– Velferdsstaten skal være den beste helseforsikringen vi har i Norge. Derfor satte vi i gang Ventetidsløftet og jeg er glad for at ventetidene har gått betydelig ned det siste året. Samtidig er det fortsatt for mange pasienter som venter for lenge og derfor fortsetter arbeidet med full styrke. Med dette sykehusbudsjettet vil det være rom for å behandle flere og redusere ventetidene ytterligere, sier helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre.

Arbeidet med Ventetidsløftet omfatter ikke bare økte bevilgninger, men også hvordan helsetjenesten organiseres. I samarbeid med de regionale helseforetakene, ansattes organisasjoner og arbeidsgiverorganisasjoner jobbes det med både kortsiktige og langsiktige tiltak som arbeids- og oppgavedeling, nye måter å jobbe på bruk av teknologiske løsninger og samarbeid med ideelle og private aktører for å redusere ventetidene.

Forslaget til økning foreslås fordelt basert på anslag for den andelen av bevilgningen som er avhengig av aktivitet:

  • Helse Nord: 250 millioner kroner
  • Helse Midt-Norge: 430 millioner kroner
  • Helse Vest: 640 millioner kroner
  • Helse Sør-Øst: 2,1 milliarder kroner

Prosjekt X og helsereform

Rekrutterings- og samhandlingstilskuddet skal stimulere til forpliktende samarbeid mellom kommuner og helseforetak for å utvikle tjenester, skape gode pasientforløp, og understøtte tiltak som bidrar til rekruttering og god bruk av personell. Regjeringen foreslår å øke rekrutterings- og samhandlingstilskuddet med 40 millioner kroner i 2026 slik at det samlet foreslås 334,2 millioner kroner i tilskudd til hele landet. Av den totale potten med rekrutterings- og samhandlingstilskudd skal 80 millioner kroner gå til utprøvinger av særlig innovative og ambisiøse samhandlingstiltak som er valgt ut av regjeringen og KS i forbindelse med «Prosjekt X».

Disse utprøvingene utforsker nye måter å organisere helsetjenestene på, og inngår i regjeringens arbeid med ny helsereform.

– Regjeringen har også nedsatt et eget helsereformutvalg. Utvalget skal utrede og foreslå modeller for styring, organisering og finansiering som skal sikre en sammenhengende og bærekraftig helse- og omsorgstjeneste, sier Vestre.

Viderefører ekstraordinær støtte til Helse Nord

– Helse Nord har fortsatt særskilte utfordringer og må intensivere arbeidet med tiltak for å sikre at kostnadene holdes innenfor gitte rammer og som sikrer økonomisk bærekraft framover. Regjeringen viderefører de særskilte tilskuddene som kom i 2025, men jeg vil understreke at nødvendig omstilling også må til, sier Vestre.

For Helse Nord utgjør dette om lag 588,9 millioner kroner i 2026, og foreslås fordelt som følger:

  • Rekruttere og beholde personell: 215 millioner kroner
  • Rekrutterings- og samhandlingstilskudd: 139,1 millioner kroner
  • Tilskudd for å opprettholde akuttilbud i Helse Nord: 154,3 millioner kroner. Med dette sikres det at akuttilbudet ved sykehusene i Narvik og Lofoten videreføres på dagens nivå, samtidig som Helse Nord kompenseres for at foreslåtte innsparinger knyttet til å avvikle funksjonene ikke blir gjennomført.
  • Videreutvikling av spesialisthelsetjenesten i Alta: 42,9 millioner kroner
  • Beredskap og akutt-tjenester i Kirkenes: 37,6 millioner kroner

Effektiviseringskrav og redusert helsebyråkrati

I budsjettforslaget for 2026 legger regjeringen til grunn et effektiviseringstiltak innen administrasjon, byråkrati og konsulentbruk for helseforetakene som utgjør 194 millioner kroner, der tiltakene ikke skal påvirke pasienttilbudet.

Videre underreguleres refusjoner innenfor offentlige laboratorie- og radiologiske undersøkelser, tilsvarende 79 millioner kroner. Fratrukket effektiviseringstiltak og underregulering av refusjoner er økningen i budsjettforslaget 3,1 milliarder kroner.