Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

Følger opp Varslingsutvalget

Regjeringen fremmet 5. april en lovproposisjon med forslag til endringer i arbeidsmiljølovens regler om varsling. I proposisjonen følger regjeringen opp de aller fleste forslagene fra Varslingsutvalget.

Proposisjonen er en oppfølging av Varslingsutvalgets innstilling (NOU 2018:6).

Presiserer og konkretiserer

Regjeringen foreslår å lovfeste innholdet i de tre sentrale begrepene i varslingsregelverket: «kritikkverdige forhold», «forsvarlig fremgangsmåte» og «gjengjeldelse». Begrepene har vært kritisert for å være vanskelige å forstå, og at ordlyden gir grunnlag for usikkerhet, både for varslere og virksomhetene. Ved å lovfeste innholdet i disse begrepene, blir det enklere å forstå hvilke forhold varslingsreglene gjelder for, hvordan man skal gå frem ved varsling og hva som ligger i gjengjeldelsesforbudet.

I klargjøringen av begrepet «kritikkverdige forhold» foreslår regjeringen også å avgrense varslingsreglene mot ytringer som kun gjelder arbeidstakers eget arbeidsforhold; det vil si at varslingsreglene normalt sett ikke vil gjelde for personalkonflikter og gjennomføringen av arbeidsavtalen. Samlet sett vil disse presiseringene gi et tydeligere og mer forutsigbart regelverk, noe som vil styrke varslernes situasjon og gjøre det enklere for virksomhetene å håndtere varsling på en god måte.

Godt ytringsklima for varsling

Regjeringen foreslår å ta varsling inn i arbeidsmiljølovens formålsbestemmelse. Hensikten er å få fram hvor viktig ytringsklimaet i virksomheten er for å kunne varsle uten fare for gjengjeldelse. Virkeområdet til varslingsbestemmelsene foreslås utvidet til å omfatte visse grupper som ikke er arbeidstakere i lovens forstand. Etter forslaget skal elever, verne- og tjenestepliktige, pasienter, personer under opplæring og deltagere i arbeidsmarkedstiltak være omfattet av varslervernet i arbeidsmiljøloven når de utfører arbeid i virksomheter som omfattes av loven.

Arbeidsgivers plikter

Videre foreslår regjeringen nye regler om arbeidsgivers plikter etter å ha mottatt et varsel. Etter lovforslaget plikter arbeidsgiver for det første å sørge for at varselet blir undersøkt innen rimelig tid. For det andre skal arbeidsgiver ha en særlig plikt til å påse at den som har varslet har et fullt forsvarlig arbeidsmiljø (arbeidsgivers «omsorgsplikt»). Det foreslås også å ta inn et krav om at varslingsrutinene skal beskrive arbeidsgivers saksbehandling av et varsel.

Regjeringen foreslår å innføre et objektivt erstatningsansvar for økonomisk tap ved brudd på forbudet mot gjengjeldelse. Ansvarsgrunnlaget vil dermed bli det samme som ved krav om oppreisningserstatning etter gjengjeldelse.           

Lavterskeltilbud

I proposisjonen foreslår regjeringen også å følge opp forslaget fra Varslingsutvalgets flertall om å etablere et lavterskeltilbud for saker om brudd på gjengjeldelsesforbudet ved varsling, men ikke i form at en ny, egen varslingsnemnd. Regjeringen mener den beste løsningen er å bygge på en eksisterende nemnd fremfor å etablere et nytt organ. Vi vil både vurdere Tvisteløsningsnemnda etter arbeidsmiljøloven og Diskrimineringsnemnda. Dette vil ivareta formålet med å etablere et lavterskeltilbud for denne typen saker, men vil være en bedre bruk av faglige og økonomiske ressurser.

Arbeidstilsynet skal veilede

Regjeringen er enig med utvalget i at varslere og andre aktører i en varslingsprosess kan ha særlig behov for veiledning og bistand. Det betyr ikke at et eget varslingsombud er den beste løsningen, verken økonomisk eller faglig sett.

Arbeidstilsynet har bygget opp en betydelig kompetanse innen varsling, og driver utstrakt veiledningsvirksomhet. Det er med andre ord allerede et sted hvor varslere og andre kan henvende seg for å få veiledning. Flere høringsinstanser har påpekt at opprettelse av et eget varslingsombud vil føre til vanskelige grenseoppganger mellom et ombud og Arbeidstilsynet, i tillegg til at det også vil kunne være overlapp av oppgaver. Regjeringen ønsker derfor å satse på Arbeidstilsynet, fremfor å opprette et nytt offentlig organ.

Til toppen