Etter privatskoleloven kan private skoler godkjennes for offentlig tilskudd på godkjenningsgrunnlagene Stortinget har vedtatt. Ett av grunnlagene er livssyn.

De siste årene har det vært en stor økning i antallet skoler godkjent på grunnlag av et humanistisk livssyn, og en økning i antallet søknader om å etablere slike skoler. Flere av de nyere skolene har profilert idrett, realfag eller andre fokusområder langt tydeligere enn humanisme.

Departementet mener det er viktig at livssynsskoler dekker et reelt behov, og har tilstrekkelig forankring i livssynet man får godkjenning på grunnlag av. Derfor tydeliggjøres det i lovverket at skoler som søker må ha denne tilknytningen.

– Vi ønsker at private skoler som godkjennes som livssynsskoler, har en reell tilknytning til livssynet, og fremstår som tydelige alternativer til den offentlige skolen. Det mener vi er et ganske selvsagt krav, sier statssekretær Sindre Lysø (Ap).

Med «tilknytning» menes en genuin forbindelse som bygger på at skolen legger det aktuelle livssynet tydelig til grunn, og at livssynet reflekteres tydelig i skolens drift.

– Dette er viktige for å sikre at livssynsgrunnlaget i privatskoleloven praktiseres i tråd med det vi mener er formålet med godkjenningsordningen og Stortingets intensjoner. Nemlig at foreldre og barn skal kunne velge et skoletilbud der deres livssyn er en naturlig del av verdigrunnlaget til skolen, sier Lysø.

Skal være et behov for skolen

I lovproposisjonen som nå er sendt til Stortinget, presiserer departementet i tillegg at det fremover bør kunne legges avgjørende vekt på behovet for skoletilbudet - i den skjønnsmessige vurderingen av om en livssynsskole skal godkjennes.

– Denne presiseringen mener vi er viktig for å unngå at livssynsgrunnlaget vannes ut med søknader og nye skoler som ikke svarer til et behov som er livssynsbegrunnet, sier Lysø.

Det kan være flere måter å underbygge og sannsynliggjøre at det er et konkret behov for en livssynsskole. Det kan for eksempel være foreldregrupper eller andre samfunnsaktører som forteller om et ønske eller behov for en ny skole. Det er også relevant om det allerede finnes skoler godkjent på samme grunnlag i området, og hvor mange elever det eventuelt er plass til ved disse skolene.

Det er ikke krav om at skoler som søker om godkjenning på grunnlag av livssyn konkret må kartlegge eller vise til hvor mange elever i regionen som formelt tilhører, eller identifiserer seg med, et bestemt livssyn. Skoler som godkjennes etter privatskoleloven skal være åpne for alle.

Endring etter høringen

Forslag til endringer i privatskoleloven har vært på høring. Flertallet av høringsinstansene støtter intensjonen med forslaget, om at skolene som godkjennes bør drive sin virksomhet med reell forankring og begrunnelse i livssynet.

I høringen foreslo departementet at det ved vurderingen av om en skole har tilknytning til det aktuelle livssynet, skulle være relevant å se hen til blant annet hvilken tilknytning initiativtagere, eiere og ledelseskrets har til livssynet.

Enkelte høringsinstanser hadde innvendinger mot dette, og i lovproposisjonene som nå sendes til Stortinget har departementet gått helt bort fra dette. Departementet legger til grunn at enkeltpersoners tilknytning til det aktuelle livssynet ikke er relevant eller nødvendig for vurderingen av en søknad om godkjenning av en ny skole.