Historisk arkiv

Ekspertgruppe gir råd om hvordan skolene kan løfte kvaliteten på opplæringen

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Solberg

Utgiver: Kunnskapsdepartementet

Skoler som systematisk vurderer egen praksis og bruker det aktivt til å utvikle kvaliteten, lykkes best med å løfte elevenes resultater. Det kommer frem i sluttrapporten som Ekspertgruppen for skolebidrag overleverte i dag.

– Alle elever skal lære mest mulig, uavhengig av hva slags forutsetninger de har med seg hjemmefra. Derfor er det bra at vi får vite hva skolene som greier å løfte elevene gjør riktig. Skoler og kommuner bør jobbe systematisk med å heve kvaliteten på opplæringen, og rådene fra ekspertgruppen er nyttige i dette arbeidet, sier kunnskaps- og integreringsminister Guri Melby (V).

Om ekspertgruppens arbeid

Rapporten En skole for vår tid - Sluttrapport ekspertgruppe for skolebidrag beskriver hva som kjennetegner de som lykkes med å løfte elevene, og hva som skal til for at skoler med lavt skolebidrag kan heve kvaliteten.  Skolebidrag er hvor mye skolene bidrar til elevenes resultater, når en tar hensyn til utdanningsnivået til foreldrene, foreldrenes inntekt, innvandrerbakgrunn og elevenes tidligere resultater. Skolebidragsindikatorene viser at det varierer hvor mye skolene bidrar til å løfte elevene, men tallene gir ikke svar på hvorfor noen skoler lykkes mer enn andre.

Skolene som lykkes har satt kvalitetsvurdering i system

Kommuner og skoler som lykkes med å løfte kvaliteten på opplæringen har gjort noen klare prioriteringer, og har satt skolebasert vurdering i system. Det vil si at de vurderer og utvikler skolens praksis som en del av daglig drift, og bruker dette til å forbedre elevenes opplæring. Lærere og ledelse har en undersøkende og utforskende tilnærming, og bruker kunnskapen de får i kvalitetsutviklingsarbeidet. De involverer også elevene i stor grad.

Godt arbeid med kvalitetsutvikling forutsetter høy skolefaglig kompetanse og medvirkning.

– Skoler med høyt bidrag til elevenes læring praktiserer medvirkning på alle nivåer: skoleeierne samarbeider med skoleledelsen, skolelederne samarbeider med lærerne, lærerne samarbeider med elevene, og elevene opplever en høy grad av medvirkning. På disse skolene er ingen overlatt til seg selv, sier utvalgsleder og professor Sølvi Lillejord.

– Rapporten blir et viktig grunnlag for gjennomgangen av kvalitetsvurderingssystemet som vi er i gang med sammen med organisasjonene i skolen. Jeg er opptatt av at både lærere og elever må få spille en sentral rolle i vurdering og utvikling av kvaliteten i opplæringen. Derfor er jeg glad for at ekspertgruppen så tydelig peker på god dialog og bred involvering som en forutsetning for kvalitetsutviklingsarbeid i skolen, sier Melby.

Ekspertgruppen konkluderer også med at hvis alle kommunene hadde fulgt opp og støttet skolenes arbeid med skolebasert vurdering, hadde flere skoler klart å løfte kvaliteten på opplæringen. Nasjonale myndigheter må tydeliggjøre mål og hensikt med kvalitetsvurdering, og kommunisere dette til alle nivåer i utdanningssektoren.

Ekspertgruppen foreslår at følgende tiltak iverksettes

  • Utarbeide en omforent tolkning av § 13-3e i Opplæringsloven som tydeliggjør hva skolebasert vurdering innebærer og kan legges til grunn for arbeid med kvalitetsutvikling i skolen
  • Utvikling av nasjonale rammer for skolefaglig kompetanse
  • Oppdrag til Statsforvalteren om å samordne regional veiledningskompetanse
  • Videreutvikling av Oppfølgingsordningen
  • Lærende og veiledningsorienterte tilsyn på § 13-3e
  • Sanksjoner for skoleeiere som ikke tar sitt ansvar for kvalitetsutvikling i skolen (jfr ROBEK-liste)

Det er noe uenighet i ekspertgruppa om utredningen og forslagene til tiltak.

– Kvalitetsutvikling i skolen er et kontinuerlig arbeid, og det er viktig med debatt og diskusjoner om dette. Jeg vil derfor sende rapporten på en bred høring slik at vi får innspill fra hele skole-Norge, sier Melby.