Fastsetter ny boliglånsforskrift

Regjeringen fastsetter en ny boliglånsforskrift fra 1. januar 2017. Egenkapitalkravet ved kjøp av bolig er uendret, og bankene skal fortsatt ha fleksibilitet når de gir boliglån.

– Stor gjeld gjør husholdningene mer sårbare for fall i boligprisene eller renteøkninger, og øker risikoen for at de senere må stramme inn på forbruket. Veksten i boligpriser og husholdningenes gjeld utgjør en risiko for norsk økonomi, og det er derfor behov for enkelte tiltak. Den nye forskriften setter klare krav til bankenes utlånspraksis, samtidig som vi gir bankene fleksibilitet til fortsatt å utøve godt bankhåndverk. Vi ønsker at unge i etableringsfasen skal ha mulighet til å komme seg inn på boligmarkedet, sier finansminister Siv Jensen (Frp).

Fleksibilitet videreføres
Regjeringen la i juni 2015 frem en strategi for boligmarkedet. Strategien inneholder flere tiltak rettet mot tilbudssiden i boligmarkedet, med mål om at nye boliger kan bygges raskere og billigere. Som ledd i strategien ble det også fastsatt en boliglånsforskrift for å bidra til en mer bærekraftig utvikling i boliglånsmarkedet.

Regjeringen vil fortsatt åpne for at inntil 10 prosent av volumet av innvilgede lån per kvartal kan være lån som ikke oppfyller forskriftskravene. Det gjøres ingen endringer i kravet om egenkapital til kjøp av primærbolig, og kvoten på 10 prosent innebærer blant annet at bankene kan fortsette dagens praksis med samfinansiering med startlån fra Husbanken.

Finanstilsynet foreslo å fjerne bankenes mulighet for fleksibilitet ved utlån til bolig. I høringsrunden påpekte flere at dette er for strengt og tar bort handlingsrommet for bankene. 

– Vi har derfor fulgt opp flere av innspillene fra høringen slik at bankene fortsatt skal kunne drive skjønnsmessig vurdering av lånesøknader for å hjelpe kunder, sier finansminister Siv Jensen (Frp).

Enkelte innstramminger
– Boligprisveksten er høy i store deler av landet, men særlig i Oslo. Jeg har derfor valgt å rette enkelte av tiltakene inn mot boliglån i Oslo, men samtidig opprettholde god fleksibilitet også der, sier finansminister Siv Jensen (Frp).

I Oslo begrenses bankenes mulighet til å innvilge lån som bryter med kravene, til 8 prosent av verdien av samlede utlån eller inntil 10 millioner kroner per kvartal. Det stilles også strengere krav til egenkapital ved lån til sekundærbolig i Oslo. Etter den nye forskriften øker kravet til 40 prosent. I resten av landet videreføres kravet om 15 prosent egenkapital også for sekundærboliger.

– Kjøpere av sekundærbolig kan drive opp prisene for andre kjøpere. Strengere krav til egenkapital ved kjøp av sekundærbolig i Oslo kan derfor begrense spekulasjon og gi mindre press i budrundene for unge og familier som skal etablere seg i sin første bolig, sier finansminister Siv Jensen (Frp).

Regjeringen innfører også en ny bestemmelse om at kundens samlede lån ikke skal overstige fem ganger brutto inntekt. Betingelsene for avdragsfrihet strammes også noe inn. Kravet om maksimal gjeld i forhold til inntekt vil gi en ekstra trygghet for at bankenes vurdering av kundens betjeningsevne ikke strekkes for langt. Strengere krav til avdragsbetaling vil øke husholdningenes buffer ved et senere boligprisfall.

Forskriften gjelder nye lån med pant i bolig fra banker og andre med tillatelse til å yte lån i Norge. Eksisterende boliglån reguleres ikke og kan flyttes mellom banker som før.

Den nye forskriften er midlertidig og gjelder fram til 30. juni 2018.

Bakgrunn
På bakgrunn av sterk vekst i husholdningenes gjeld og i boligprisene fastsatte Finansdepartementet 15. juni 2015 en forskrift som regulerer bankenes utlånspraksis for lån med pant i bolig. Forskriften er basert på daværende retningslinjer fra Finanstilsynet. Forskrift om krav til nye utlån med pant i bolig (boliglånsforskriften) trådte i kraft 1. juli 2015 og gjelder fram til 31. desember 2016.

Finansdepartementet sendte 8. september 2016 et forslag fra Finanstilsynet om å endre og videreføre boliglånsforskriften ut på høring. Høringen ble avsluttet 24. oktober.

____________

Les mer: