Drosjeutvalget har levert siste delutredning: Samferdselsministeren vil sette seg inn i utvalgets anbefalinger

Samferdselsminister Jon-Ivar Nygård mottok andre del av Drosjeutvalgets utredning av utvalgets leder Hans Petter Graver. Foto: Kristin Bentdal Larsen, Samferdselsdepartementet

– Det er viktig at vi har ordnede forhold i drosjenæringen. Drosjenæringen er en viktig del av det samlede transporttilbudet, men har i de siste årene dessverre blitt mer uoversiktlig. Regjeringen vil håndtere utfordringer i drosjenæringen og legge bedre til rette for kundene, sier samferdselsminister Jon-Ivar Nygård.

Drosjeutvalget ble opprettet av regjeringen våren 2022, og er bredt sammensatt av representanter fra næringen, arbeidsgiverorganisasjonene, arbeidstagerorganisasjonene, eksperter og akademia. Utvalget ble opprettet for helhetlig å vurdere hvordan drosjereguleringen kan ivareta viktige samfunnshensyn og for å få mer kunnskap om hvordan utfordringene i drosjenæringen kan håndteres.

30. juni i fjor mottok samferdselsminister Jon-Ivar Nygård første del av Drosjeutvalgets utredning fra utvalgsleder Hans Petter Graver. I dag overleverte Graver den andre og siste delen av utredningen til samferdselsministeren der de har sett på fem ulike tema: tilbud i markedet, arbeidsforhold i næringen, taksameter eller kontrollutrustning, kontroll og tilsyn, og utdyping av sentralens plikter.

– Denne utredningen supplerer forslagene som utvalget kom med i den første delutredningen og skal være med på å gi et helhetlig drosjeregelverk som bidrar til et godt arbeidsliv, et tilfredsstillende drosjetilbud, hvit økonomi, sikkerhet og etterlevelse av regelverket, sier Nygård.

I første delutredning foreslo utvalget blant annet å innføre sentraltilknytningsplikt for løyvehavere og begrenset driveplikt for sentralene. Det ble da varslet at utvalget skulle gå grundigere inn i vurderingen av blant annet driveplikt og antallsregulering, arbeidsforhold i næringen, og tilsyn og kontroll med regelverket.

– Nå følger vi opp arbeidet og forslagene som vi kom med i fjor sommer. Blant annet foreslår vi å innføre internkontrollplikt for sentralene, noe vi mener skal bidra til bedre etterlevelse av lover og forskrifter. Vi foreslår også at partene i næringen, sammen med KS og de store innkjøperne, skal starte en prosess med mål om å bedre arbeidsvilkårene og arbeidsmiljøet, i tillegg til å se på forhold som allmenngjøring av lønn, seriøsitetsmodeller og anbudskrav, sier utvalgsleder Hans Petter Graver.

– Vi er opptatt av hvit økonomi i næringen og at drosjeturen skal være trygg for både passasjerer og sjåfører. I tillegg er det viktig at lover og forskrifter etterleves og at drosjenæringen har ryddige arbeidsforhold. Utvalget mener at særlig sentraltilknytningsplikten sammen med internkontrollplikten kan bidra til dette, sier samferdselsministeren.

Drosjeutvalget foreslår følgende endringer i denne utredningen: Videreføre gjeldende system som gir fylkeskommunen hjemmel til å tildele eneretter der det er nødvendig for å sikre drosjetilbudet, med enkelte tilpasninger. Tydeliggjøre fylkeskommunens ansvar for å vurdere drosjetilbudet i enkeltturmarkedet, og at vurderingen skal gjøres ut fra transporttilbudet som helhet. Berørte departement bør ta initiativ til å utrede fordeler og ulemper ved samordning av offentlig betalt transport, og til at det blir gjort en utredning av behovet for økt overføring av midler til fylkeskommunene. Internkontrollplikt som innebærer at bedriftene selv må presisere lovgivningens krav og fastlegge rutiner og prosedyrer som sikrer at kravene blir oppfylt som ledd i virksomheten. Løyvehavere kan kun være tilknyttet én sentral, men kan være tilknyttet flere formidlere. Gå videre med forslaget om å stille funksjonsnøytrale krav til kontrollutrustning i drosjen, som kan åpne for andre teknologiske løsninger enn taksameter. At partene i næringen, sammen med KS og de store innkjøperne setter seg sammen for å starte en prosess med formål å bedre arbeidsvilkårene og arbeidsmiljøet, og særlig se på forhold som blant annet allmenngjøring av lønn, seriøsitetsmodeller og anbudskrav.

Tidligere har Drosjeutvalget foreslått følgende endringer i regelverket: Alle drosjeløyvehavere skal være tilknyttet en drosjesentral. Drosjeløyvehavere skal sikre at betaling for all løyvepliktig transport registreres i taksameter hos en sentral som løyvehaver er tilknyttet. Drosjeløyvehavere skal rapportere opplysninger til sentralen som sentralen trenger for å ivareta sine plikter. Drosjesentraler må ha løyve. Løyve tildeles søkere som oppfyller objektive krav til etablering, vandel og økonomisk evne. Sentralen skal ha en daglig leder. Drosjesentralene skal samle inn opplysninger om blant annet inntjening, posisjonsdata og tilgjengelig drosjetilbud, og sende opplysningene til relevante myndigheter, herunder til skattemyndighetene. Sentralene skal ha en klageordning og sikre at en tilstrekkelig del av drosjene som er tilknyttet sentralen er tilpasset personer med nedsatt funksjonsevne. Løyvemyndigheten kan pålegge retting om sentralene ikke oppfyller de pålagte pliktene. Rammene for løyveplikt justeres, slik at det ikke lenger vil være løyveplikt for ikke-kommersiell virksomhet.

Utredningen sendes på høring i dag, 5. juli, med frist for innspill 4. oktober 2024.

Les hele utredningen: En bedre regulert drosjenæring - Delutredning II fra Drosjeutvalget