Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

EØS-avtalen 25 år – arbeidsliv i endring

Innledning på Europabevegelsens markering 16. januar 2019.

*Sjekkes mot fremføring

Kjære alle sammen,

I år er det 30 år siden den 45 km lange piggtråd-muren mellom Øst- og Vest-Berlin falt.

En viktig årsak var befolkningens krav om reisefrihet og frie valg.

På spørsmålet: - Hvor var du da muren falt? er svaret:

– Hjemme i stua, foran TV-en.  

Jeg var 17 år, og husker godt TV-bildene fra november 1989.

Jeg forsto jeg var vitne til noe stort, og trolig noe større enn det jeg egentlig kunne fatte:

Alle som strømmet til grenseovergangene, folk som danset i gatene,

som gråt sammen og gledet seg sammen.

Endelig fikk de oppleve friheten til å bevege seg fritt.

Det betydde håp om en bedre fremtid!

I 1986 hadde jeg feriert i Bulgaria.

I 1987 i Jugoslavia.

Selv for en ferierende tenåring, var forskjellene mellom øst og vest helt åpenbare.

Murens fall var starten på et forent Europa og starten på autoritære regimers fall.

*

EU, og EUs medlemsland, har betydd mye for utviklingen i Sentral- og Øst-Europa etter Murens fall.

Ikke minst ved å invitere alle de nye demokratiene til å bli medlemmer av EU.

Vi kan selvsagt ikke vite hvordan Europa vil sett ut om EU ikke hadde tatt dette initiativet.

Men det politiske Europa ville definitivt sett annerledes ut. 

Dette bakteppet bør vi også ha med oss når vi snakker om Norge og vår tilknytning til Europa.

 *

EØS-avtalens fordeler

Min generasjon fikk den daglige friheten til å utdanne oss hvor vi vil, jobbe hvor vi vil, bo hvor vi vil, og reise hvor vi vil - på tvers av landegrensene i Europa – takket være EØS-avtalen – vår motorvei til Europa.

EØS-avtalen er ikke perfekt eller problemfri, men gevinstene er langt flere enn ulempene.

Rundt tre fjerdedeler av norsk eksport går til EØS-området.

EØS-avtalen gir oss tilgang til et utvalg av varer og tjenester som er større og billigere enn uten EØS.

Hundretusenvis av arbeidsplasser landet rundt, nyter godt av EØS-avtalen.

Og bedrifter i Norge som har hatt problemer med å skaffe arbeidskraft her hjemme, har fått tilgang til arbeidskraft fra Europa.

Det har bidratt til å øke verdiskapingen i norske bedrifter.

Vi har fått løst enda flere samfunnsoppgaver, som å bygge veier og skoler, og vi har fått flere hender til å pleie eldre på sykehjem.

Skapes det usikkerhet om EØS-avtalen, skapes det ikke bare usikkerhet om jobbene i eksportnæringene.

Det skapes usikkerhet for hele det norske samfunnet.

Proteksjonisme og stålsaken

Vi lever i en tid preget av proteksjonisme, handelskrig og politisk alenegang.

Regelstyrt internasjonalt samarbeid er under press – også i Europa.

Det er urovekkende.

Norges velstand er bygd på handel med utlandet og frie markeder – koblet med evnen til omstilling og innovasjon.

Brexit og en mer innadvendt handelspolitikk i USA, er ikke gode nyheter for Norge.

Da USA i fjor sommer krevde 25 prosent tilleggstoll på stål, svarte EU med samme mynt.

Dette kunne ha fått konsekvenser for norske arbeidsplasser.

Norge eksporterer varer for om lag 3 milliarder kroner -som kunne blitt rammet av EUs beskyttelsestiltak.

Ifølge Norsk Industri, ville EUs beskyttelsestoll rammet 40 norske bedrifter over hele landet.

Dette er bedrifter hvor Fellesforbundets medlemmer jobber. Og bedrifter som skaper et livsgrunnlag i mange lokalsamfunn.

