Lov om endringer i opplæringsloven og privatskoleloven

De nye reglene vil gi ansatte i skolen mulighet til å gripe inn fysisk for å avverge at elever krenker andre psykisk, eller vesentlig forstyrrer opplæringen til andre elever. Det kan for eksempel være truende oppførsel, skjellsord, nedsettende kommentarer eller filming. Reglene kommer i tillegg til reglene som trådte i kraft i 2024, som tydeliggjorde at ansatte kan gripe inn fysisk overfor elever for å avverge skade på person eller eiendom. Reglene trer i kraft 1. august 2025.  

Endringer i opplæringsloven og barnehageloven

Departementet får hjemmel i opplæringsloven og barnehageloven til å etablere registre med personopplysninger om barn i barnehage og grunnskoleopplæring fra og med 1. august 2025. Lovendringene gir departementet hjemmel til å etablere to registre og til å gi nærmere regler om registrene i forskrift. Endringene trer i kraft 1. august 2025.

Endringer i fraværsreglene i videregående skole

Fraværsgrensen skal fortsatt være på ti prosent, men skal minne mer om reglene for sykefravær i arbeidslivet. Eleven kan levere egenmelding på sykefravær i opptil ti prosent av timene i et fag. Hvis sykefravær og udokumentert fravær til sammen når ti prosent, må ytterligere sykefravær dokumenteres med attest fra helsepersonell. Fravær på grunn av teoretisk og praktisk førerprøve kan unntas fraværsgrensen.  Endringene trer i kraft 1. august 2025.  

Endringer i barnehageloven

Det er vedtatt nye regler om etableringsgodkjenning med rett til tilskudd og nye regler om beregning og tildeling av tilskudd til private barnehager. Videre er det vedtatt å gi kommunen hjemmel til å gi lokale forskrifter om åpningstid, bemanning og krav til kompetanse og maksimalt nivå for foreldrebetaling for barnehageplass. Det er også vedtatt endringer i kravene til private barnehagers bruk av tilskudd og foreldrebetaling, og endringer i tilsyns- og reaksjonsbestemmelsene i barnehageloven. Endringene i kravene til private barnehagers bruk av tilskudd og foreldrebetaling trer i kraft 1. juli 2025. De øvrige endringene trer i kraft 1. august 2026.

Endringer i økonomiforskrift til barnehageloven

Kunnskapsdepartementet har fastsatt to unntak fra kravet om at hver private barnehage skal være et selvstendig rettssubjekt. Det første unntaket omfatter barnehager som var organisert som stiftelser før kravet om selvstendig rettssubjekt ble vedtatt, som ikke driver annen virksomhet enn barnehagevirksomhet eller tilleggsvirksomhet som er tillatt etter barnehageloven og som ikke gjør utdelinger.

Det andre unntaket omfatter barnehager som er en del av virksomheten til Den franske skolen i Oslo, Den tysk-norske skolen i Oslo, International School of Bergen, International School of Stavanger eller Oslo International School og barnehager som er en del av private grunnskoler godkjent etter opplæringsloven 2023 § 22-1. Endringene trer i kraft 1. juli 2025.

Endringer i forskriften om plikt til å stille krav om bruk av lærlinger i offentlige kontrakter

Det skal fortsatt være krav om bruk av minst én lærling når bedrifter inngår kontrakter med det offentlige. Men nå må i tillegg minst ti prosent av arbeidet utføres av lærlinger. Det betyr at i større kontrakter vil det bli krav om flere enn én lærling.

Tydeliggjøring av hvilke regler i opplæringsforskriften som gjelder i Longyearbyen

Endringene innebærer at det blir tydeliggjort hvilke regler i forskriften til opplæringsloven som gjelder for opplæringstilbudet i Longyearbyen. Det innføres også regler om rollen til Sysselmesteren på Svalbard i tilsyns- og klagesaker på opplærings- og barnehageområdet i Longyearbyen. Endringene trer i kraft 1. august 2025.

