Målet med forskriften er å gjøre det enklere for blant annet banker å identifisere PEP-er, som skal underlegges forsterkede kundetiltak. Tiltaket skal forebygge hvitvasking av penger som stammer fra korrupsjonshandlinger.

I forskriften har Finansdepartementet identifisert de stillingene og funksjonene som i Norge medfører status som PEP. Prosessen har bygget på innspill fra samtlige departementer og en offentlig høring, som ble gjennomført i 2025. Listen omfatter stillinger og funksjoner tilknyttet offentlige institusjoner og etater, samt en avgrensning av statlige foretak og internasjonale organisasjoner i Norge hvis ledelse skal anses som PEP.  

Etter gjeldende hvitvaskingsdirektiv skal alle EØS-land utarbeide slike lister, og målet er å gjøre det enklere å identifisere PEP-er og skape mer klarhet og forutsigbarhet – både for de som omfattes av reglene, inkludert PEP-ers nære familiemedlemmer og kjente medarbeidere, og for de rapporteringspliktige etter hvitvaskingsregelverket. Rapporteringspliktige er foretak og personer som er underlagt hvitvaskingsregelverket. Dette inkluderer blant andre banker, andre tilbydere av finansielle tjenester og utvalgte ikke-finansielle tjenestetilbydere (for eksempel advokater og eiendomsmeglere).

Forskriften bestemmer for øvrig at rapporteringspliktige etter hvitvaskingsloven i Norge skal kunne legge til grunn tilsvarende lister over stillinger og funksjoner som gir PEP-status utarbeidet av andre land i EØS. Også dette bidrar til mer forutsigbare rammer for identifisering av PEP-er.

Forskriften trer i kraft straks, og PEP-listen skal legges til grunn for etterlevelsen av hvitvaskingsloven senest 1. januar 2027. Personer som innehar stillinger eller funksjoner i Norge som ikke lenger anses som PEP, men som tidligere er blitt ansett som det, kan straks anses ikke lenger å være PEP.

Bakgrunn

En PEP er en person som har, eller har hatt, et viktig offentlig verv. Dette kan for eksempel være nærmere definerte politikere, dommere eller ledere i statlige selskaper. Definisjonen er nærmere beskrevet i hvitvaskingsloven. Listen omfatter stillinger og funksjoner tilknyttet regjeringen, Stortinget og politiske partier, domstolene (Høyesterett og Arbeidsretten) og høytstående stillinger i Forsvaret, embetsverket og særskilte institusjoner (Riksrevisjonen og Norges Bank). Videre er det identifisert en rekke statlige etater der ledelsen skal anses som PEP, basert på en vurdering av typen beslutninger disse etatene kan fatte. Listen innebærer videre en konkret avgrensning av norske statlige foretak og internasjonale organisasjoner der ledelsen skal anses som PEP.

PEP-er skal underlegges forsterkede kundetiltak etter hvitvaskingsregelverket. Dette inkluderer særlig å påse at det innhentes godkjenning fra overordnet før etablering eller opprettelse av kundeforhold og gjennomføre tilstrekkelige tiltak for å fastslå formuens og midlenes opprinnelse. Slike tiltak skal gjennomføres så lenge en person innehar stillingen eller funksjonen som medfører status som PEP, og minst ett år etter at personen avsluttet stillingen eller vervet. Det er også plikt til å gjennomføre forsterket løpende oppfølging av kundeforhold når kunden eller reelle rettighetshavere er PEP. Rapporteringspliktige er forventet å ha en risikobasert tilnærming til etterlevelsen av regelverket.

De kravene som stilles vedrørende PEP-er, er av forebyggende karakter, og de skal ikke stigmatisere politisk eksponerte personer. Å nekte å inngå kundeforhold med en person utelukkende som følge av identifisering av personen som PEP, er i strid med regelverket, se Prop. 40 L (2017–2018) punkt 5.6.6. Regelverkets utgangspunkt er at eventuell økt risiko skal identifiseres og håndteres.

Et utkast til liste var på høring fra september til november 2025. Som følge av høringen er det gjort enkelte endringer i forskriften, for å bidra til at regelverket er treffsikkert og relevant. Blant annet er spørsmålet om midlertidige stillinger løst generelt, og i forskriften avklares det at det er når konstituering, vikariat eller lignende er på for en periode på minst 12 måneder at en person får status som PEP. Hvilke foretak som skal anses som «statlig foretak», avgrenses til seks navngitte foretak.

EUs nye antihvitvaskingsregelverk, som skal gjelde i EU fra juli 2027, medfører endringer i definisjonen av PEP, og det vil i den forbindelse være behov for å vurdere listen på nytt.