Pressemeldinger

Samferdselsministeren mottok første del av Drosjeutvalgets utredning

— Vi skal ha ordnede forhold i drosjenæringen. Det skal være en næring med ryddige arbeidsforhold, godt forbrukervern og hvit økonomi. Det skal være en næring hvor alle aktører følger reglene, og transporten skal oppleves som trygg for både kunder og sjåfører. Jeg er glad for at vi nå mottar denne første delen av Drosjeutvalgets utredning, sier samferdselsminister Jon-Ivar Nygård.

drosjeutvalget.JPG
Samferdselsminister Jon-Ivar Nygård mottok første del av Drosjeutvalgets utredning av utvalgets leder Hans Petter Graver. Foto: Frøydis Tornøe, Samferdselsdepartementet

Drosjeutvalget ble opprettet av regjeringen våren 2022, og er bredt sammensatt av representanter fra næringen, arbeidstagerorganisasjonene, eksperter og akademia. Fredag mottok samferdselsminister Jon-Ivar Nygård første del av Drosjeutvalgets utredning. Utredningen ble overlevert statsråden av utvalgsleder Hans Petter Graver.

— Utvalget har fått i oppdrag å vurdere hvordan Stortingets anmodning til regjeringen om å gjeninnføre sentraltilknytningsplikt, driveplikt og antallsregulering kan følges opp. I denne første delutredningen foreslår vi å innføre sentraltilknytningsplikt for løyvehavere. I tillegg foreslår vi at sentralene får en begrenset driveplikt. Generell driveplikt og antallsregulering vil vi komme tilbake til i del 2 av utvalgets innstilling. Utvalgets forslag i denne omgang vil ikke løse alle problemene og behovene i drosjemarkedet, men vil ta oss et godt stykke på vei og løse noen viktige utfordringer som næringen og myndighetene i dag står overfor, sier Hans Petter Graver.

Tilknytning til drosjesentral og løyveplikt

I utredningen som ble overlevert fredag foreslår utvalget følgende endringer i regelverket for drosjer:

  • Alle drosjeløyvehavere skal være tilknyttet en drosjesentral.
  • Drosjeløyvehavere skal sikre at betaling for all løyvepliktig transport registreres i taksameter hos en sentral som løyvehaver er tilknyttet.
  • Drosjeløyvehavere skal rapportere opplysninger til sentralen som sentralen trenger for å ivareta sine plikter.
  • Drosjesentraler må ha løyve. Løyvet tildeles søkere som oppfyller objektive krav til etablering, vandel og økonomisk evne. Sentralen skal ha en daglig leder.
  • Drosjesentralene skal samle inn opplysninger om blant annet inntjening, posisjonsdata og tilgjengelig drosjetilbud, og sende opplysningene til relevante myndigheter, herunder til skattemyndighetene.
  • Sentralene skal også sørge for at løyvehavere overholder relevant regelverk, og sikre at en tilstrekkelig del av drosjene som er tilknyttet sentralen er tilpasset personer med nedsatt funksjonsevne.
  • Løyvemyndigheten kan pålegge retting om sentralene ikke oppfyller de pålagte pliktene.
  • Rammene for løyveplikt justeres, slik at det ikke lenger vil være løyveplikt for ikke-kommersiell virksomhet.

– Drosjenæringen er en viktig del av det samlede transporttilbudet, og er særlig viktig for personer som av ulike grunner ikke kan benytte ordinær kollektivtransport. Nå sender vi denne utredningen på høring, og vil deretter gå igjennom denne og høringssvarene nøye. Målet er at vi så snart som mulig vil kunne foreta de nødvendige regelendringene som må til for å sikre en god og trygg drosjenæring for alle, sier Nygård.

Etter sommeren vil Drosjeutvalget jobbe videre med å følge opp sitt mandat. Utvalget vil da gå grundigere inn i vurderingen av blant annet driveplikt og antallsregulering, arbeidsforhold i næringen og tilsyn og kontroll med regelverket.

 

Les mer: Første delutredning fra Drosjeutvalget -  NOU 2023:22 På vei mot en bedre regulert drosjenæring