Endringer i privatskoleloven

Det innføres en hjemmel i privatskoleloven til å ilegge overtredelsesgebyr ved brudd på bestemmelser i loven eller forutsetningene for skolens godkjenning. I tillegg innføres det en hjemmel til å kunne regulere ilegging av overtredelsesgebyr i forskriftene til privatskoleloven. Endringene trer i kraft 1. august 2025.

Endringer i universitets- og høyskoleloven

I universitets- og høyskoleloven blir det gjort endringer i reglene om ansettelser i ekstraerverv, bruk av innstillingsutvalg og oppnevninger til institusjonenes styre og NOKUTs styre. Videre blir hovedelementene ved institusjonskategoriene universitet, vitenskapelig høyskole og høyskole lovfestet. Endringene trer i kraft 1. agust 2025. 

Endringer i universitets- og høyskoleforskriften

Med virkning fra 16. juni 2025 ble universitets- og høyskoleforskriften endret ved at kravene til gjennomføring av språkopplæring for stipendiater og postdoktorer ble fjernet. Kravet til institusjonene om at de skal tilby språkopplæring videreføres. I tillegg er det med virkning fra 1. august gjort flere strukturelle endringer ved at flere forskrifter er innlemmet i universitets- og høyskoleforskriften  

Endringer i fagskoleloven

I fagskoleloven blir det gjort noen mindre justeringer i regelen om studentombud for å legge til rette for etableringen av et nasjonalt studentombud.  

Ny folkehøgskolelov

Den nye loven skal legge til rette for kvalitet og mangfold i folkehøgskolene. Det innføres tydeligere kriterier for godkjenning av nye skoler og nye krav til skolenes virksomhet, blant annet krav om organisasjonsform for nye skoler og tydeligere krav til styret ved skolene. I den nye loven presiseres også handlingsrommet skolene har til å legge til rette for elever som ønsker å fullføre videregående opplæring. Loven trer i kraft 1. august 2025, med unntak av enkelte bestemmelser som trer i kraft på et senere tidspunkt. Fra samme tidspunkt endres hjemmelsgrunnlaget for forskrift til folkehøgskoleloven.  

Innføring av dansk og svensk som likestilte alternativer til norskkravet for å få utstedt fag- eller svennebrev

Utgangspunktet er at man må ha bestått i alle relevante fag og eksamener for å kunne få fag- og svennebrev. Med endringen kan kravet om bestått i norskfaget dekkes med visse svenske og danske fag som anses som sidestilte med faget norsk, vg2 yrkesfag (NOR1262). Endringen vil gjør det enklere å flytte til Norge og fullføre et påbegynt yrkesfaglige opplæringsløp, og reduserer slik nordiske grensehindre.

Endringen innebærer at kandidater kan melde seg opp til fagprøven uten å måtte gjennomføre opplæring i norskfaget i videregående skole eller ta eksamen i norsk som privatist, hvis de allerede har dokumentert kompetanse på tilsvarende nivå i svensk eller dansk. Fag- og svenneprøven skal fortsatt gjennomføres på norsk, samisk eller norsk tegnspråk. Endringene trer i kraft 1. august 2025.

Endringer i reglene om klagenemnder på Kunnskapsdepartementets område

Med virkning fra 1. august 2025 blir det gjort endringer i forskriftsbestemmelser som regulerer organisering av og saksbehandling i klagenemnder på Kunnskapsdepartementets område. Det gjelder endringer i universitets- og høyskoleforskriften, forskrift om opptak til høgare utdanning og fagskoleforskriften, samt ny forskrift om enkelte klagenemnder på Kunnskapsdepartementets område.

Bestemmelsene samordner og gir enkelte endringer i regler som berører Felles klagenemnd, Nasjonal klagenemnd for opptak gjennom Samordna opptak, Nasjonal klagenemnd for høyere yrkesfaglig utdanning og NOKUTs klagenemnder, og gir regler for en ny klagenemnd for godkjenning av utenlandsk utdanning og yrkesgodkjenning.