å identifisere nye mønstre, lærer av erfaring og kommer med forslag. Men det vil fortsatt være mye som vil kreve at mennesker bestemmer.

I Norge har vi en kompetent befolkning som liker å ta i bruk nye digitale verktøy. Vi liker flate strukturer i arbeidslivet, at ledelsen ikke detaljstyrer og at innovasjon og utvikling er noe både ledelse, teknologer og fagarbeidere deltar i. Det betyr ikke at omstilling er lett.

Omstilling vil kreve mer kompetanse og det vil være et økende behov for å gi teknologi en sentral plass i flere fagutdannelser og profesjonsutdannelser. Hver og en av oss må oppdatere kompetansen underveis i yrkeslivet.

For det andre er det ikke så dumt å være et høykostland. Nå er det selvsagt mange bransjer som opplever ulempene hver dag, men kostnadsnivået bidrar også til å gjøre teknologiinvesteringer mer lønnsomme enn de ellers ville vært. Dette gir Norge et konkurransefortrinn. Så må vi passe på at ikke kostnadene bli for høye. Vi må skape mer og ikke skatte mer.

Det skrives en del i media for tiden om hvordan bedrifter flagger produksjon hjem igjen til Norge etter å ha prøvd seg i lavkostland. Hjemflagging skjer av to grunner. Lavkostland som lykkes blir høykostland. Når det er kamp om kompetansen øker lønnsnivået. Da er det ikke lenger så attraktivt å flagge ut virksomhet. Den andre er at det som flytter hjem ikke er det samme som flyttet ut, men en robotisert og automatisert produksjonsprosess der verdiskapingen per ansatt er langt høyere enn før. Og fordi roboter i Norge ikke krever høyere lønn enn roboter i andre land, og heller ikke betaler skatt, bidrar teknologiutviklingen til at Norge er blitt et langt mer konkurransedyktig sted å drive næringsliv.

For det tredje er vi ganske gode på omstilling i Norge. I hvert fall langt bedre enn vårt rykte. Vi har en sterk tradisjon for samarbeid mellom partene i arbeidslivet om omstilling. Arbeidstagerorganisasjonene i Norge har ikke strittet mot teknologiendringer. De er opptatt av å ha innflytelse over hvordan endringene skal skje. Det er mulig å nedbemanne når man følger spillereglene. Ikke alle land er like heldige.

Det som blir en stor utfordring fremover er å øke toppledernes digitale kompetanse, både i offentlig og privat sektor. Digitalisering kan ikke lenger overlates til it-avdelinger og fagfolk alene. It må være en sentral del av virksomhetens strategi, og den er det lederne som har ansvaret for. Topplederne må forstå hva teknologi gjør med organisasjonene de leder. De må ha kunnskap om hvorfor fremtiden blir annerledes enn i dag slik at de kan ta de riktige beslutningene nå.

Selv om det er lett å finne grunner til å være både bekymret og pessimistisk bør vi holde fast på at omstilling gir noen fantastiske muligheter til å lage nye produkter, tjenester og jobber. Og at Norge har et svært godt utgangspunkt.