Statens tilbud i jordbruksoppgjøret 2016: Et godt grunnlag for økt matproduksjon

Med grunnlag i prognosene for produktivitets- og prisutvikling tilbyr staten en ramme på 90 millioner kroner for jordbruksoppgjøret 2016.

Jordbrukets inntektsvekst fra 2014 til 2016 er beregnet til 15 prosent. Statens tilbud i år gir grunnlag for en inntektsvekst på 1½ prosent fra 2016 til 2017. Økningen fra 2014 til 2016 er 2½ prosentpoeng høyere enn det som ble avtalt i fjor. Inkludert statens tilbud for 2017 prognoseres en gjennomsnittlig inntektsvekst på 5¼ prosent per år under denne regjeringen. Prognosen for andre grupper er 2½ prosent per år i samme periode.

Se statens forhandlingsleder Leif Forsell sin innledning på pressekonferansen:

Mål­pris­ene foreslås økt med 125 millioner kroner, mens budsjett­støtten foreslås redusert med 70 millioner kroner. Økningen i målpriser vil utgjøre 50 kroner per år for en  gjennomsnitts­hus­holdning, eller 25 kroner per person. 

Tilbudet tar også hensyn til den økonomiske situasjonen, budsjett­utfordringer som følge av økt arbeidsledighet, flyktningsitua­sjonen og behovet for lavere lønnsvekst, som har preget årets lønnsoppgjør.

 Den økonomiske situasjonen er vanskeligere i år enn i fjor, og lave råvarepriser i Europa gjør at en mer moderat lønns- og kostnadsutvikling er nødvendig for å opprettholde konkurransekraften og øke produksjonen, slik regjeringen har mål om, sier statens forhandlingsleder, departementsråd Leif Forsell. – Samtidig har jordbruket hatt en god utvikling og meget god inntektsvekst de to siste årene, sier Forsell.

Nett-tv Jordbruksoppgjøret 2016: Statens tilbud

Se sendingen her

Se sendingen her

Økt beiting og mer storfekjøtt

Staten gjør omprioriteringer innenfor budsjettrammen på over 14 milliarder kroner, med sikte på økt måloppnåelse og økt matproduksjon. For å øke produksjonen i jordbruket må det produseres korn og planteprodukter i de typiske kornområdene, og husdyrprodukter i distriktene.

 For å stimulere til økt kornproduksjon foreslås det økt kornpris, økt arealtilskudd til korn og redu­sert tilskudd til grasproduksjon i kornområdene. Videre har staten prioritert å stimulere til økt beiting og utnytting av utmarks­ressursene, samt økt verdiskaping og kvalitet på storfekjøtt, sier Leif Forsell.  

Investeringsbehov

Store investeringsbehov i melkeproduksjonen, og mål om styrket rekruttering av nye næringsutøvere, gjør at staten foreslår å øke investeringstilskuddet mer enn det jord­bruket gjør i sitt krav.

Melding til Stortinget om jordbruksnæringen

Landbruks- og matdepartementet arbeider med en ny melding til Stortinget om jordbruksnæringen. I tråd med føringer fra Stortinget, vil en del spørsmål, som markedsbalansering, produksjons­regi­oner for melk og forenkling i hov­edsak bli omtalt i meldingen. Det gjelder også klima, men staten foreslår likevel i tilbudet tiltak for å øke kunnskapen om jord­bruk­ets opptak og utslipp, for at jordbruket skal  møte klima­utfordringen.  

Fra dagens pressekonferanse. Fra venstre: Leder i Norsk Bonde og Småbrukarlag, Merete Furuberg, statens forhandlingsleder, departementsråd Leif Forsell og leder i Norges Bondelag, Lars Petter Bartnes.
Fra dagens pressekonferanse. Fra venstre: Leder i Norsk Bonde og Småbrukarlag, Merete Furuberg, statens forhandlingsleder, departementsråd Leif Forsell og leder i Norges Bondelag, Lars Petter Bartnes. Foto: Landbruks- og matdepartementet