Innhold:

Virkeområde

Reglene om bærekraftsrapportering i regnskapsloven gjelder for aksjeselskaper, allmennaksjeselskaper og statsforetak. I tillegg omfattes ansvarlige selskaper og kommandittselskaper hvis alle deltakerne som har ubegrenset ansvar, er selskaper med begrenset ansvar. Banker, kredittforetak og forsikringsforetak er omfattet av reglene uavhengig av foretaksform.

Krav om bærekraftsrapportering gjelder etter gjeldende regler i regnskapsloven likevel bare for foretak som defineres som store foretak etter den nye definisjonen i regnskapsloven § 1-5, eller som er små eller mellomstore foretak og som har verdipapirer notert på et regulert marked i EØS. I Norge er Oslo Børs og Euronext Expand regulerte markeder. Noterte mikroforetak er unntatt krav om bærekraftsrapportering.

Virkeområdet for reglene om bærekraftsrapportering følger av regnskapsloven §§ 1-2a og 2-3.

Et direktiv som endrer direktivreglene om bærekraftsrapportering («Omnibus I-direktivet»), trådte i kraft i EU 18. mars 2026. Endringene skal gis virkning fra regnskapsåret 2027 i EU. Finansdepartementet fremmet 19. juni 2026 et lovforslag (Prop. 106 L (2025–2026)) som gjennomfører direktivendringene, og som innebærer at reglene om bærekraftsrapportering i regnskapsloven fra regnskapsåret 2027 bare skal gjelde for foretak som både har salgsinntekter over 5 mrd. kroner og over 1 000 ansatte (årsverk).

Trinnvis innføring

Etter direktivet om selskapers bærekraftsrapportering («Corporate Sustainability Reporting Directive», CSRD) innføres de nye reglene om bærekraftsrapportering trinnvis fra og med regnskapsåret 2024. Finansdepartementet har fastsatt overgangsregler om trinnvis innføring av kravene i tråd med CSRD. Departementet fastsatte 3. juli 2025 endringer i overgangsreglene i tråd med det såkalte Stopp-klokken-direktivet fra EU. Endringene innebærer at rapporteringsplikten for grupper av foretak som i utgangspunktet skulle ha begynt å rapportere etter de nye reglene for regnskapsårene 2025 eller 2026, utsettes med to år.

Rapporteringsplikt fra og med regnskapsåret 2024 (rapportering i 2025):

a) Foretak som oppfyller alle følgende vilkår:

      • Er et foretak av allmenn interesse etter den nye definisjonen i regnskapsloven ny § 1-6
      • Er et stort foretak etter den nye definisjonen i regnskapsloven § 1-5
      • Har flere enn 500 ansatte (årsverk)

b) Foretak som oppfyller alle følgende vilkår:

      • Er et foretak av allmenn interesse etter den nye definisjonen i regnskapsloven ny § 1-6
      • Er et morforetak i et stort konsern etter den nye definisjonen i regnskapsloven § 1-5 som har flere enn 500 ansatte (årsverk)

Rapporteringsplikt fra og med regnskapsåret 2027 (rapportering i 2028)

c) Andre foretak som er store foretak etter regnskapsloven § 1-5, med unntak av foretak nevnt i punkt a og f

d) Morforetak i store konsern, med unntak av de nevnt i punkt b

Rapporteringsplikt fra og med regnskapsåret 2028 (rapportering i 2029)

e) Noterte små og mellomstore foretak

f) Store foretak som er mindre og ikke-komplekse finansforetak eller egenforsikringsforetak

g) Visse tredjelandsforetak

Som noterte foretak regnes regnskapspliktige som har utstedt omsettelige verdipapirer som er tatt opp til handel på et regulert marked i EØS.

Omnibus I-direktivet åpner for at foretak som har hatt rapporteringsplikt etter gjeldende regler, men som ikke lenger vil være omfattet av reglene fra regnskapsåret 2027, kan gis unntak fra reglene for regnskapsåret 2026. Departementet foreslo i Prop. 106 L (2025–2026) å benytte denne muligheten i Norge for å unnta om lag 40 norske foretak fra rapporteringsplikt.

Forenklinger for små og mellomstore foretak

Noterte små og mellomstore foretak, samt mindre og ikke-komplekse finansforetak og egenforsikringsforetak får mindre omfattende rapporteringskrav enn store foretak og kan også benytte forenklede rapporteringsstandarder når de utarbeider bærekraftsrapportering, jf. regnskapsloven ny § 2-4 sjette til åttende ledd.

Etter departementets forslag i Prop. 106 L (2025–2026) vil noterte små og mellomstore foretak likevel ikke få rapporteringsplikt.

Konsolidert bærekraftsrapportering og unntak for datterselskaper

Morselskap i store konsern skal etter regnskapsloven § 2-3 annet ledd utarbeide bærekraftsrapportering på konsernnivå. Morselskap som utarbeider konsolidert bærekraftsrapportering, behøver ikke utarbeide bærekraftsrapportering på selskapsnivå. Noterte morselskap i små og mellomstore konsern trenger ikke utarbeide konsolidert bærekraftsrapportering.

Datterselskap er på visse vilkår unntatt fra plikt til å utarbeide bærekraftsrapportering hvis morselskapet utarbeider konsolidert bærekraftsrapportering for konsernet, jf. regnskapsloven § 2-3 fjerde og femte ledd. Unntaket gjelder ikke for datterselskaper som er noterte store foretak eller noterte morselskap i et stort konsern, jf. regnskapsloven § 2-3 åttende ledd.

Etter departementets forslag i Prop. 106 L (2025–2026) vil unntaket fra rapporteringsplikt gjelde for alle datterselskaper som inngår i den konsoliderte bærekraftsrapporteringen til et rapporteringspliktig morselskap. Det åpnes også for at morselskap på visse vilkår kan utelate informasjon om datterselskaper som kommer inn i, eller går ut av, konsernet i løpet av regnskapsåret.

Filialer og datterselskaper av selskap etablert utenfor EØS (tredjelandsforetak)

Norske filialer og datterselskaper av selskaper etablert utenfor EØS som oppfyller visse kriterier for salgsinntekter i EØS eller Norge har egne krav til bærekraftsrapportering, jf. regnskapsloven § 2-8.

Etter departementets forslag i Prop. 106 L (2025–2026) heves tersklene for når norske filialer og datterselskaper av selskaper etablert utenfor EØS omfattes av reglene i regnskapsloven § 2-8.

Rapporteringsplikter og -standarder

For å sikre sammenlignbar rapportering på tvers av selskaper, sektorer og land er det krav om at foretakene skal rapportere i tråd med felleseuropeiske rapporteringsstandarder («European Sustainability Reporting Standards»). Standardene stiller konkrete krav til innholdet i rapporteringen, herunder hvilke mål og indikatorer selskapene skal benytte.

Det første settet med generelle rapporteringsstandarder, som store foretak skal benytte, ble vedtatt av EU-kommisjonen i juli 2023 Finansdepartementet har fastsatt forskriftsregler om at rapporteringspliktige store foretak skal utarbeide bærekraftsrapportering etter regnskapsloven i tråd med standardene som er vedtatt i EU.

EU-kommisjonen sendte 6. mai 2026 utkast til endringer i rapporteringsstandardene på høring med frist 2. juni. De reviderte rapporteringsstandardene skal i utgangspunktet benyttes fra regnskapsåret 2027, men Kommisjonens utkast åpner for at foretak kan velge å benytte de reviderte standardene allerede fra regnskapsåret 2026. Dersom EU-kommisjonen vedtar endringer i tråd med utkastet som har vært på høring, tar Finansdepartementet sikte på å fastsette forskriftsendringer slik at norske foretak kan benytte de reviderte standardene for regnskapsåret 2026.

Forholdet til annet regelverk

Enkelte av rapporteringspunktene i de europeiske rapporteringsstandardene overlapper til dels med nasjonale rapporteringskrav i åpenhetsloven og likestillings- og diskrimineringsloven. Gjennomføringen av direktiv regler om bærekraftsrapportering i norsk rett påvirker likevel ikke pliktene for norske foretak til å redegjøre for aktsomhetsvurderinger etter åpenhetsloven og å redegjøre for kjønnslikestilling i virksomheten og hva de gjør for å oppfylle aktivitetsplikten i likestillings- og diskrimineringsloven.

Likestillings- og diskrimineringsombudet har utviklet en veileder for norske virksomheter som beskriver hvordan aktivitets- og redegjørelsesplikten (ARP) etter likestillings- og diskrimineringsloven overlapper med krav i de europeiske rapporteringsstandarder, og hvordan foretak kan rapportere effektivt etter begge regelverkene uten dobbeltrapportering.

Barne- og familiedepartementet har startet et arbeid med å evaluere åpenhetsloven. I evalueringen vil Barne- og familiedepartementet se nærmere på forholdet mellom reglene i regnskapsloven og åpenhetslovens rapporteringsplikt.

