– Vi trenger menneskerettighetsforsvarere mer enn noen gang. Derfor betyr den brede støtten til denne resolusjonen så mye. Det viser at det internasjonale samfunnet fortsatt står samlet om å beskytte dem som står i frontlinjen for våre felles rettigheter, sier utenriksminister Espen Barth Eide.

Menneskerettighetsrådets vedtak kommer på et tidspunkt der det sivile handlingsrommet innskrenkes i mange land, presset mot dem øker og ressursene til arbeidet deres minker.

Norge har en lederrolle i FN for å styrke beskyttelsen av menneskerettighetsforsvarere. Det startet da Norge ledet forhandlingene om FNs erklæring om menneskerettighetsforsvarere, som ble vedtatt i 1998. Erklæringen markerte første gang FNs medlemsland gikk sammen om å anerkjenne menneskerettighetsforsvareres betydning og behov for beskyttelse.

– Menneskerettighetsforsvarere, inkludert kvinnerettighetsforkjempere, spiller en avgjørende rolle i å fremme og beskytte menneskerettigheter globalt. De holder sivilsamfunnet åpent og bidrar til demokratiske og inkluderende samfunn, både i konflikt og i fredstid, sier Eide.

Trenger beskyttelse

Mange menneskerettighetsforsvarere utsettes for trusler, vold og trakassering. Noen blir drept. Flere blir utsatt for represalier for å samarbeide med FN og andre internasjonale organisasjoner. Mandatet til spesialrapportøren er et viktig verktøy for å overvåke situasjonen til menneskerettighetsforsvarere, og å bidra til bedre beskyttelse.

– At mennesker straffes for å samarbeide med FN er helt uakseptabelt. Mandatet til spesialrapportøren er viktig for å dokumentere slike angrep og styrke beskyttelsen av dem som arbeider for å fremme menneskerettighetene (til andre), sier utenriksministeren.

Norge har lagt vekt på å bevare mandatets relevans og effektivitet, og har derfor kun foreslått mindre justeringer, blant annet redusert rapportering for bedre ressursbruk. Enkelte forslag fra andre land er tatt inn, inkludert omtale av den bekymringsfulle økningen i angrep på spesialprosedyrene.

 

Hva er menneskerettighetsforsvarere?

Menneskerettighetsforsvarere er personer eller grupper som arbeider for å verne og gjennomføre menneskerettighetene, uten bruk av vold eller våpenmakt. Menneskerettighetsforsvarere forsvarer andres rettigheter. De er ofte talspersoner for sårbare og marginaliserte grupper eller for mennesker som ikke har mulighet til å forsvare seg selv. De representerer i mange tilfeller lokale krefter som arbeider for endringer i sitt nærmiljø.

Les mer her: Menneskerettighetsforsvarere - regjeringen.no

Norge som hovedforslagsstiller

Norge er hvert tredje år hovedforslagsstiller bak en resolusjon som fornyer mandatet til spesialrapportøren for menneskerettighetsforsvarere i FNs menneskerettighetsråd i Geneve.

62 land har til nå tegnet seg som medforslagsstillere

Norge legger også jevnlig frem substansielle resolusjoner om menneskerettighetsforsvarere i FNs menneskerettighetsråd og FNs generalforsamlings 3. komite. Den siste substansielle resolusjonen ble lagt frem for FNs menneskerettighetsråd mars i fjor. Den omhandlet menneskerettighetsforsvarere og ny teknologi.