Nord-Norges rolle i det grønne skiftet

Olje- og energiminister Tina Bru holdt dette innlegget da hun besøkte UiT - Norges arktiske universitet i Tromsø 3. august 2021 - om stortingsmeldingen 'Energi til arbeid', og akademia og Nord-Norges rolle i det grønne skiftet.

Sjekkes mot fremføring. 

Kjære alle sammen!

Tusen takk for at jeg får komme – og takk til alle de gode innleggene vi har fått høre fra flinke folk ved UiT her nå.

Også må jeg jo ønske deg velkommen som ny rektor her, Dag Rune. Det er en ære å få være den første statsråden du tar i mot i den nye stillingen din her på universitetet – allerede på din dag tre. Og du har kommet til en arbeidsplass som har betydd mye for utviklingen av vår nordligste landsdel.  

Og i år ryktes det om rekordmange seks tusen søkere til hovedopptaket, som jo bekrefter at det også er et attraktivt universitet for studentene.

Dette er min første reise etter fellesferien. Og som mange har fått med seg, hadde jeg like før sommeren gleden av å legge frem stortingsmeldingen 'Energi til arbeid' sammen med statsminister Erna Solberg.

Meldingen er regjeringens plan for neste kapittel i historien om energinasjonen Norge. Her viser regjeringen hvordan vi skal sørge for at energiressursene også fremover skal brukes på en måte som skaper arbeidsplasser, utvikling og gode liv i hele landet.

Dette er den viktigste energi- og industriplanen på mange tiår, som tar for seg flere krevende problemstillinger vi er nødt til å løse for å sikre et bærekraftig energisystem også i fremtiden.

Den tar for seg en fremtidsrettet olje- og gassproduksjon innenfor rammene av klimamålene vi har satt oss. Og hvordan vi skal sikre at vi har nok kraft i fremtiden når samfunnet skal elektrifiseres mer – samtidig som man skal bygge minst mulig nett for å skåne både natur og forbrukerens kostnader mest mulig.

Og ikke minst; hvordan vi kan ta energiressursene i bruk for å skape lønnsomme arbeidsplasser i nye, bærekraftige næringer. Det er en stortingsmelding som for første gang ser fornybar og fossilt, kraftsystem og industri i sammenheng.

Utdanning og forskning har en sentral plass i denne utviklingen. Som olje- og energiminister er jeg opptatt av at vi ikke bare er en betydelig energinasjon i dag, men at vi også skal være det i framtiden.

For å få dette til er vi helt avhengig av universiteter som UiT. Som utdanner fremtidens problemløsere og gir oss både ny kunnskap og innovasjon.

Studentene her, og ellers i landet er jo selve framtiden vår, som skal sørge for en bærekraftig utvikling. Både kraftproduksjon, olje- og gassektoren, men også havbruksnæringen og industrien står snart ovenfor et generasjonsskifte.

Det er mange jobber som skal fylles og mange nye jobber som skal skapes. Utviklingen går veldig raskt og vi trenger både engasjerte studenter og forskere for å skrive de neste kapitlene i historien om energinasjonen Norge.

Og vi må huske at alle initiativ, all aktivitet og engasjement skaper ringvirkninger.

Nå er jo ikke jeg forsknings- og høyere utdanningsminister, men jeg vil driste meg til å si noen ord om regjeringens strategi om desentralisert og fleksibel utdanning som ble lagt frem før sommeren.

Kort fortalt prioriterer vi i denne strategien fire innsatsområder:

  1. Øke tilgangen til fleksible og desentraliserte tilbud i hele landet
  2. Styrke samarbeidet mellom aktørene i utdanning og arbeidsliv, blant annet gjennom å koble tilbud og etterspørsel bedre
  3. Sikre fleksible tilbud av høy kvalitet tilpasset den enkeltes -og arbeidslivets behov
  4. Bedre rammebetingelsene som gir institusjonene, arbeidslivet og studentene større muligheter

Vi er også opptatt av å styrke samsvaret mellom tilbud og etterspørsel av kompetanse. Derfor vil vi blant annet etablere et eget distriksprogram for kompetanseutvikling som skal mobilisere etterspørselssiden.

Vi vil også opprette en søknadsbasert ordning hvor studiesentre og studiesenderlignende aktører kan søke om finansiering for prosjekter og aktiviteter i samarbeid med utdanningstilbydere. 

Regjeringen mener at samspillet mellom akademia, forskningsinstitutt og næringslivet er essensielt, for å nå målet om robuste, bærekraftige løsninger og arbeidsplasser for fremtiden. Der må vi alle brette opp ermene.

Vi, myndighetene, legger til rette gjennom utlysninger og ordninger, så er det opp til dere i akademia å finne sammen med private initiativ for å jobbe i lag om å utvikle morgendagens løsninger. Om det gjelder utviklingsprosjekter eller utarbeidelse av nye/endrede studieprogram. 

Det håper, og tror jeg dere også ønsker å ha ekstra fokus på i tiden som kommer.

Nord-Norge er rik på naturressurser og har lang erfaring med å forvalte disse på en bærekraftig måte. Det gir landsdelen et konkurransefortrinn i overgangen til lavutslippssamfunnet, og etablering av nye næringer.

Ikke minst er det en landsdel med kraftintensiv industri som fortsatt vil trenge rikelig tilgang på fornybar energi i årene som kommer. Med de ambisiøse klimamålene vi har satt oss om å halvere utslippene innen 2030, betyr det mer elektrifisering av samfunnet.

Vi trenger mer kraftproduksjon, men også en smartere og mer effektiv utnyttelse av strømnettet vårt. Og som sagt, løsningene må i stor grad komme fra næringsliv og akademia i fellesskap. Og vi ser dem heldigvis dukke opp, en etter en..

I går var jeg i Harstad og Narvik hvor jeg ble introdusert for spennende pilotprosjekter innen strømdeling og produksjon av hydrogenbaserte brenselceller.

Og i morgen går turen videre til Berlevåg for å besøke Raggovidda vindkraftverk. Her er det planlagt et større hydrogenindustriprosjekt som gir store industrielle muligheter. 

Så må vi ikke glemme at de aller viktigste ressursene vi har er menneskene. De som bor og lever, forsker og jobber her.

Det er viktig å skape attraktive studieprogram og forskningsprosjekter for studenter slik at de føler de kan bidra til å gjøre en forskjell.

I morges var jeg på et frokostmøte i sentrum med Energiklyngen Nord. Her møtte jeg unge lærlinger og nystartede bedrifter som ønsker å være med på industriutviklingen i det grønne skiftet. Det er svært inspirerende å høre om, og vi tar deres innspill med oss i det videre arbeidet med å gjennomføre de ambisiøse målene vi har satt oss i stortingsmeldingen 'Energi til arbeid'.

Så tusen takk igjen for invitasjonen til UiT Norges arktiske universitet her i Tromsø. Det er svært spennende å høre om planene deres, og Dag Rune – du har mye å se frem til i rektorstolen i årene som venter deg ved verdens nordligste universitet.

Tusen takk for oppmerksomheten!