Et sterkere Europa i et sterkere Nato

Norge står overfor den mest alvorlige sikkerhetspolitiske situasjonen siden andre verdenskrig. Derfor gjennomfører regjeringen nå en historisk oppbygging av Forsvaret med satsinger i alle forsvarsgrener og i alle deler av landet.

- For å trygge befolkningen vår i møte med et stadig farligere Russland, tar Europa og Canada økt ansvar for Natos forsvars- og avskrekkingsevne. Vi investerer mer i forsvar og sikkerhet, styrker forsvarsindustrien og øker støtten til Ukrainas forsvarskamp. På toppmøtet i Ankara står 32 allierte samlet om et sterkere Nato, sier statsminister Jonas Gahr Støre.

- Byrdeskiftet, at Europa og Canada tar mer ansvar, bidrar også til et mer jevnbyrdig partnerskap mellom Europa og Nord-Amerika. Dette styrker også samholdet og de transatlantiske båndene i en krevende tid, sier statsministeren.  

Under toppmøtet i Haag i fjor sommer ble Nato-landene enige om å øke forsvarsinvesteringene til 5 prosent av BNP innen 2035. 3,5% skal gå til forsvarsformål mens 1,5% skal gå til sivil understøttelse av forsvar og motstandskraft. I Ankara skal landene vise fremgang mot dette målet. Norge ligger an til å bruke 4,7% av BNP i år.

- Vi ruster opp forsvaret kraftig gjennom Forsvarsløftet – langtidsplanen for Forsvaret. I tråd med den allierte garderingsstrategien inngår vi strategiske avtaler med store europeiske allierte som Storbritannia, Tyskland og Frankrike, og samarbeider stadig tettere for å sikre havområdene i nord. Vi kjøper fregatter sammen med Storbritannia og ubåter sammen med Tyskland. Vi samarbeider tettere med våre nordiske naboer. Dette gjør Nato sterkere, og vår felles trygghet sterkere, sier forsvarsminister Tore O. Sandvik.

- Ukraina bidrar til vår sikkerhet

De formelle beslutningene vedtas av statsledere og regjeringssjefer i Det nordatlantiske rådet. Nato-landene ble enige om veien videre for å styrke alliansens forsvarsevne.

• Les felleserklæringen fra toppmøtet her

Stats- og regjeringssjefene understreket alliertes urokkelige støtte til Ukraina, som også er en investering i stabilitet og sikkerhet i Europa, og ble enige om en omfattende ny støttepakke på 70 milliarder euro i år og minst like mye neste år. Norge bidrar i 2026 med totalt 85 milliarder kroner til Ukraina gjennom Nansen-programmet – 70 milliarder til militær støtte og 15 milliarder til sivil støtte.

- Nato-landene har besluttet å øke sin militære støtte til Ukrainas forsvarskamp. Putin ønsker fortsatt ikke fred, og møter manglende fremgang på slagmarken med økte angrep mot sivilbefolkningen i Ukraina. Derfor må vi øke støtten til Ukraina og presset på Russland, slik at Putin skjønner at han aldri kan vinne og at det er i Russlands interesse å avslutte denne brutale krigen, sier utenriksminister Espen Barth Eide.

Ukrainas president deltok på ledermiddagen i presidentpalasset kvelden før toppmøtet. Der deltok også EU og Natos stillehavspartnere (Australia, Japan, New Zealand og Sør-Korea), som er alliansens nærmeste partnere etter Ukraina.

Samtidig møttes utenriksministrene i Nato-Ukraina-rådet (NUC). Der deltok Ukrainas utenriksminister Andrij Sybiha, på likefot med Nato-landene. I forkant møtte utenriksministrene også Natos gulfpartnere (Bahrain, De Forente arabiske emirater, Kuwait og Qatar). I begge møtene understreket Norge Ukrainas rolle som sikkerhetsleverandør og solidaritet med partnerlandene.

- Ukraina har gått fra å være et mottakerland for støtte til å styrke sikkerheten til sine partnere – både i det euroatlantiske området og i Midtøsten. Ukraina deler sine dyrekjøpte erfaringer fra slagmarken, teknologiske løsninger og produksjonskapasitet. Det er ingen tvil om at Ukraina spiller en nøkkelrolle nå som vi bygger et sterkere Europa i et sterkere Nato, sier utenriksministeren.

Styrket forsvarsindustri

Forsvarsministrene hadde et eget møte 7. juli om tiltak for å styrke forsvarsindustrien, sammen med Natos stillehavspartnere. Forsvarsministeren og representanter fra norsk forsvarsindustri deltok også på et forsvarsindustriforum. Her viste allierte hvordan de økte investeringene omsettes til styrket forsvarsevne, gjennom økt forsvarsindustriproduksjon, mer samarbeid, og flere fellesanskaffelser. Det ble også avholdt flere bilaterale møter.