Forsvarsministerens innledning ved fremleggelsen av FOKUS 2016

Forsvarsminister Ine Eriksen Søreide holdt denne innledningen ved fremleggelsen av Etterretningstjenesten sin åpne vurdering FOKUS 2016 den 24. februar.

Generalløytnant Morten Haga Lunde fra E-tjenesten gir rapporten FOKUS 2016 til Forsvarsminister Ine Eriksen Søreide.
Generalløytnant Morten Haga Lunde fra E-tjenesten gir rapporten FOKUS 2016 til Forsvarsminister Ine Eriksen Søreide. Foto: Torbjørn Kjosvold / Forsvaret

Kjære alle sammen,

Jeg er glad for at så mange har kommet for å få med seg den årlige fremleggelsen av Etterretningstjenestens åpne vurdering - en praksis som ble etablert i 2011. I dag fremlegges den for første gang av vår nye Etterretningssjef, generalløytnant Morten Haga Lunde. Slik videreføres det vi nå trygt kan kalle en årlig tradisjon – en tradisjon det er bra at vi har fått, og viktig at vi opprettholder.

Vi lever i en usikker tid. Sikkerhetsutfordringene rundt oss er mange. Konfliktlinjer og trusselbilder skifter raskere enn før. Nye kommer til og veves sammen med de som allerede er der. Slik skapes en stadig mer kompleks og omskiftelig virkelighet som har stor betydning også for Norge.

Den stabiliteten vi har vært vant til , kan ikke lenger tas for gitt. Vårt naboland har brutt folkeretten og med militær makt angrepet selve prinsippet om nasjonalstaters ukrenkelighet, selve bærebjelken for internasjonal sikkerhet. I flere områder av verden er det svake statsstrukturer og store territorier utenfor myndighetskontroll. Ringvirkningene av en verden i endring har for lengst nådd oss her hjemme.

For geografisk avstand er ikke lenger noen målestokk for trygghet. Økonomien er global og verden et skjebnefellesskap hvor negativ utvikling ett sted raskt kan få konsekvenser langt unna. Cyberangrep, organisert kriminalitet og voldelig ekstremisme kjenner ingen grenser. Menneskefiendtlige ideologier kan ikke stoppes i en passkontroll. Teknologi som forener og beriker, kan også brukes til å splitte og ødelegge. Jeg vil i denne sammenheng også peke på det gode samarbeidet mellom Etterretningstjenesten og PST i Felles kontraterrorsenter. Den sikkerhetsmessige betydningen av det digitale rom øker, og gir både nye muligheter og krevende utfordringer.

Stikkordet for sikkerhetssituasjonen er uforutsigbarhet. Derfor er den også mer utfordrende å håndtere. Den stiller større krav til at vi tar de riktige politiske valgene. For å gjøre det, må vi ha best mulig kunnskap og forståelse om det som skjer i verden. Det gjelder i stort, og det gjelder ikke minst i nordområdene, hvor Norge – som NATOs nordligste allierte – har et særskilt ansvar. Etterretningstjenestens fremste oppgave er å bidra til denne situasjonsforståelsen. Det er en stor oppgave, som har blitt større og vanskeligere i takt med den sikkerhetspolitiske og teknologiske utviklingen. Derfor har regjeringen satset på Etterretningstjenesten og i årets budsjett økt bevilgningene med 370 millioner kroner. Vi har også satt ned et uavhengig utvalg, ledet av professor Olav Lysne, som skal kartlegge problemstillinger knyttet til utviklingen i det digitale rom. Dette gjelder ikke minst prinsipielle grensedragninger for innhenting av etterretningsinformasjon om fremmede aktørers elektroniske kommunikasjon inn og ut av Norge. Jeg ser fram til en åpen og opplyst debatt om dette når utvalget leverer sin rapport 30. juni. Rapporten vil være åpen, offentlig og ugradert.

Siden jeg tiltrådte som forsvarsminister, har jeg vært opptatt av mest mulig åpenhet om Forsvarets virksomhet. Det er enklere å få til på noen områder enn på andre. For en etterretningstjeneste er hemmelighold rundt metoder, kilder og informasjon en forutsetning for at den skal kunne gjøre jobben sin. Derfor er det en selvsagt nødvendighet at den opererer innenfor klare fastsatte rammer. Tjenestens mandat er bestemt av Stortinget, og dens arbeid er underlagt demokratisk kontroll gjennom EOS-utvalget.

Den norske etterretningstjenesten holder en høy, internasjonal standard. Den kjennetegnes av solid kompetanse og faglig integritet. Og i disse tider er det også viktig å minne om at vi opprettholdt vår Russlands-kompetanse i Etterretningstjenesten i en periode der mange bygde den ned. Det er viktig for forståelsen vår av Russland i dag. De siste årene har Etterretningstjenesten i tillegg gått foran som et meget godt eksempel på hvordan åpenhet kan praktiseres også av de såkalt hemmelige tjenestene. Den årlige fremleggelsen av den åpne vurderingen har bidratt til det. Og når jeg innledningsvis sa at det er viktig at denne tradisjonen opprettholdes, er det fordi den bidrar til en bedre og mer kvalifisert offentlig debatt om våre viktigste utenriks-, sikkerhets- og forsvarsrelaterte spørsmål. I tillegg bidrar den til å synliggjøre og legitimere Etterretningstjenestens arbeid og rolle i et demokratisk samfunn.

Jeg ser fram til å motta årets vurdering, og ikke minst til å se den presentert for første gang av vår nye etterretningssjef, Morten Haga Lunde.