Regjeringen er opptatt av at bedriftene skal kunne bruke mer tid på det som skaper verdier, og mindre på administrasjon og rapportering. Dette forslaget kan gi store besparelser for foretakene som nå slipper å rapportere. Med forslaget kommer kun de aller største norske selskapene til å ha rapporteringsplikt.

De foreslåtte endringene gjennomfører endringer i EUs såkalte Omnibus I-direktiv og har fått bred støtte i høringen. Etter forslaget vil færre norske foretak få plikt til å utarbeide bærekraftsrapportering etter reglene i regnskapsloven. Departementet anslår at plikten vil gjelde om lag 120–160 norske foretak fra regnskapsåret 2027, mot over 1 000 foretak etter gjeldende regler.

Omnibus I-direktivet åpner for at foretak som har hatt rapporteringsplikt etter gjeldende regler, men som ikke lenger vil være omfattet av reglene fra regnskapsåret 2027, kan gis unntak fra reglene for regnskapsåret 2026. Departementet foreslår å benytte denne muligheten i Norge for å unnta om lag 40 norske foretak fra rapporteringsplikt.

De foreslåtte lovendringene innebærer blant annet også at det settes tydeligere rammer for hvilken informasjon foretak med rapporteringsplikt kan be om fra foretak i verdikjeden med færre enn 1 000 årsverk for å oppfylle egne rapporteringsforpliktelser.

Forenklinger i rapporteringsstandarder

Lov- og direktivreglene om bærekraftsrapportering utfylles av rapporteringsstandarder som i Norge følger av forskrift. EU-kommisjonen sendte 6. mai 2026 utkast til endringer i rapporteringsstandardene på høring med frist 2. juni. De reviderte rapporteringsstandardene skal i utgangspunktet benyttes fra regnskapsåret 2027, men Kommisjonens utkast åpner for at foretak kan velge å benytte de reviderte standardene allerede fra regnskapsåret 2026.

Dersom EU-kommisjonen vedtar at de reviderte standardene kan benyttes i EU for regnskapsåret 2026, tar Finansdepartementet sikte på å fastsette forskriftsendringer slik at også norske foretak kan benytte de reviderte standardene for regnskapsåret 2026.

EU-kommisjonen har også hatt på høring en standard for frivillig bærekraftsrapportering som skal legge til rette for frivillig rapportering og samtidig sette rammer for hvilken informasjon som rapporteringspliktige foretak kan be om fra foretak i verdikjeden med færre enn 1 000 årsverk. Standarden for frivillig bærekraftsrapportering vil gjennomføres i norsk rett i forskrift.

Selv om færre foretak vil få plikt til å rapportere, vil mange fortsatt utarbeide bærekraftsrapportering fordi informasjonen etterspørres av banker, investorer og forretningsforbindelser. Regjeringen oppfordrer norske foretak som rapporterer frivillig til å følge de felleseuropeiske standardene.

Vil vurdere flere forenklinger

I høringsnotatet ba Finansdepartementet om innspill om hjemmelen etter regnskapsloven § 3-4 til å gi forskriftsregler som åpner for at årsregnskapet og årsberetningen kan være på engelsk bør benyttes. Et klart flertall av høringsinstansene mener at norske foretak bør gis en mer generell adgang til å rapportere på engelsk. Departementet vil vurdere behovet for regelverksendringer i lys av høringsinnspillene.

Bakgrunn

Nye regler om bærekraftsrapportering i regnskapsloven trådte i kraft i november 2024 med virkning fra og med regnskapsåret 2024. Reglene gjennomfører EU-direktivet om selskapers bærekraftsrapportering (CSRD). Omnibus I-direktivet, som trådte i kraft i EU 18. mars 2026, endrer bl.a. direktivregler om bærekraftsrapportering. Endringene i direktivregler om aktsomhetsvurderinger som følger av Omnibus I-direktivet, vil bli vurdert av Barne- og familiedepartementet i forbindelse med gjennomføring av aktsomhetsdirektivet i norsk rett.