Vi lever i en urolig tid, der nasjonalistiske og autoritære krefter vokser og rettsstaten er under press i mange land. 

I dag på den europeiske menneskerettkonvensjonens (EMKs) 75-årsdag, er et felleseuropeisk vern om grunnleggende rettigheter viktigere enn på lenge.

Europarådet og EMK sprang ut av en annen urolig tid i Europa, i ruinene av andre verdenskrig. Autoritære ideologier hadde blitt institusjonalisert. Europeiske stater rangerte noen mennesker over andre, med enorm lidelse som konsekvens.

Konvensjonen skulle bidra til det motsatte. Den bygger på en idé om at menneskerettigheter er en grunnleggende forutsetning for rettferdighet og fred i verden. De gjelder alle, er universelle, og ingen stat skal velge og vrake i hvilke rettigheter de respekterer.

Gjennom konvensjonen skal de europeiske statene samles, og menneskerettighetene skal sikres i effektive demokratier, med respekt for rettsstatens prinsipper.

Vi ser det virker. Siden EMK ble vedtatt 4. november 1950, har det vært den menneskerettslige avtalen som har betydd mest for rettsutviklingen i Europa og Norge.

I løpet av EMKs 75 år lange historie har vi vært vitne til et Europa i stadig endring. Og gjennom skiftende tider har konvensjonen blitt tilpasset nye forhold. Flere rettigheter har blitt lagt til, samtidig som nye tolkninger av rettighetene bidrar til å holde konvensjonen relevant selv om verden er i endring.

Eksempelvis slo domstolen nylig fast at Russland har begått systematiske menneskerettighetskrenkelser mot den ukrainske befolkningen siden 2014. Dommen er symbolsk viktig, og illustrerer betydningen av EMKs rettighetsvern også i dagens dystre sikkerhetspolitiske situasjon.

For selv om rettighetene er universelle, er ikke alle stater lojale til dens mål og virkemidler. Den etterleves ikke på automatikk, men ved at statene respekterer de felles reglene vi er enige om – for menneskers grunnleggende rettigheter og friheter.

Norge er tjent med en verden styrt av regler, og vi som bor her er tjent med en felles, internasjonal forståelse for hva de reglene innebærer av forpliktelser. Derfor fortsetter vi å støtte opp om domstolens arbeid og etterlever EMDs dommer – også dommer vi kan være uenig i.

Konvensjonen har gjennomlevd endringer, men dens kjerne er lik: Menneskerettighetene, demokratiet og rettsstaten er grunnleggende forutsetninger for fred i Europa.