Historisk arkiv

Norsk deltakelse i EUs programmer 2021-2027

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Solberg

Utgiver: Utenriksdepartementet

Regjeringen ønsker at Norge skal delta i en rekke av EUs programmer i perioden 2021 til 2027. En del er videreføring av eksisterende programsamarbeid, men Norge ønsker også å slutte seg til nye programmer.

EUs store satsing på digitalisering og grønt skifte er tydelig i programmene Norge har valgt å slutte seg til.

- For Norge er dette viktige prioriteringer som vi ønsker være en del av og som påvirker en rekke samfunnsområder. Programsamarbeidet er en sentral del av Norges samarbeid med EU. Gjennom flere av programmene får Norge tilgang til viktig forskning, infrastruktur og teknologi som vi vanskelig kan utvikle alene, sier utenriksminister Ine Eriksen Søreide.

Norge ønsker å delta i programsamarbeidet på områder som forskning, utdanning, kultur og medier, helse, digitalisering, beredskap og forsvar.

- Covid-19-pandemien har vist hvor avgjørende tett europeisk samarbeid er. Gjennom deltakelse i programmer som EUs helseprogram og EUs ordning for sivil beredskap (UCPM), har Norge tilgang til viktige tiltak for å håndtere den pågående koronakrisen. EUs ordning for sivil beredskap sørget blant annet for at 600 nordmenn kom seg hjem under utbruddet av covid-19-pandemien, sier helse- og omsorgsminister Bent Høie.

Blant de helt nye programmene Norge nå slutter seg til, er programmet for digitalt Europa (Digital). Programmet er et nytt investerings- og kapasitetsbyggingsprogram for digital omstilling og bruk av innovative digitale teknologier i samfunn og næringsliv. EU-programmene CEF Telecom og ISA vil bli videreført som del av Digital.

- Det er viktig for Norge å være del av denne europeiske satsingen på digitalisering. Ved å forene ressursene kan Europa bygge nødvendig kapasitet innenfor områder som kunstig intelligens, superdatamaskiner og cybersikkerhet. Dette er viktig for Norges stadig mer kunnskapsbaserte og datadrevne økonomi, og vil være avgjørende for konkurransekraften i alle næringer fremover, sier distrikts- og digitaliseringsminister Linda Hofstad Helleland 

Norge fortsetter også samarbeidet om forskning og innovasjon gjennom Horisont Europa, som er EUs rammeprogram for dette feltet.

- De store samfunnsutfordringene som klimakrisen og koronapandemien kjenner ingen landegrenser, og da kan heller ikke løsningene våre gjøre det. Ved å delta i verdens største forsknings- og innovasjonsprogram, får vi tilgang til flere kloke hoder, ny kunnskap, markeder og infrastruktur. Det har stor betydning for Norge, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Henrik Asheim.

På utdanningssiden har programdeltakelsen gjort det mulig for mange norske studenter å reise på utveksling til europeiske studiesteder. Dette er noe av det som vil bli videreført gjennom deltakelse i EU-programmet Erasmus+.

Norge viderefører deltakelsen i EUs program for kultursektoren og audiovisuell sektor, Kreativt Europa. Med dette får norsk kultur- og kreativ næring og norske kunstnere og kulturarbeidere tilgang til større publikum, verdifulle nettverk, ny kompetanse og nye inntektsmuligheter. Kultursamarbeidet styrker samhørighet og demokrati i Europa og er særlig viktig i en krisetid

Også EUs romprogram er blant de samarbeidsområdene som videreføres.

- Geografi, topografi og nærings- og bosettingsstruktur gjør Norge til et av de landene som vil få størst utbytte av deltakelsen i EUs romprogram. Satellittdata brukes bredt av norsk forvaltning, næringsliv og samfunnsliv for å løse grunnleggende samfunnsoppgaver som for eksempel navigasjon, sjøredning, klima- og miljøovervåking, skred- og isvarsling. Dette er også viktig for å ivareta norsk suverenitet i våre havområder, sier næringsminister Iselin Nybø.

Helt nytt for denne perioden er at Norge vil delta i EUs program for forsvarssamarbeid, Det europeiske forsvarsfondet (EDF).

- EDF skal bidra til felles utvikling av forsvarsmateriell og forsvarsteknologi i Europa. Norsk deltakelse er viktig for norske industri- og FoU-aktører og bidrar til å bedre tilgangen til det europeiske forsvarsmarkedet, sier forsvarsminister Frank Bakke-Jensen.

Stortinget må gi sitt samtykke til forslaget om deltakelse i disse programmene. Det er ventet at det vil skje i løpet av våren.

Regjeringen ønsker norsk deltakelse i følgende programmer:

  • EUs rammeprogram for forskning og innovasjon, Horisont Europa
  • EUs rammeprogram for utdanning, opplæring, ungdom og idrett, Erasmus+
  • EUs program for kultursektoren og audiovisuell sektor, Kreativt Europa
  • EUs romprogram
  • EUs helseprogram EU4Health
  • EUs ordning for sivil beredskap (UCPM)
  • Det europeiske forsvarsfondet (EDF)
  • Digitalt Europa (Digital)
  • Delen om sysselsetting og sosial innovasjon (EaSI) i Det europeiske sosialfondet+ (ESF+)
  • Deler av programmet for det indre marked
  • Finansieringsprogrammet InvestEU