Statsministerens innledning på pressekonferanse om raskere utbygging av kraft og strømnett

Som framført (transkribert fra lydopptak)

Raskere utbygging av kraft og strømnett

Vi skal til et tema som står i stil med dette nye regjeringsbygget – nemlig å bygge landet og forutsetningen for det – som er at vi har kraft og nett. – Og bak oss, så er det ikke tilfeldig, energiminister, så er det altså (et bilde fra) Herøya, fra et visst fylke i landet hvor du har røtter. Men bildet er egentlig illustrerende fordi det er soloppgang – over en nasjon i utvikling – og det er lys og det er kraft og det er arbeid og det er velferd – og det er å bygge landet.

Og det er det som er bakgrunnen for at vi har invitert til denne pressekonferansen.

Regjeringen legger nå frem de mest omfattende tiltakene for raskere utbygging av kraft og strømnett på mange år.

Det er en sentral del av gjennomføringen av Regjeringens plan for Norge. – Så dette har vi jobbet med grundig over tid. La meg også si at dette har vært et tema for oss siden vi kom i regjeringskontorene.

Og det var vel noe av det første jeg på en måte merket meg – at med det vi trenger å gjøre på kraft, det vi trenger å gjøre på nett; det tar for lang tid, og kapasiteten til å behandle det er ikke god nok. Så har vi jo hatt flere omfattende utredningsarbeider, og vi har altså styrket etatene som jobber med dette opp igjennom årene, men nå tar vi nye grep.

Og kraft er noe vi alle stifter bekjentskap med. Det er store størrelser for landet vårt, men det er jo der – når vi trykker på bryteren og lyset tennes, når vi skrur på kaffetrakteren, eller lader elbilen, eller når folk og virksomheter starter opp med ny virksomhet; ja så er det kraft vi trenger.

Men bak hver liten stikkontakt ligger det et stort stykke norgeshistorie: Det er et moderne land som er bygget på naturressurser. Vi hadde et stikkord i utenrikstjenesten en tid som var at Norge var «powered by nature», altså drevet av naturen, og det er jo mye hardt arbeid som ligger bak det.

Vi har tatt naturressursene våre i bruk på en måte som har skapt store verdier for fellesskapet og arbeid til folk. Og det har vært konkurransedyktige kraftpriser for næringslivet.

Kraftetterspørselen øker

Så det å bygge Norge, det er en vedvarende oppgave, det er ikke en vi blir ferdig med; vi har ambisjoner for det fremover. Og derfor så er en helt klar oppgave at vi må videreutvikle oss som kraftnasjon; fortsatt utvikle kraft fra naturen, fornybare ressurser i vann, vind, land, hav og sol.

Dette er avgjørende også for tryggheten for næringslivet, ikke bare i dag, men om 20-30 år. Vi ser at etterspørselen etter kraft øker; øker ganske betydelig og vil øke.

Mange ønsker å etablere og utvide bedrifter i Norge. – Og det er bra. Det er jo et uttrykk for at industrien og næringslivet vårt vil satse, og det er også en del av klimapolitikken; at vi klarer å elektrifisere med de fornybare ressursene vi har.

Men – og her kommer oppgaven: Utbyggingstempoet innen kraft og nett holder ikke tritt. Dette ser vi at allerede får konsekvenser, ikke minst nord i landet. Dere er kjent med det.

Og kraft og nett henger sammen, og felles for begge er at vi må bygge raskere. Vi må altså få opp farten.

Og samtidig skal vi balansere dette mot viktige samfunnshensyn – natur, miljø, lokal involvering, urfolksrettigheter, og så videre. Det ligger til grunn.

Tempoet må opp

Men tempoet må opp fordi mer kraft og mer nett er avgjørende – også for å kutte utslipp og nå klimamål, etablere nye bedrifter og trygge eksisterende arbeidsplasser i norsk industri.

Tar vi lokomotivene våre – det er vel Yara i bakgrunnen her – som Hydro, Yara og Alcoa; de sier at nye vindkraftprosjekter på land er spesielt viktige – for at de skal få konkurransedyktige kraftprisavtaler fremover. Det er den lavest hengende frukten for ny kraft for oss.

Derfor legger vi nå frem nye tiltak for at Norge fortsatt skal være en kraftnasjon, med kraftoverskudd og med konkurransedyktige priser.

