Like før jul satte jeg meg på flyet til Trondheim.

Jeg hadde papirer med statistikk som viser at 9.800 unge mennesker står utenfor arbeid og utdanning i Trøndelag.

Jeg hadde en avtale om å treffe to unge menn på Kiwi Nardobakken i Trondheim.

Den nedslående statistikken viser utfordringene vi står overfor.

Men møtet med de to unge mennene var oppløftende

For det viser hvordan vi kan møte disse utfordringene.

Nickolas Amundsen-Rosenvinge og Hans Austlid Torvatn sto begge utenfor arbeidslivet. Takket være samarbeid mellom Kiwi og Nav fikk de en sjanse. 

De startet med arbeidstrening på Kiwi og endte opp med fast jobb.

NorgesGruppen - som Kiwi er en del av - samt andre store aktører som Reitan og Coop - deltar i Ungdomsløftet sammen med partene i arbeidslivet og regjeringen. Her forplikter vi oss til felles innsats for å få unge inn i arbeid.

Nickolas og Hans er ikke bare glade for å ha fått en inntekt å leve av og en jobb å gå til. De er glade for å ha blitt en del av et fellesskap.

-Det er en slags følelse av tilhørighet. At jeg hører til her og har noe jeg kan, sier Hans.

Mer enn 100.000 unge mennesker står utenfor arbeid og utdanning her i landet.

Mange av dem kan - og vil - jobbe.

De ønsker - som Nickolas og Hans - ha en inntekt å leve av og en jobb å gå til.

De ønsker å tilhøre fellesskapet på en arbeidsplass.

Og kjære venner.

Arbeidsplassene våre trenger dem.

For vi vil bli stadig færre yrkesaktive for hver pensjonist.

Vi vil mangle stadig mer arbeidskraft og kompetanse.

Vi vil oppleve at utgiftene til velferd og offentlige tjenester øker.

Derfor må vi samarbeide for å inkludere flere i arbeidslivet.

Regjeringen skal gjøre sitt.

I årets statsbudsjett øker vi bevilgningene til arbeidsrettede tiltak for å få flere inn i jobb med 550 millioner kroner.

Vi setter av totalt 12,4 milliarder kroner til arbeidsmarkedstiltak.

Regjeringen er spesielt opptatt av å få unge inn i arbeid eller utdanning.

Ungdomsløftet er to ting.

Et partnerskap mellom regjeringen, næringslivet og organisasjonene.

En paraply med ulike arbeidsrettede tiltak som skal gi unge arbeidserfaring. 

Målet er å få 30.000 flere under 30 år inn i arbeid eller utdanning innen 2030.

Ungdomsløftet inneholder både tiltak som er i gang og tiltak som er på trappene.

Vi har ungdomsgarantien som kom i 2023. 

Den innebærer at unge som trenger hjelp til å komme i arbeid får en egen kontaktperson i Nav som gir dem tett oppfølging og samarbeider med skole, helsetjeneste, arbeidsgivere og ungdommene selv for å finne gode løsninger.

Vi har ungdomsprogrammet som startet ved sju Nav-kontorer i sommer. 

Det er en forsøksordning som innebærer at unge som står utenfor arbeidslivet får en ytelse som baserer seg på at de deltar i arbeidsrettede aktiviteter - ikke at de dokumenterer at de er syke.

Vi har satt av 172 millioner kroner til programmet på årets budsjett. 

Vi har rekrutteringsprogrammet i helsesektoren som starter i år. 

Det skal rekruttere unge og andre som står utenfor arbeidslivet inn i de kommunale helse- og omsorgstjenestene som trenger arbeidskraft og kompetanse.

Vi har satt av 100 millioner kroner til programmet på årets budsjett.

I denne forsamlingen må jeg også nevne «Et enklere Nav» - forsøket som er utviklet av Nav i Trondheim.

Her skal unge under 30 år som står utenfor arbeid og utdanning få arbeidsrettet oppfølging fra dag én med vekt på den enkeltes muligheter - ikke begrensninger.

De skal få én ytelse som kan erstatte arbeidsavklaringspenger, kvalifiseringsstønad, tiltakspenger, dagpenger og redusere behovet for sosialhjelp.

Det vil bli stilt tydelige aktivitetskrav til den enkelte for å denne motta ytelsen.

Jeg besøkte Nav Lerkendal tidligere i dag og fikk høre hvordan de jobber med å legge til rette for forsøket og tettere oppfølging av de unge.

Regjeringen har satt av 17 millioner kroner til «Et enklere Nav» i årets statsbudsjett - med sikte på oppstart til høsten.

Vi jobber nå med innretning av forsøket og en forskrift som må være på plass før dette skjer. 

