Vi sier ofte at en god barndom varer hele livet.

Dere lærere er en stor og viktig del av en god barndom.

For det dere gir barna våre -

de minste i barnehagen

de mellomste på barneskolen

de største på ungdomsskolen

- varer hele livet. 

Dere får de minste til å føle seg trygge, slippe taket i mammas hånd og pappas buksebein og finne sin plass i felleskapet i barnehagen.

Dere får de mellomste til å sette sammen bokstavene, legge sammen tallene og knekke kodene som gjør det mulig å lære hele livet.

Dere får de største til å forstå fagene, komme seg gjennom dagene og finne sin vei gjennom tåka av hormoner som ligger tung og tett over tenårene.

Norske arbeidstakere er tilfredse med jobben sin sammenlignet med arbeidstakere i andre europeiske land.

De har mulighet til å påvirke sine egne arbeidsoppgaver.

De får anerkjennelse og utviklingsmuligheter.

Men på samme tid rapporterer mange om et belastende psykososialt arbeidsmiljø.

De rapporterer om tidspress og stress.

Om uklare krav og uklare forventninger.

Om høye emosjonelle krav og store belastninger.

De rapporterer om trakassering, trusler og vold.

Dette gjelder dem som jobber med mennesker.

Det gjelder dere som er lærere.

Det vet jo du som er barnehagelærer:

Som skal trøste den nye gutten som gråter når mamma går, skaffe vikar for kollegaen som er syk, svare pappaen som har sendt tre tekstmeldinger før klokka ni - og som så gjerne skulle hatt mer tid til den tause, lille jenta som alltid stikker seg bort.

Det vet jo du som er barneskolelærer:

Som skal stoppe eleven som slår, stagge eleven som ikke greier å sitte stille, snakke med mammaen som er usikker på hvordan hun skal følge opp ungen sin - og som så gjerne skulle hatt mer tid til dem som alltid sitter stille og aldri slår.

Det vet jo du som er ungdomsskolelærer: 

Som skal følge opp eleven som er i ferd med å gi opp, følge ut eleven som truer og trakasserer, snakke med foreldrene som alltid klager og aldri blir fornøyd - og som så gjerne skulle hatt mer tid til dem som aldri truer eller trakasserer.  

Arbeidsmiljølovgivningen har detaljerte bestemmelser om det fysiske arbeidsmiljøet.

Den er mindre detaljert og mer overordnet når det handler om det psykososiale arbeidsmiljøet.

Men å stadig bli dratt mellom oppgaver som haster kan være like belastende som tunge løft.

Å møte mennesker som er fortvilte eller sinte kan være like helseskadelig som å håndtere skadelige stoffer.

Å bli utsatt for psykiske belastninger kan være like skadelig som å bli utsatt for fysiske belastninger.

Arbeidstilsynet har gjennomført en rekke tilsyn og avdekket en rekke avvik når det kommer til psykososialt arbeidsmiljø på arbeidsplassene.

De viser at mange arbeidsplasser ikke vet hvordan de bør jobbe med slike utfordringer.

De viser at mange har liten kjennskap til regelverket på området.

Derfor endrer vi arbeidsmiljøloven. 

Vi gjør det tydeligere hva et psykososialt arbeidsmiljø innebærer.

Fra 1. januar neste år kommer loven til å slå fast at arbeidet skal organiseres, planlegges og gjennomføres slik at de psykososiale arbeidsmiljøfaktorene er fullt forsvarlige ut fra hensynet til arbeidstakernes helse, sikkerhet og velferd.

Blant de psykososiale arbeidsmiljøfaktorene er:

  • Uklare eller motstridende krav og forventninger i arbeidet.
  • Emosjonelle krav og belastninger i arbeid med mennesker.
  • Arbeidsmengde og tidspress som innebærer ubalanse mellom arbeidet som skal utføres og den tiden som er til rådighet.
  • Støtte og hjelp i arbeidet.

Den nye loven vil - sammen med nye forskriftsbestemmelser som er under arbeid - gjøre det tydeligere for arbeidsplassene hva de skal jobbe med og hvordan de skal jobbe.

Det nye regelverket vil gjøre det enklere for Arbeidstilsynet å følge opp og veilede arbeidsplassene.

Tilsynet har allerede laget materiell som skal brukes i dette arbeidet.

Det vil også bli laget veiledninger til det nye regelverket - i tett samarbeid med partene i arbeidslivet.

Vi tror at denne kombinasjonen av veiledning, opplæring og tydeliggjøring av lovverket vil gi resultater.

Avtalen om et inkluderende arbeidsliv inneholder også en rekke grep for å bygge et godt arbeidsmiljø og forebygge sykefravær - blant dem bransjeprogrammene.

Bransjeprogrammet for barnehager har vist gode resultater der det har blitt tatt i bruk.

Ved årsskiftet kommer et nytt bransjeprogram innen undervisning som jeg håper også vil gi resultater.

Det er arbeidsgiverne som har ansvaret for et godt psykososialt arbeidsmiljø.

Men det er veldig viktig at dere som er arbeidstakere - dere som er verneombud og tillitsvalgte - engasjerer dere.  

For det er dere som vet aller best hvor utfordringene er - og hvor løsningene finnes.

Lovendringen er ingen vidunderkur.

Den er starten på en langvarig innsats.

Det er ikke mulig å fjerne alle utfordringer, alt press og alt stress.

Men vi kan gjøre den krevende jobben mindre krevende.

Slik at det blir færre motstridende krav og forventninger.

Slik at de emosjonelle belastningene blir lettere å håndtere.

Slik at vold og trusler blir fulgt opp og forebygget.

Slik at dere får støtte og hjelp.

Og kjære venner:

Slik at dere får brukt kompetansen deres til det aller viktigste:

Få de minste til å føle seg trygge, slippe taket i mammas hånd og pappas buksebein og finne sin plass i felleskapet i barnehagen.

Få de mellomste til å sette sammen bokstavene, legge sammen tallene og knekke kodene som setter dem i stand til å lære hele livet.

Få de største til å forstå fagene, komme seg gjennom dagene og finne sin vei gjennom tåka av hormoner som ligger tung og tett over tenårene.

Skal barna våre ha det trygt i barnehagen og på skolen,

må barnehagene og skolene være trygge for dere som jobber der.

Skal vi gi barna våre en god barndom,

må vi gi lærerne våre gode arbeidsplasser.