Enighet på klimatoppmøtet i Brasil – viktig skritt, men ikke tilstrekkelig

– Jeg er glad for at vi har klart å komme til en enighet på klimatoppmøtet i Brasil. Den overordnede beslutningen er viktig, fordi den viser at verden står samlet om å gjennomføre mer klimapolitikk framover så vi kan lukke utslippsgapet. Ti år etter at verdens samlet seg bak Parisavtalen bekrefter verden nå igjen at denne avtalen er viktig, og at vi skal trappe opp innsatsen, sier klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen.

Samtidig understreker klima- og miljøministeren at utfordringene fortsatt er store.

– Norge har ønsket oss flere ting fra dette møtet som vi ikke lyktes i å få på plass. Vi ønsket oss langt tydeligere budskap om at vi trenger å gjøre mer, og en vei videre for å tette utslippsgapet, men det klarte ikke landene her på klimatoppmøtet å bli enige om. Jeg vil si at det er en bedre enighet enn fryktet, men at vi nok kunne oppnådd mer om ikke enkelte land hadde låst seg fast i ultimatumer i siste forhandlingsrunde, sier Bjelland Eriksen.

Tidligere i år skulle verdens land melde inn nye klimamål for 2035. Svært mange land la ikke fram slike mål før like før klimaforhandlingene startet, og summen av de målene som ble lagt fram viser at verden ligger langt unna de utslippskuttene som skal til for å klare målene i Parisavtalen. 

-Vi er ikke der vi trenger å være. Det er fortsatt et stort gap mellom hvor langt vi har kommet i å kutte utslipp og hvor vi bør være hvis vi skal klare å begrense oppvarmingen så vi kan holde 1,5 graders oppvarming innen rekkevidde, sier Bjelland Eriksen.

– Det vi tross alt har blitt enige om i Belem er viktig for å ta arbeidet med å gjennomføre Parisavtalen videre. Selv om det er en krevende geopolitiske kontekst, og USA har forlatt Parisavtalen, står resten av verdens land samlet om å bruke og styrke det internasjonale klimasamarbeidet, sier Bjelland Eriksen.

Klimatoppmøte i regnskogen

Det at årets klimaforhandlinger fant sted i regnskogstaten Parà, tett på Amazonas, gjorde at regnskogsaken sto spesielt høyt på agendaen i forbindelse med selve klimatoppmøtet.

Norge har i mange år vært en av verdens største støttespillere for regnskogen. Statsministeren annonserte et lån på opptil 30 mrd kroner til et nytt globalt skogfond, dersom minst 100 mrd kroner mobiliseres i løpet av 2026. Tyskland, Frankrike, Brasil og Indonesia lovet også bidrag. Norge lanserte støtte til en rekke andre initiativer, inkludert et historisk løfte fra skoglandene om å beskytte urfolksrettigheter rettigheter, til landene i verdens nest største regnskog i Kongobassenget, til internasjonalt arbeid mot organisert skogkriminalitet og til fond for å mobilisere private investeringer i bærekraftig landbruksproduksjon.

Denne pressemeldingen er oppdatert etter publisering for å rette opp en tidligere feil i teksten.