Forslaga følgjer opp fleire av tiltaka regjeringa lanserte 7. august 2026, og inneber endringar i mellom anna energilova, plan- og bygningslova, havenergilova, vassressurslova og vassdragsreguleringslova.

– Me treng meir kraft og meir nett. I dag legg Energidepartementet fram fleire forslag til lovendringar som blant anna skal bidra til å halvere tida det tek å bygge ut straumnett. Dette er viktige grep for å forenkle prosessane og få opp farta i utbygginga av meir fornybar kraft og nett. Samtidig skal me sørge for at viktige samfunnsomsyn blir ivaretekne, seier energiminister Terje Aasland.

Forslaget omfattar også handsaming av batteri i kraftsystemet, motsegnsordninga i energi- og vassdragssaker og innføring av heimel for å fastsetje frist for handsaminga av søknader.

Forenklingar i prosessen

Energidepartementet foreslår forenklingar i prosessen for planlegging av ny vindkraft på land. Departementet foreslår å fjerne kravet om at kommunane må handsame områdereguleringsplanar etter plan- og bygningslova før Noregs vassdrags- og energidirektorat (NVE) kan gi konsesjon. Vertskommunane får rett på eit oppstartsmøte med NVE og tiltakshavar før NVE kan fastsetje utreiingsprogram.

Vidare foreslår departementet krav til kommunal tilslutning før NVE kan gi konsesjon. Det nye systemet sørger for at kommunane framleis skal kunne seie ja eller nei til nye vindkraftverk i sine område. Kommunen si handsaming blir vesentleg mindre tid- og ressurskrevjande, og vil skje etter at saka er utgreidd og opplyst.

– For vindkraft på land foreslår me store grep for å forenkle handsaminga for kommunane. Vindkraft skal byggast med, og ikkje mot, kommunane. Med dagens endringsforslag legg me til rette for ei meir effektiv handsaming, slik at kommunane skal kunne ta stilling til konkrete vindkraftplanar etter at prosjektet er forsvarleg utgreidd. NVE skal framleis vere konsesjonsmyndigheit, og vurdere om fordelane er større enn ulempene, seier Aasland.

Endringar i motsegnsordninga

Departementet foreslår endringar i motsegnsordninga i energi- og vassdragssaker. Forslaget inneber at statlege og regionale organ, samt kommunar, ikkje lenger skal kunne fremje motsegn mot konsesjonssøknader om nett og kraftproduksjon. Dette skal i staden ivaretakast i dei ordinære høyringsrundane i samband med konsesjonshandsaminga. Formålet er å effektivisere konsesjonshandsaminga og legge til rette for raskare utbygging av kraft og nett.

– Me må anerkjenne at alle typar utbygging vil påverke miljøet. Derfor må me prioritere dei viktigaste formåla og så langt det er mogleg unngå å bygge i sårbar natur. Sjølv om me no forenklar prosessane, skal samfunnsomsyn som natur, miljø, lokal involvering og urfolksrettar framleis ivaretakast, seier Aasland.

Høyringsnotatet inneheld også fleire andre endringsforslag. Mellom anna foreslår departementet lovheimlar for å kunne fastsetje forskrift om tidsfrist for sakshandsaming,  samarbeid mellom relevante myndigheiter og tilpassa sakshandsamingsregler til havs. Vidare foreslår departementet forenklingar i regelverket for handsaming av batterianlegg, som følge av eit aukande innslag av batteri i det norske kraftsystemet. Konsesjonspliktige batterianlegg skal berre handsamast av NVE, mens batterianlegg som ikkje er konsesjonspliktige berre skal handsamast av kommunane etter plan- og bygningslova. Dette reduserer unødig dobbeltbehandling, samtidig som viktige omsyn framleis blir ivaretekne.

Høyringsfristen er fredag 15. januar 2027. Departementet tek sikte på å sende Stortinget ei lovsak til våren slik at dei framlagte lovendringane kan tre i kraft frå 1. juli 2027.

Departementet ber om at høyringsfråsegner blir sende elektronisk ved bruk av den digitale løysinga på regjeringa.no.

Lenke til høyringsside: