Utsetter ikrafttredelse av to kapitler i e-loven

Etterretningstjenesteloven trer i kraft 1. januar 2021 som planlagt, med unntak av kapittel 7 og 8 som handler om tilrettelagt innhenting.

Regjeringen vil forsikre seg om at reguleringen av tilrettelagt innhenting i loven er utformet i tråd med Norges folkerettslige forpliktelser, og gjør nå en grundig analyse av EU-domstolens tolkningsavgjørelser som ble avsagt 6. oktober 2020. Denne analysen vil vise om det må gjøres justeringer i kapitlene før de trer i kraft.

- Vi er i gang med å analysere avgjørelsene for å se i hvilken utstrekning de har betydning for den norske etterretningstjenesteloven. Avgjørelsene i EU-domstolen knytter seg til britisk, fransk og belgisk lovgivning, som på flere punkter skiller seg fra den norske etterretningstjenesteloven. Den norske åpner ikke for generell og udifferensiert innsamling av kommunikasjonsdata, sier forsvarsminister Frank Bakke-Jensen.

Det foreligger en alvorlig og vedvarende trussel i det digitale rom som Norge som nasjon må kunne beskytte seg mot. Derfor la regjeringen i vår frem forslag til ny lov for Etterretningstjenesten, som ble vedtatt av Stortinget i juni. Loven legger til rette for å styrke Norges selvstendige etterretningsevne og sette E-tjenesten i stand til å følge den teknologiske utviklingen. Formålet med loven er å bidra til å trygge Norges suverenitet, territorielle integritet, demokratiske styreform og andre nasjonale sikkerhetsinteresser.

Stortinget informeres om den utsatte ikrafttredelsen gjennom Prop. 1 S Tillegg 1 (2020–2021).

Investeringer
Kapittel 7 og 8 i loven omhandler innføring av tilrettelagt innhenting, som blant annet går ut på innsamling av metadata i bulk for å kunne gjøre målrettede søk i slike data. Søk i metadatalageret må godkjennes av domstolen. Investeringsprosjektet for tilrettelagt innhenting er fremmet i Prop. 1 S for 2021 med planlagt gjennomføring i perioden 2021-2025.

Prosjektaktivitetene som er planlagt for 2021 vil ha verdi for Etterretningstjenesten også dersom prosjektet må justeres. All aktivitet som gjennomføres i 2021 vil altså ta høyde for at enkelte rettslige spørsmål ikke er avklart, og at kapittel 7 og 8 i etterretningstjenesteloven ikke trer i kraft 1. januar 2021. 

Det var uansett ikke planlagt å sette i gang med tilrettelagt innhenting fra nyttår. Det er mange brikker som skal på plass først, slik som domstolskontrollen og EOS-utvalgets løpende kontroll. I tillegg vil det ta tid å utvikle de tekniske løsningene.

Bakgrunn:
Domstolens avgjørelser C-623/17 Privacy International, og de forente sakene C-511/18, La Quadrature du Net and Others, C-512/18, French Data Network and Others, og C-520/18, Ordre des barreaux francophones et germanophone and Others er ikke direkte bindende for Norge, men gjelder henholdsvis britisk, fransk og belgisk rett. Avgjørelsene omhandler tolkingen av EUs kommunikasjonsverndirektiv (direktiv 2002/58/EF) som er innlemmet i EØS-avtalen. Avgjørelsene må analyseres grundig for å se i hvilken utstrekning de har betydning for den norske lovgivningen.

Det avventes også to forestående storkammeravgjørelser fra Den europeiske menneskerettsdomstol (EMD) i sakene Big Brother Watch mfl. mot UK og Centrum for rättvisa mot Sverige.

Dersom analysen viser at det er behov for justeringer i det norske lovverket, vil regjeringen komme tilbake til Stortinget på egnet måte. Dette varslet Forsvarsdepartementet om i lovproposisjonen om ny etterretningstjenestelov som ble lagt frem for Stortinget i april.

E-loven
Etterretningstjenesteloven trer i kraft 1. januar 2021 som planlagt, med unntak av kapittel 7 og 8 som handler om tilrettelagt innhenting. Foto: FD