Regjeringen tar store grep for raskere utbygging av kraft og strømnett

– Nå legger Arbeiderparti-regjeringen frem de mest omfattende tiltakene for å sikre raskere utbygging av kraft og nett på mange år. Etterspørselen etter kraft og strømnett har økt kraftig de siste årene, men utbyggingstempoet har ikke holdt tritt. Vi må få opp farten. Derfor tar vi nå et krafttak for å forenkle regelverk og kutte byråkrati, sier statsminister Jonas Gahr Støre.

I dag er det flere steder i landet vanskelig å utvide, etablere ny næringsvirksomhet eller ta grønne investeringer fordi strømnettet mangler ledig kapasitet. Overskudd av kraft er samtidig avgjørende for at eksisterende industri skal ha konkurransedyktige priser, for å gjøre det attraktivt å etablere nye bedrifter og for å kunne kutte utslipp. Regjeringen vil nå snu utviklingen vi har sett de siste tiårene med stadig mer omfattende regulering og lovverk, økt utredningsbyrde og mer byråkrati ved etablering av kraft og nett. Målet er at man ikke utreder mer eller har flere vedtak enn nødvendig, men at viktige samfunnshensyn som natur, miljø, lokal involvering og urfolksrettigheter ivaretas gjennom gode og raske prosesser.

– Raskere utbygging av mer fornybar kraft og strømnett er helt avgjørende for å kutte utslipp, og for å etablere nye og trygge eksisterende arbeidsplasser og industribedrifter i Norge, sier Støre.

Vil halvere tiden det tar å planlegge og bygge ut strømnett

– Målet er å halvere tiden det tar å bygge ut nasjonalt og regionalt nett.

Arbeiderparti-regjeringen prioriterer nettutbygging slik at vi kan utvikle Norge og ta i bruk alle mulighetene vi har i industrien, nye næringer og lokalsamfunn over hele landet. Vi venter at tiltakene vil få full effekt mot slutten av denne stortingsperioden og utover på 2030-tallet, men de vil også gi resultater på kort sikt, sier energiminister Terje Aasland.

For å forenkle og effektivisere utbyggingen av strømnett vil regjeringen blant annet:

• forenkle utredningskravene for å sikre at det ikke gjennomføres mer omfattende utredninger enn nødvendig.
• fjerne statsforvalterens og andre statlige myndigheters innsigelsesrett på nettanlegg. Sametingets innsigelsesadgang opprettholdes.
• innføre en behandlingsfrist på to år for NVEs konsesjonsbehandling av nettsaker.
• be Statnett og Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) prioritere fremdriften for de aller viktigste prosjektene for kraftsystemet.
• vurdere hvordan spennings- og temperaturoppgraderinger, og lite konfliktfylte saker i det regionale nettet kan forenkles, for eksempel ved å utvide ordningen med områdekonsesjon til å også omfatte tiltak i regionalnettet.

Da Strømnettutvalget la frem sin utredning om utvikling av strømnettet i Norge i 2022, anslo utvalget at det tar opp mot 14 år å planlegge, behandle og bygge de største kraftledningene i transmisjonsnettet. Strømnettutvalgets anbefalte tiltak rettet mot konsesjonsmyndighetene for raskere konsesjonsprosesser er i hovedsak enten iverksatt eller i prosess, blant annet gjennom oppfølging av Regjeringens handlingsplan for raskere nettutbygging og bedre utnyttelse av nettet. Nå behandles for eksempel 70 prosent av nettsøknadene hos NVE i hurtigspor.

De nye tiltakene regjeringen legger frem skal bidra til målet om å i snitt halvere tiden det tar å bygge ut nasjonalt og regionalt nett sammenlignet med før regjeringen tiltrådte i 2021.

Det vil variere fra sak til sak hvor lang tid det tar å bygge ut nytt nett. Dette skyldes tekniske og naturgitte forhold, konfliktnivå og forhold utenfor både myndighetenes og nettselskapenes kontroll, som leveringstid på utstyr og deler. Samtidig er det er viktig at myndighetene og nettselskapene samarbeider for at flere får nettilknytning raskere og at eksisterende nett utnyttes best mulig. Regjeringen vil ha tett dialog med bransjen for å nå dette målet, og vil kontinuerlig se etter forenklinger.

– Utbygging, vedlikehold og effektiv drift av kraftnettet er nødvendig for å opprettholde samfunnets funksjoner og motstandsdyktighet. Det er en viktig del av nasjonal sikkerhet, sier Aasland.

Mer kraft med raskere prosesser 

Vindkraft på land er en lønnsom teknologi som raskt kan bidra til økt kraftproduksjon. Samtidig er dagens prosesser ofte lange og konfliktfylte. Mange ønsker derfor en enklere saksgang for kommunene. Regjeringen vil lovfeste kommunenes rett til å si ja eller nei til vindkraft i egne lovbestemmelser utenfor plan- og bygningsloven. Tiltakene som nå legges frem skal bidra til raskere og enklere behandling av vindkraftsaker.

– Vindkraft skal bygges med, og ikke mot, kommunene. Kommunenes rett til å si ja eller nei til vindkraft skal bestå, men vi ønsker å gjøre prosessene enklere, mindre konfliktfylte og mer oversiktlige for omverdenen. Samiske interesser og hensynet til natur og miljø er sentrale deler av dagens konsesjonsbehandling, og skal fortsatt være det, sier Aasland.

For å forenkle og effektivisere utbyggingen av kraft vil regjeringen blant annet:

• sørge for at kommunene får inntekter fra vindkraft tidligere enn i dag, ved at staten forskutterer inntektene fra produksjonsavgiften allerede fra byggestart. Regjeringen kommer tilbake til detaljene i statsbudsjettet for 2027.
• forenkle den kommunale behandlingen av vindkraft på land, blant annet ved å fjerne kravet om reguleringsplan.
• lovfeste kommunenes rett til å si ja eller nei til vindkraft i egne lovbestemmelser utenfor plan- og bygningsloven.
• be kommunene i større grad legge til rette for mer fornybar energiproduksjon, blant annet på større utbyggingsområder til industri, næring og når de legger til rette for nytt stort strømforbruk.
• forenkle utredningskravene og sikre at det ikke gjennomføres mer omfattende utredninger enn nødvendig.
• gi statsforvalteren i oppgave å bistå kommuner og fylkeskommuner med etablering av ny kraftproduksjon, samt bidra til gode prosesser for utvikling av strømnett.
• fjerne statsforvalterens og andre statlige myndigheters innsigelsesrett i vannkraftsaker. Sametingets innsigelsesadgang opprettholdes.

Opptak av pressekonferansen 7. august 2026