– Konsesjonskraftordninga er viktig for vasskraftkommunane. Dagens ordning med ulik fastsetjing av konsesjonskraftpris fører til ei unødvendig forskjellsbehandling av kommunar som har avstått natur til vasskraft. Derfor vil Arbeidarparti-regjeringa fornye, forenkle og forbetre konsesjonskraftordninga. I dag sender me eit forslag på høyring om å fjerne skiljet mellom konsesjonar gitt før og etter 1959 – slik at alle vertskommunar får konsesjonskraft til same pris, seier energiminister Terje Aasland (Ap).

Energidepartementet sender i dag på høyring eit forslag om endring i vassdragsreguleringsloven og vannfallrettighetsloven for å innføre felles prisregel («ED-pris») for konsesjonskraft.

I september i fjor varsla regjeringa oppstart av eit lovarbeid for å forbetre prisfastsetjinga for konsesjonskraft. Forslaget frå regjeringa er å fjerne skiljet mellom eldre og nyare konsesjonar. Det blir samtidig foreslått å ta alle kraftverk inn i berekninga av prisen, heller enn å fastsetje denne basert på eit representativt utval. Forslaget vil føre til forenkling av regelverket, auka openheit rundt berekninga av prisen og styrking av lokal aksept for opprusting og utviding av eldre vasskraftanlegg. Forslaget legg også til rette for mindre konfliktfylte prosessar.

Vasskraftkommunar i Noreg blir tilgodesette gjennom ordningar som konsesjonskraft, konsesjonsavgift, eigedomsskatt og naturressursskatt. Konsesjonskraft er ein lovfesta rett vertskommunar for vasskraft har til å kjøpe kraft til fastpris. Vasskraftkommunane bestemmer sjølv korleis dei disponerer krafta.

Dagens konsesjonskraftpris er todelt, og det blir skilt mellom konsesjonar frå før og etter 10. april 1959. Kraftverk med konsesjon frå før 1959 sel konsesjonskraft til det det i snitt kostar å produsere kraft i kraftverket, medan kraftverk med konsesjon frå etter 1959 sel konsesjonskraft til ein fast pris som blir fastsett av Energidepartementet årleg (ED-pris). ED-prisen blir i dag berekna ut frå gjennomsnittet av produksjonskostnadene i eit representativt utval kraftverk. ED-prisen for 2026 er fastsett til 14,7 øre/kWh. Konsesjonærane og kommunane har likevel avtalefridom. Til dømes kan det vere inngått avtalar om at konsesjonskrafta kan takast ut til ED-pris også for konsesjonar frå før 1959.

ED-prisen blir ikkje påverka direkte av enkeltinvesteringar. Rehabilitering og opprusting/utviding i vasskraftanlegg med konsesjon frå før 10. april 1959 aukar den individuelle sjølvkosten i kraftverket og dermed prisen kommunen må betale for konsesjonskrafta. Det fører til uvisse hjå kommunane, og ofte mindre lokal aksept. Utfordringa med lokal aksept knytt til konsesjonskraftpris ser me ikkje når det blir gjennomført opprusting/utviding i anlegg med konsesjon frå etter 1959, sidan kommunane der forheld seg til ED-prisen. Derfor foreslår regjeringa at all konsesjonskraft blir seld til ED-pris.

Forslaget frå regjeringa inneber at alle kraftverk, uavhengig av når konsesjon vart gitt, vil avstå konsesjonskraft til same pris, med mindre noko anna er avtalt mellom kommunen og eigaren av kraftverket.

– Med forslaget vårt sikrar me meir tryggleik og føreseielegheit for ED-prisen, fordi alle kraftverk som avstår konsesjonskraft vil vere med i berekningsgrunnlaget. Det er ei viktig forenkling og modernisering av ordninga, seier Aasland.

I Noreg er det over 150 vasskraftkommunar med konsesjonskraft. Konsesjonskrafta utgjer årleg rundt 8,8 TWh. 75 prosent av konsesjonskrafta er frå konsesjonar frå etter 1959, medan om lag 25 prosent av konsesjonskrafta kjem frå anlegg med konsesjon frå før 1959.

Kommunane får konsesjonskraft opp til 10 prosent av kraftgrunnlaget, eller opp til den alminnelege forsyninga til kommunen. I tilfelle der forbruket til alminneleg forsyning i kommunen er lågare enn det tildelte volumet, vil resten gå til fylkeskommunen. Rundt 2/3-delar av konsesjonskrafta går til vertskommunane, medan resten går til fylkeskommunane.

Frist for å gi innspel til høyringa er 24. april 2026.