Frivillig bærekraftsrapportering

Unoterte små og mellomstore foretak har ikke plikt til å utarbeide bærekrafts-rapportering etter regnskapsloven. Foretakene kan likevel bli etterspurt bærekraftsinformasjon fra banker og investorer eller fordi de inngår i verdikjeden til større foretak med rapporteringsplikt.

For å legge til rette for sammenlignbar frivillig rapportering, har det rådgivende ekspertorganet EFRAG utarbeidet forslag til felleseuropeiske rapporteringsstandarder som mindre foretak skal kunne benytte («Voluntary standard for non-listed micro-, small- and medium-sized undertakings», VSME). Et sentralt formål med VSME-standarden er å hjelpe mindre foretak med å utarbeide bærekraftsinformasjonen som etterspørres av større foretak i verdikjeden og av banker og investorer.

For å legge til rette for sammenlignbar frivillig rapportering fra norske foretak, har Finansdepartementet oversatt VSME-standarden til norsk. Oversettelsen er ikke godkjent eller kvalitetssikret av EFRAG. Store norske foretak med rapporteringsplikt bør se hen til VSME når de etterspør bærekraftsinformasjon fra små foretak i sine verdikjeder.

Etter endringene som følger av Omnibus I-direktivet, skal EU-kommisjonen vedta en standard for frivillig bærekraftsrapportering som skal bygge på VSME-standarden. EU-kommisjonen sendte et utkast til denne standarden på høring 6. mai. Standarden skal legge til rette for frivillig rapportering og samtidig sette rammer for hvilken informasjon som rapporteringspliktige foretak kan be om fra foretak i verdikjeden med færre enn 1 000 årsverk. Standarden for frivillig bærekraftsrapportering vil etter Finansdepartementets forslag i Prop. 106 L (2025–2026) gjennomføres i norsk rett i forskrift.

Departementet oppfordrer norske foretak som utarbeider bærekraftsrapportering på frivillig basis til å følge de felleseuropeiske standardene.

Spørsmål og svar

Her kan du finne svar på ofte stilte spørsmål om reglene om bærekraftsrapportering i regnskapsloven. Svarene er kun ment som veiledning og er uttrykk for Finansdepartementets forståelse av EØS-reglene som lovreglene gjennomfører.

Andre spørsmål om de nye reglene om bærekraftsrapportering kan sendes til postmottak@fin.dep.no. Oversendelsen merkes med saksnummer 24/2327.

Virkeområde og overgangsregler

Det følger av regnskapsloven § 3-2 femte ledd at morselskap kan unnlate å utarbeide konsernregnskap hvis samtlige av selskapets datterselskaper både hver for seg og samlet er av uvesentlig betydning, eller samtlige av foretakets datterselskap kan utelates fra konsolidering etter § 3-8. Finansdepartementet la i Prop. 57 L (2023–2024) til grunn at kravet om at morselskap i store konsern skal utarbeide konsolidert bærekraftsrapportering etter regnskapsdirektivet artikkel 29a, skal gjelde uavhengig av om et morselskap er unntatt fra krav om å utarbeide konsernregnskap etter regnskapsloven.

I veiledning til direktivreglene som ble publisert etter at Prop. 57 L (2023–2024) ble lagt frem, har EU-kommisjonen lagt til grunn at morselskap i store konsern som er unntatt krav om å utarbeide konsernregnskap etter regnskapsdirektivet artikkel 23 nr. 9 og 10, ikke må utarbeide konsolidert bærekraftsrapportering. Kommisjonen legger videre til grunn at dersom morselskapet er et stort foretak, må morselskapet utarbeide bærekraftsrapportering på selskapsnivå og ta hensyn til datterselskapene når det rapporterer om sin verdikjede etter de europeiske standardene for bærekraftsrapportering.  

Departementet vil fremover legge til grunn EU-kommisjonens tolkning av plikten for morselskap i store konsern til å utarbeide konsolidert bærekraftsrapportering.

Datterselskap er som hovedregel unntatt fra plikten til å utarbeide bærekraftsrapportering hvis datterselskapet med sine datterselskaper er inkludert i årsberetningen til et morselskap, og morselskapet utarbeider konsolidert bærekraftsrapportering for konsernet, jf. regnskapsloven § 2-4 fjerde ledd. Regnskapsloven § 2-4 sjette ledd oppstiller vilkår som må være oppfylt for at datterselskapet skal kunne benytte unntaket i fjerde ledd.

Datterselskap som er store foretak etter regnskapsloven § 1-6 og som har verdipapirer notert på et regulert marked i EØS, kan etter gjeldende regler i regnskapsloven § 2-4 åttende ledd ikke benytte unntaket i § 2-4 fjerde ledd. Et datterselskap som er et stort notert foretak, skal etter gjeldende regler derfor utarbeide bærekraftsrapportering på selskapsnivå fra og med regnskapsåret 2024 eller 2027, avhengig av om foretaket har over 500 ansatte (2024) eller ikke (2027). Tilsvarende skal et datterselskap som er et stort notert foretak og morselskap i underkonsern, etter gjeldende regler utarbeide konsolidert bærekraftsrapportering fra regnskapsåret 2024 eller 2027.

Etter departementets forslag i Prop. 106 L (2025–2026) vil unntaket fra rapporteringsplikt gjelde for alle datterselskaper som inngår i den konsoliderte bærekraftsrapporteringen til et rapporteringspliktig morselskap.

Selskaper som har en foretaksform som ikke omfattes av regnskapslovens krav til bærekraftsrapportering, men som har obligasjoner notert på et regulert marked i EØS, kan likevel omfattes av krav til bærekraftsrapportering gjennom kravene om årsrapport i verdipapirhandelloven § 5-5.

Hvorvidt selskapet vil omfattes av krav til bærekraftsrapportering gjennom verdipapirhandelloven § 5-5 eller ikke, avhenger av om unntaket fra § 5-5 etter verdipapirhandelloven § 5-4 niende ledd annet punktum kommer til anvendelse. Det følger av bestemmelsen at kravene i § 5-5 ikke gjelder for utstedere som bare utsteder gjeldsinstrumenter hvis pålydende er minst 100 000 euro eller tilsvarende beløp i annen valuta. Selskaper som har en foretaksform som ikke omfattes av reglene i regnskapsloven og som omfattes av unntaket i verdipapirhandelloven § 5-4 niende ledd annet punktum, får ikke plikt til å utarbeide bærekraftsrapportering.

Selskaper som har en foretaksform som ikke omfattes av reglene i regnskapsloven og som har utstedt obligasjoner notert på et regulert marked i EØS, og som ikke omfattes av unntaket etter verdipapirhandelloven § 5-4 niende ledd annet punktum, får plikt til å inkludere bærerkraftsrapportering som del av årsrapporten som skal utarbeides etter verdipapirhandelloven § 5-5.

Når et aksjeselskap som er et stort foretak, omfattes av rapporteringsplikten etter regnskapsloven § 2-1, avhenger av om foretaket er et foretak av allmenn interesse, jf. regnskapsloven § 1-6, og om foretaket har over 500 ansatte.

Dersom et aksjeselskap som er et stort foretak, er et foretak av allmenn interesse, og har over 500 ansatte, vil foretaket være rapporteringspliktig fra og med regnskapsåret 2024. Hvorvidt aksjeselskapet omfattes av unntaket i verdipapirhandelloven § 5-4 niende ledd annet punktum, har ikke betydning for om foretaket regnes som notert foretak, og dermed som et foretak av allmenn interesse, etter regnskapsloven § 1-6.

Et aksjeselskap som er et stort foretak, men som ikke er et foretak av allmenn interesse eller ikke har over 500 ansatte, vil først være rapporteringspliktig fra og med regnskapsåret 2027.

Finansdepartementet legger til grunn at norske foretak og konsern kan legge regnskapslovens tilnærming til beregning av gjennomsnittlig antall ansatte i regnskapsåret til grunn ved vurderinger av om de er omfattet av overgangsreglene i ESRS-ene. Det vil si at overgangsreglene i ESRS-ene vil gjelde for norske foretak som på balansedagen har et gjennomsnittlig antall ansatte i regnskapsåret på 750 eller færre årsverk.

Unntak for datterselskap

Finansdepartementet legger til grunn at i tilfeller der datterselskapet publiserer sin årsberetning før morforetaket, vil det være tilstrekkelig at datterselskapet i sin årsberetning inkluderer en nettlenke til hvor den konsoliderte bærekraftsrapporteringen vil bli publisert på et senere tidspunkt.

Rapporteringsplikter

Foretak som skal utarbeide bærekraftsrapportering, skal inkludere taksonomirapportering etter taksonomiforordningen artikkel 8 som del av sin bærekraftsrapportering i årsberetningen.

