Norge bidrar med vel tre milliarder kroner til det afrikanske utviklingsfondet (ADF) for perioden 2026-2028 (ADF17). Fondets midler brukes i de 37 fattigste landene i Afrika med et sterkt fokus på å styrke statlige institusjoner og bedre økonomisk styring. 

Abidjan
Foto: MFSTUDIOS/AfDB

For Norge er dette effektiv bistand, fordi fondet mobiliserer betydelig ekstern og privat kapital, og gjør dermed hver krone investert mer virkningsfull. 

– Vi vet at å ha en jobb å gå til, en lønn å leve av og et anstendig arbeidsliv er den viktigste måten å hjelpe seg selv ut av fattigdom. Slik er det her hjemme og slik er det andre steder i verden. Det afrikanske utviklingsfondet er en viktig aktør for å få dette til – også fordi banken og fondet har stor legitimitet blant landene i Afrika, sier utviklingsminister Åsmund Aukrust.  

En viktig pilar i arbeidet til Afrikabanken og fondet er å bistå landene i å generere ressurser, blant annet gjennom skatt, og bistå landene i hvordan best forvalte inntektene til det beste for befolkningen. Dette er helt avgjørende for at land skal tiltrekke seg private investeringer, som bidrar til å skape jobber. Det siste står helt sentralt i arbeidet for å utrydde fattigdom.  

– Målet med vårt engasjement i det afrikanske utviklingsfondet, er å bidra til mer robuste økonomier og stabile samfunn. Fondet har vist evne til å bistå de fattigste afrikanske landene, i deres langsiktige arbeid mot å nå klima- og bærekraftsmålene. På sikt bidrar det til mindre avhengighet av bistand, sier Aukrust. 

Fondet investerer i utbygging av kritisk infrastruktur, som for eksempel energi. Det gjør landene mer selvforsynt og mindre sårbare for svingninger som skjer ute i verden. I tillegg er tilgang på energi en forutsetning for utvikling.

Da ADF ble opprettet i 1972, var det ingen afrikanske land som bidro til fondet. I dag er tallet 25.  

– Dette er et uttrykk for at mange land i Afrika har hatt og fortsetter å ha økonomisk vekst, som er avgjørende for å skape stabilitet og velferd for de som bor i Afrika i dag, ikke minst for den unge befolkningen. Dette viser også at det er ønske om mer eierskap til ADF som et instrument for egen utvikling blant afrikanske land og vilje til å hjelpe de landene som fortsatt sliter. Slikt økt afrikanske eierskap støtter Norge opp om, sier utviklingsministeren. 

Fakta om Afrikabanken og Afrikafondet (ADF)

Afrikabanken skal bidra til økonomisk og sosial utvikling i Afrika. Bankens 10-årsstrategi (2024-2033) har to hovedmål: inkluderende grønn vekst og motstandsdyktige økonomier. Prioritet gis til infrastruktur og energi, landbruk og matsikkerhet, industrialisering og regional integrasjon. Banken søker å adressere de underliggende årsaker til flukt og tvungen migrasjon, og vektlegger økonomisk styresett og sysselsetting, ikke minst for kvinner og unge. 

Norge og andre medlemsland deltar i tidvise generelle kapitaløkninger i banken, i form av aksjekjøp gjennom årlige innskudd samt tilhørende statsgarantier. Hovedtyngden av våre kjernebidrag til banken utgjøres likevel av gavebidrag til Afrikafondet, som tilbyr rådgivning og finansiering i form av sterkt subsidierte lån og gavebidrag til de 37 fattigste landene. Giverland bidrar gjennom tre-årlige påfyllinger. Giverbidrag for perioden 2026-2028 (ADF17) ble annonsert i London i desember 2025.  

Norge bidrar med vel 3,1 mrd kroner til Afrikafondet i tre-årsperioden 2026-28 (ADF17). Herunder et tilleggsbidrag for klimatilpasning, gjennom klimavinduet i Afrikafondet. Norges 2026-bidrag til ADF og ADFs klimavindu utbetales i disse dager.