– Vi skal tenke stort om de minste. Derfor varsler vi nå at vi vil legge om skolehverdagen for de yngste elevene.Elevene må først og fremst lære å lese, skrive og regne, samtidig som de får være aktive og bli trygge på læreren sin, sier statsminister Jonas Gahr Støre.

Over tid har det vært en negativ utvikling i skolen med svakere læringsresultater. I regjeringens plan for Norge er det en klar ambisjon om å snu skoleresultatene – og styrke elevenes ferdigheter i lesing, skriving og regning. Evalueringen av seksårsreformen peker på at leken – og særlig den frie leken – har fått mindre plass i skolen. Norsk forskning viser også at barns aktivitetsnivå faller kraftig og stillesittingen øker når de starter på skolen.

Mer av det viktigste – på barnas premisser

Kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun gir nå Utdanningsdirektoratet i oppdrag å tydeliggjøre hvordan skoledagen konkret skal legges om for de yngste for å ivareta regjeringens mål - en skolehverdag som i større grad fremmer læring, motivasjon, trivsel og utvikling av sosioemosjonelle ferdigheter – tilpasset det vi vet om barns behov og utvikling.

Hun er åpen for å se på både færre timer og færre fag, men at det er avgjørende å inkludere fagfolk i skolen i dette arbeidet.

– Flere timer er ikke svaret på utfordringene. Vi må organisere skolehverdagen slik at barna får en tryggere og bedre overgang fra barnehage til skole. Når barna får leke og være i bevegelse, trives de bedre, skolemiljøet blir bedre – og det gir bedre læring, sier Nordtun.

Kunnskapsministeren har bedt Utdanningsdirektortatet jobbe med:

  • Hvordan redusere klassestørrelsene og sikre tettere oppfølging av elevene i lesing, skriving og regning? Det innebærer å vurdere å omprioritere eller redusere timeantallet for elevene.
  • Hva slags faginnhold skal prioriteres på 1. og 2. trinn?
  • Skal vi gå bort fra den tradisjonelle fag- og timefordelingen og heller ha en inndeling i bredere og mer overordnede fagområder?
  • Hvordan sikre en bedre overgang fra barnehage til skole?
  • Hvordan gjøre det tydeligere at opplæringen skal legge vekt på grunnleggende ferdigheter i lesing, skriving og regning?

Mer lek, mer bevegelse – bedre læring

Forskning viser at mer lek og bevegelse i skolen kan gi bedre trivsel, bedre skolemiljø og bedre faglige resultater dersom det gjennomføres på en god måte. Lek og aktivitet er svært viktig for barns trivsel og bidrar til at de utvikler språklige, kognitive, motoriske, emosjonelle og sosiale ferdigheter. Det er i tillegg godt dokumentert fra Verdens helseorganisasjon at regelmessig fysisk aktivitet fører til bedre læring og fremmer sosiale ferdigheter.

Regjeringen ønsker en mer helhetlig skoledag der læring, lek, fysisk aktivitet og sosial utvikling ses i sammenheng.

– Vårt mål er en skole som ser hele barnet. En skole som kombinerer tydelige ambisjoner for grunnleggende ferdigheter med mer lek, mer bevegelse og mer trygghet. Det er slik vi legger grunnlaget for både læring og livsmestring, sier Nordtun.

Regjeringen satte høsten 2024 ned fellesskoleutvalget for å utrede hvilken rolle fellesskolen skal ha i framtidens samfunn. Utvalget skal levere sin utredning i august 2026. Mandatet deres omfatter blant annet skolens innhold, omfang og organisering. Vurderingene fra utvalget vil være viktige når regjeringen endelig beslutter hvordan skolehverdagen for de yngste elevene organiseres. Målet er at høringen av forslag til endringer skal gjennomføres samtidig som og sees i sammenheng med høring av fellesskoleutvalgets utredning.

Skjermer de yngste barna fra skjermen

Fra 1. august skal skolene også være særskilt varsomme med bruk av skjerm for alle 1. – 4. klassinger.

– Vi skal være handlekraftige i norsk skole og gjøre det som trengs for ungene våre. Derfor må vi trekke i bremsen for de minste barna.  De skal ha ro til å konsentrere seg om de ferdighetene som er grunnlaget for all annen læring – lesing, skriving og regning, sier Nordtun.

Vurderer de grunnleggende ferdighetene

Utdanningsdirektoratet har også fått i oppdrag å vurdere om digitale ferdigheter fortsatt skal være en av de fem grunnleggende ferdighetene sammen med lesing, skriving, regning og muntlige ferdigheter.

– Elevene skal fremdeles utvikle digital kompetanse. Men vi må våge å stille spørsmålet om digitale ferdigheter trenger å være en av de grunnleggende ferdighetene, på lik linje med lesing, skriving og regning. Vi har også bedt direktoratet vurdere om vi trenger å innføre et eget teknologifag. Jeg ser frem til å få direktoratets vurdering.  

Direktoratet skal levere sin anbefaling om digitale ferdigheter før sommeren, og om teknologifag neste vår.

– Ingenting er viktigere enn ungene våre. Derfor jobber Arbeiderparti-regjeringen med å bygge en sterkere fellesskole. Læreren skal være sjefen i klasserommet og skolehverdagen skal bli mer praktisk og variert. Alle barn skal ha den samme muligheten til å utvikle seg, lære, mestre og få gode liv, avslutter Støre.