Foreslår egen forbrukerkjøpslov for digitale ytelser

Justis- og beredskapsdepartementet sender i dag på høring forslag om en ny forbrukerkjøpslov for digitale ytelser, som for eksempel applikasjoner til mobiltelefoner eller strømmetjenester for musikk og TV-serier.

Lovforslaget har blant annet regler om hvilke krav forbrukeren kan stille til den digitale ytelsen, og forbrukerens rettigheter når ytelsen har mangler eller er forsinket.

– Det er på tide med en egen kjøpslov for digitale ytelser. Vi bruker mer penger på strømmetjenester, og regjeringen foreslår nå en ny lov som styrker forbrukernes rettigheter, sier justis- og beredskapsminister Monica Mæland (H).

I dag har vi ikke en slik lov og dagens forbrukerkjøpsloven regulerer bare digitale ytelser som leveres på et fysisk medium som for eksempel en DVD. Avtaleforholdet mellom forbrukeren og leverandøren er gjerne regulert i omfattende og kompliserte standardavtaler. Med regjeringens forslag kan ikke leverandørene lage standardavtaler som er dårligere for forbrukerne enn rettighetene de får i loven. Forslaget skal gjøre det enklere å orientere seg om hvilke rettigheter man har.

– For en vanlig forbruker er det nærmest umulig å sette seg inn i alle brukervilkårene som følger med appene en har på telefonen. En undersøkelse Forbrukerrådet gjorde, viste at en gjennomsnittlig forbruker må forholde seg til over 250.000 ord med appvilkår, som det tar over 24 timer å lese seg igjennom. Det viser hvor viktig det er med en lov som sikrer forbrukernes grunnleggende rettigheter ved kjøp av digitale tjenester, uansett hva som sies i avtalen, sier forbrukerminister Kjell Ingolf Ropstad (KrF).

– Jeg tror de fleste av oss må innrømme at vi ikke leser hele kjøpskontrakten til de digitale varene vi kjøper. Vi foreslår nå klare regler om betaling og bindingstid som skal gjelde for alle avtaler, sier justis- og beredskapsminister Monica Mæland.

Forslaget gjelder også får avtaler som man ikke betaler for med penger, men i stedet oppgir personopplysninger. Det betyr at en rekke «gratistjenester», slik som kommunikasjonsapplikasjoner og sosiale medier også blir regulert.

– At ulike sosiale medier og apper ikke har en prislapp på kroner og ører, betyr ikke at leverandøren skal slippe å stå til ansvar for forbrukeren, sier justis- og beredskapsminister Monica Mæland.

Forslaget har bakgrunn i et EU-direktiv. Levering av digitale ytelser skjer ofte over internett og på tvers av landegrenser. Det innebærer at forbrukerne får de samme rettighetene i hele EU- og EØS-området. Det er et stort skritt i retning økt forbrukerbeskyttelse.

Viktigste forslag:

  • Nyeste versjon: Hvis ikke noe annet følger av avtalen, skal den digitale ytelsen leveres i den nyeste versjonen som er tilgjengelig på avtaletidspunktet.
  • Oppdateringer: Leverandøren skal sørge for at forbrukeren får beskjed om og får levert oppdateringer.
  • Oppsigelse: Løpende avtaler om levering av digitale ytelser kan sies opp med rimelig varsel hvis ikke noe annet er avtalt. For avtaler med månedlig forskuddsbetaling innføres det et prinsipp om at forbrukeren kan si opp med virkning for neste betalingsperiode helt frem til forfallstidspunktet for denne perioden.
  • Bindingstid: Som hovedregel skal man kunne si opp avtalen etter seks måneder. Vilkår om bindingstid kan dessuten bare avtales hvis forbrukeren gis en fordel som står i forhold til bindingstidens lengde, f.eks. at man får en redusert månedspris eller utvidet tilgang til tjenesten.
  • Vern mot betaling for tjenester man ikke lenger bruker: Det foreslås en særregel som gir et visst vern mot å bli fakturert for tjenester som man ikke lenger bruker. Hvis det for eksempel er avtalt periodevis forskuddsbetaling med automatisk trekk fra forbrukerens bankkonto og det ikke gjelder noen bindingstid, anses avtalen som oppsagt hvis det på forfallsdagen ikke er dekning på kontoen og forbrukeren ikke retter forholdet etter oppfordring fra leverandøren. Det samme gjelder hvis betalingskortet som forbrukeren har registrert, ikke lenger er gyldig.
  • Erstatning: Det foreslås at forbrukeren kan få erstatning selv om det ikke kan påvises noe økonomisk tap. Dette kan for eksempel være aktuelt hvis en skylagringstjeneste svikter og forbrukeren permanent mister alle bildene som var lagret der.

Høringsfrist: 3. mars 2021.