Nei. Selskaper kan unnlate å rapportere etter enkeltstandarder dersom selskapet vurderer at temaet som standarden dekker, ikke gir informasjon som er vesentlig for deres interessenter. Selskapet kan i så fall forklare kort hvorfor temaet ikke anses som vesentlig. For standarden om klimaendringer (ESRS E1) plikter imidlertid selskapet å forklare hvorfor klimaendringer eventuelt ikke er vesentlig for selskapet, samt gi en analyse av hvordan klimaendringer kan bli vesentlig for foretaket i fremtiden.

Rapporteringsformat

Det følger av regnskapsloven ny § 2-7 første ledd at foretak som skal utarbeide bærekraftsrapportering etter § 2-3, skal utarbeide årsberetningen i et elektronisk rapporteringsformat. Bestemmelsen annet ledd gir Finansdepartementet hjemmel til å gi nærmere regler om hvilket elektronisk rapporteringsformat som skal benyttes. Forskriftshjemmelen er ment for gjennomføring av EØS-regler om rapporteringsformat og merking av bærekraftsrapportering som skal fastsettes av EU-kommisjonen gjennom endringer i ESEF-forordningen (kommisjonsforordning (EU) 2019/815).

Slike regler har ennå ikke blitt fastsatt av EU-kommisjonen. Finansdepartementet har derfor fastsatt en overgangsregel om at kravene i regnskapsloven § 2-7 om elektronisk rapporteringsformat først skal gjelde for regnskapsår som begynner 1. januar 2026 eller senere. Finansdepartementet vil fastsette forskriftsregler om rapporteringsformat og digital merking av bærekraftsrapportering når EØS-regler om dette er vedtatt, og vil ved behov endre overgangsreglene.

Overgangsordning for statsautoriserte revisorer

Nei. Overgangsordningen omfatter alle som er godkjent som statsautorisert revisor per 31. desember 2025. Tilleggsgodkjenning som bærekraftsrevisor kan gis til statsautoriserte revisorer som gjennomfører etterutdanningen i 2026 eller senere, så lenge vilkåret om å være godkjent som statsautorisert revisor per 31. desember 2025 er oppfylt.

Ja. I slike tilfeller vil det generelle vilkåret om å være godkjent som statsautorisert revisor per 31. desember 2025 være oppfylt.

Definisjoner av foretak og konsern etter størrelse

Regnskapsloven med forskrifter gir ikke regler om hvordan salgsinntekt og balansesum i en annen presentasjonsvaluta skal omregnes for å vurdere om tersklene i bestemmelsene som kategoriserer foretak og konsern etter størrelse er overskredet. I fraværet av slike regler, er Finansdepartementets vurdering at følgende metode for omregning til norske kroner vil være hensiktsmessig:

  • Balansesummen omregnes til norske kroner ved bruk av valutakursen på balansedagen.
  • For salgsinntekter kan foretaket ta utgangspunkt i gjennomsnittskursen (årlig eller månedlig) i den aktuelle regnskapsperioden.

Forenklinger i EU («Omnibus I»)

Endringene i krav til bærekraftsrapportering i EU følger av to direktiver. «Stopp-klokken-direktivet» utsetter innføringen av rapporteringsplikten med to år for foretak som i utgangspunktet skulle rapportere for første gang for regnskapsåret 2025 eller 2026. Stopp-klokken-direktivet ble vedtatt i EU i april 2025. Finansdepartementet fastsatte 3. juli 2025 endringer i overgangsregler om trinnvis innføring av nye krav til bærekraftsrapportering i regnskapsloven i tråd med direktivet.

«Omnibus I-direktivet» (direktiv (EU) 2026/470) trådte i kraft i EU 18. mars 2026. Direktivet innebærer forenklinger i direktivkrav om bærekraftsrapportering og aktsomhetsvurderinger. Finansdepartementet fremmet 19. juni 2026 et lovforslag om endringer i regnskapsloven som gjennomfører direktivendringene som gjelder bærekraftsrapportering (Prop. 106 L (2025–2026)).

Finansdepartementet har vurdert om denne muligheten kan benyttes i Norge, men vurderer at departementets hjemmel til å fastsette overgangsregler etter lov om endringer i regnskapsloven mv. (bærekraftsrapportering) ikke kan benyttes for å gi unntak fra lovkrav om bærekraftsrapportering for de aktuelle foretakene for regnskapsåret 2025.

Finansdepartementet foreslo i Prop. 106 L (2025–2026) en hjemmel for å kunne gi unntak for de aktuelle foretakene for regnskapsåret 2026. Finansdepartementet tar sikte på å benytte hjemmelen for å gi unntak for om lag 40 norske foretak.

Ressurser