Forenkling og mindre byråkrati

For det første: Vi setter et mål om å halvere tiden det tar å bygge ut nasjonalt og regionalt strømnett. – Altså bindeleddet som transporterer kraften fra kraftverket og helt frem til stikkontakten.

Og for å oppnå dette, så er forenkling og mindre byråkrati nøkkelen. Og det er ikke en enkel sak; det å gå igjennom hele kjeden for å se hvor man kan forenkle for å gjøre tiden kortere og veien kortere.

Vi innfører en frist på to år for NVEs konsesjonsbehandling. Vi vil starte et lovarbeid for å fjerne Statsforvalternes og andre statlige myndigheters rett til innsigelse på nettanlegg og vannkraft. Det er altså slik at staten har hatt innsigelser mot staten, og det kan man jo spørre om hvor riktig organisert det er. Vi ønsker altså nå å endre på det, men la meg understreke at Sametingets rolle – den beholdes sånn som den er i dag, av årsaker som jeg tror dere forstår.

Vi vil forenkle omfanget av utredninger som kreves for å bygge ut kraft og nett. Vi har gjort forenklinger frem til nå, men nå skal vi gjøre det systematisk, og det kommer Terje Aasland inn på – flere av de grepene.

Og alt dette er for å øke tempoet i konsesjonsprosessene.

Da blir det – for å si det sånn – mindre rom for at staten klager på staten. Staten får ordne opp i dette og finne ut av dette som er troverdig. – Mens vi også klarer å ta hensyn til miljø, natur og samfunnsinteresser.

Så det er det ene – en betydelig reduksjon; en halvering av den tiden.

Vindkraft og inntekter

For det andre – for å legge til rette for å få mer kraft raskere – så må vi finne ut av dette, balansepunktet, med kommunene. Det er en oppgave å gjøre på lag med kommunene og ikke mot kommunene. Det gjelder ikke minst i saker om vindkraft på land.

Og jeg har også merket en endring i holdning hos kommunene til hvordan de ønsker at dette kan tilrettelegges så de kan få ordentlig grunnlag til å ta skikkelige beslutninger.

Vi vet at vindkraft på land er lønnsomt. Det er også den teknologien som kan bidra raskest til å øke kraftproduksjonen så det monner.

Derfor tar vi nå grep for å sørge for at kommuner får inntekter fra vindkraft tidligere enn i dag. I dag får kommunene inntekter fra det tidspunktet anlegget settes i drift. Men det tar tid å gjøre klart anlegg, og vi vil endre dette slik at inntektene kommer allerede ved byggestart. Det er tid spart og antageligvis penger tjent.

Vi ser eksempler på at det er krevende for lokale myndigheter å håndtere de prosessene som oppstår ved utbygging av vindkraft. Og det ønsker vi å ta tak i og få til enklere og mye smidigere prosesser.

Kommunenes rett til å si ja eller nei til vindkraft – det skal bestå. Men vi vil gjøre prosessene enklere, mindre konfliktfylte for kommunene – og mer oversiktlige. Regjeringen vil derfor starte et lovarbeid for å forenkle den kommunale behandlingsprosessen for vindkraft på land – slik at kommunen får et opplyst grunnlag til å ta disse viktige beslutningene.

Halvere tiden

Så, i sum, med de tiltakene som vi nå har gjennomført – og som vi nå legger frem – så er målet å halvere tiden det tar å bygge ut nasjonalt og regionalt nett. Vi forventer at de tiltakene vil gi effekt gradvis – med full effekt mot slutten av denne stortingsperioden – og så inn i det neste tiåret. Men de vil også gi resultater på kort sikt.

Og – la meg bare avslutte med det – når vi ser på hvordan vårt samfunn er organisert, så har jeg i mange sammenhenger – det vet de som kjenner meg internt, sett at «de tre T’ene» virkelig gjelder i Norge: Ting tar tid. Og, litt for ofte, for lang tid.

Og det er ikke bare noe vi kan konstatere; vi må ta tak i det, og vi finner da at det ofte er forklaringer til det, grunner til det, men vi kan ikke slå oss til ro med det. Da er det vår jobb å gjøre noe med det på en ansvarlig måte; å opprettholde norsk forvaltningstradisjon, være grundige, men samtidig skjære gjennom der det trengs. Og her er det rom for å gjøre det.

Nå tar vi altså et krafttak for å forenkle regelverk og kutte byråkrati.

Dette skal gi oss mer kraft og mer nett – raskere. Og da gir jeg ordet til energiministeren, Terje Aasland.