Etter tett kontakt med Brussel, slapp Norge, Island og Liechtenstein EUs beskyttelsestoll på stål.

Det er svært gledelig, og viser klart verdien av EØS-avtalen.

Avtalen skaper forutsigbarhet for norske bedrifter og norske arbeidsplasser.

Det er verdt å merke seg at EFTA-landet Sveits, som ikke er EØS-medlem, ikke fikk tilsvarende unntak.

I disse Brexit-tider:

Dette er ikke en tid for handelspolitiske eksperimenter!

*

Arbeidsinnvandringens bakside

Selv om det er fordeler med muligheten for arbeidsinnvandring fra Europa, har den også en bakside.

Ja, den gir tilgang på arbeidskraft.

Men arbeidsinnvandringen har betydd økt konkurranse om jobbene i deler av arbeidsmarkedet.

Norge er fortsatt attraktivt for mange utenlandske arbeidstakere.

Ikke minst er lønnsnivået betydelig høyere enn i mange av medlemslandene i Øst-Europa.

Stor tilgang på arbeidskraft med lav utdanning kan gi press på lønns- og arbeidsvilkår for de som er i nedre del av lønnsskalaen.

Regjeringen møter dette aktivt gjennom kamp mot arbeidslivskriminalitet og tiltak for å sikre faste ansettelser. En rekke utsatte bransjer er nå omfattet av allmenngjøring.

Høy arbeidsinnvandring kan også svekke det organiserte arbeidslivet dersom få arbeidsinnvandrere organiserer seg.

Derfor er det behov for omstilling og kompetansepåfyll, for at grupper ikke blir stående utenfor når arbeidsmarkedet endrer seg.

Jeg har sett at flere fagforeninger har en offensiv holdning til verdien av etter- og videreutdanning, og det å organisere arbeidsinnvandrere.

Jeg tror det er en smart strategi!

*

Ring NAV før Polen

Lenge har vi sagt at 1 av 5 i arbeidsfør alder står utenfor arbeidslivet.

Nå ser tallene litt bedre ut, men fortsatt er tallet høyt.

Jeg har derfor gitt arbeidsgivere et tydelig signal om å ringe NAV før de ringer Polen.

Mange med hull i CV-en står utenfor arbeidslivet og drømmer om å få en sjanse til å vise seg frem.

Det siste året har NAV inngått en rekke rekrutteringsavtaler med bedrifter om å først ta turen innom NAV, før de rekrutterer fra utlandet.

Det er veldig gledelig.

Bygg- og anleggsbransjen er tydelige på at dette vil de være med på.

Det er ikke et enten eller – om å velge folk med hull i CVen eller arbeidsinnvandrere.

Norsk arbeidsliv trenger begge deler.

Men skal vi som samfunn få flere fra trygd til arbeid, ja så er jeg avhengig av arbeidsgivere som tør å ta sjansen.

*

Handlingsrommet

EØS-avtalen har sterk og økende støtte i den norske befolkningen.

En gjenganger i debatter om EØS, er at vi må utnytte mulighetene og handlingsrommet som finnes i avtalen.

Arbeidstakeres rettigheter skal ivaretas, og det indre marked må være rettferdig.

Vi må sørge for at arbeidsinnvandringen fungerer best mulig, og verne vår arbeidslivsmodell.

I praksis handler dette om å være tidlig ute når EU foreslår nytt regelverk på arbeidslivsområdet, og søke å påvirke beslutningsprosessen før beslutningene er tatt.

Partene har også en viktig rolle her med sin innflytelse, og sine nettverk.

Arbeidet mot arbeidskrim er et eksempel der vi bruker handlingsrommet vår til å utarbeide nasjonale regler. Men det er også et eksempel på at EUs regelverket gir oss drahjelp.

Norske interesser blir best ivaretatt om vi medvirker aktivt når felles regler blir utarbeidet.

Ikke ved å reservere oss i etterkant, som noen tar til orde for.

*

ELA

I disse dager forhandles det om ELA-saken i EU, et europeiske arbeidsmarkedsbyrå, som blant annet skal gi arbeidstakere og arbeidsgivere bedre informasjon om rettigheter og plikter når de krysser grensene.

Norge støtter intensjonene bak forslaget.

*

Arbeidslivskriminalitet er grenseoverskridende.

Vi trenger internasjonale løsninger.

Regjeringen har fulgt ELA-saken tett, og et halvt år før EU-Kommisjonen la frem forslaget, oversendte vi forslag til en felles europeisk innsats for bekjempelse av arbeidslivskriminalitet, som ble tatt godt imot.

Vi har understreket overfor EU at det nye byrået må respektere nasjonal myndighet og partenes autonomi.

Så langt ligger det ikke noe i forslaget fra EUs side som peker i en annen retning.

Dette er ett av mange eksempler på at vi jobber aktivt for at vår norske arbeidslivsmodell skal få gehør.

Men det er ikke til å stikke under en stol at det kan være krevende å få innpass i møte med EUs 28 medlemsland.

Vår erfaring er at EU er åpne for gode argumenter, slik som i stålsaken.

Vi deler dessuten mange interesser med våre nordiske naboland, som vi ofte gjør felles sak med.

EUs regelverk på arbeidslivsområdet er som regel minstekrav – et gulv.

Vi har frihet til å vedta strengere krav, og det har vi gjort, for eksempel når det gjelder arbeidstid og vikarbyrådirektivet.

På noen områder har EU gått foran og styrket arbeidstakernes rettigheter i Norge, for eksempel ansattes rettigheter ved virksomhetsoverdragelse, masseoppsigelser, ferie, og skriftlig arbeidsavtale, for å nevne noen eksempler.

*

Bekjempelse av a-krim

Regjeringen jobber aktivt for å styrke samarbeidet med Europa og partene i arbeidslivet for å bekjempe arbeidslivskriminalitet.

Mange a-krimsaker kan ikke løses nasjonalt.

De krever innsats på tvers av landegrensene.

Jeg kan forstå at de som jobber i bedrifter som mister oppdrag på grunn av useriøse aktører i markedet, eller som er vitne til at entreprenører ikke lenger har noen ansatte, men bare leier inn utenlandske arbeidere, kjenner på frustrasjon.

Derfor gikk regjeringen til Stortinget med forslag særlig rettet mot bemanningsbransjen, og utfordringer knyttet til leie av arbeidskraft.

De nye reglene på innleie-området gjelder fra nyttår.  

Det er bred enighet om at fast ansettelse skal være hovedregelen i arbeidslivet.

Innleie skal være et supplement til fast ansatte i norsk arbeidsliv. Ikke en erstatning.

*

Helt til slutt:

Den anerkjente britiske historikeren fra Universitetet i Oxford, Timothy Garton Ash, mener at den fremste forklaringen på det europeiske prosjektet i etterkrigstiden er folks personlige erfaringer med ufrihet, undertrykking, fattigdom, krig og okkupasjon.

De fikk fred, diktaturene falt, og velstanden økte.

Eksportverdier er fjernt for folk flest.

Men om du har erfart å miste jobben fordi et polsk malerfirma fikk oppdraget, og du ikke har råd til å kjøpe vaskemaskin eller nye dekk til bilen, kan det sitte langt inne å se på EØS-avtalen som en velsignelse.

Høy oppslutning om EØS-avtalen forutsetter at vi også tar vanlige folks erfaringer på alvor.

*

Ingen er tettere på virkeligheten på norske arbeidsplasser enn partene i arbeidslivet.

Dere vet hvor skoen trykker.

Å legge til rette for at vi fortsatt har gode, trygge og konkurransedyktige arbeidsplasser, er en felles oppgave og utfordring for myndighetene og partene.

Derfor er det så viktig for regjeringen å ha god dialog med partene i arbeidslivet om EU- og EØS-spørsmål.

Tusen takk.

***

Til toppen