Det er en tydelig retning på det vi gjør:

Vi vil at færre skal ha lange passive perioder.

Vi vil at flere skal komme raskere i kontakt med arbeidslivet og få opplæring og arbeidstrening der.

Derfor må arbeidsplasser som trenger arbeidskraft åpne dørene og gi unge som står utenfor arbeidslivet mulighet til å bruke kreftene sine.

De har mye å vinne. Butikksjef Christoffer Balchen på Kiwi Nardobakken angrer ikke på at han ga Nickolas og Hans en sjanse:

-De gjør en sinnsyk innsats hver dag, sier han.

Mer opplæring og arbeidstrening på arbeidsplassene vil gi unge utenfor arbeidslivet verdifull kompetanse og nyttig erfaring.

Vi tror det også vil gi flere fast jobb og varig tilknytning til arbeidslivet.

Mer opplæring og arbeidstrening på arbeidsplassene er også bra for arbeidsgivere som kan tilpasse opplæring og trening etter ressurser og behov.

Vi tror det også vil føre til at flere arbeidsgivere ser at arbeidstakere som trenger litt oppfølging har mye å by på i en tid der de mangler arbeidskraft. 

Tett samarbeid mellom det lokale næringslivet og det lokale Nav-kontoret er helt avgjørende.

Vi trenger også tett samarbeid mellom de offentlige tjenestene.

Noen av de unge som står utenfor arbeidslivet trenger bare en jobb.

Noen trenger både helsehjelp og hjelp til å komme seg i jobb.

Skal vi lykkes med å få flere inn arbeid må vi samordne denne hjelpen.

I årets budsjett styrker vi Individuell jobbstøtte der helsetjenesten og Nav samarbeider om å hjelpe mennesker med psykiske lidelser inn i jobb.

Vi prøver også ut nye modeller for samarbeid mellom Nav og helsetjenesten.

Men - det holder ikke å ta grep for å få flere inn i jobb.

Vi må også ta grep for å få flere til å bli stående i jobb.

Like før jul presenterte helseministeren og jeg regjeringens plan for en friskere befolkning.

Den handler om at arbeidslivet skal fremme helse og mestring.

Den handler om å få ned sykefraværet.

Vi må gjøre det mulig å jobbe med den helsa du har - også de dagene du skranter litt. Da trenger vi et arbeidsliv som legger til rette.

Regjeringen foreslår derfor lovendringer som inneholder tydeligere krav til arbeidsgivere om å legge til rette for at sykmeldte kan komme raskt tilbake i jobb og tydeligere krav til sykmeldte om å medvirke til dette.

Vi vil ha mer bruk av graderte sykmeldinger.

Å få ned sykefraværet er ikke bare viktig for å få ned kostnadene det påfører arbeidslivet og fellesskapet.

Det er også viktig for å få ned utenforskapet.

For vi vet jo dette: Jo lenger sykefraværet varer - jo større er risikoen for at du faller varig ut av arbeidslivet.

Det er dere også opptatt av her i Trøndelag!

Dere har utviklet Arbeidslivets ABC - et sett med verktøy som kan brukes for å forebygge psykiske helseplager og beholde og inkludere flere på arbeidsplassene.

Jeg har tidligere i dag fått informasjon om Arbeidslivets ABC fra Trøndelag fylkeskommune og besøkt elektrikerbedriften Vintervoll som har vært med på å utvikle materiellet.

Jeg er imponert over jobben dere har gjort!

Kjære alle sammen.

Jeg reiser mye rundt i landet og besøker mange Nav-kontorer og arbeidsplasser for å høre hva de gjør for å inkludere flere i arbeidslivet.

Da har jeg alltid med meg statistikk om stedene jeg skal besøke.

Denne statistikken er ofte nedslående - for de fleste kommuner har for mange unge som står på utsida av arbeidslivet.

Men besøkene er alltid oppløftende.

For jeg møter engasjerte Nav-veiledere som jobber hardt og mye for å få flere unge inn i arbeid og utdanning. 

Jeg møter framoverlente bedriftsledere som ser at de kan få etterlengtet arbeidskraft ved å gi unge som står utenfor arbeidslivet en sjanse.

Jeg møter fagfolk, næringslivsfolk og politikere som dere: Engasjerte mennesker som vil gjøre en felles innsats for å inkludere flere unge i arbeidslivet.

Det gir meg tro på at vi kan få til mye sammen.

Tro på at vi kan gjøre nedslående statistikk til oppløftende statistikk.

Tro på at vi kan gi flere unge det de lengter etter:

En inntekt å leve av og en jobb å gå til.

Et sted å høre til.