Fra Oslo til verden: Ti år siden Erklæringen om trygge skoler

– Jeg gleder meg over at 121 stater til nå har sluttet seg til erklæringen, men vi stopper ikke arbeidet før alle verdens land har gjort det, sier utviklingsminister Åsmund Aukrust.

– Det aller viktigste er likevel det gode arbeidet som gjøres i mange land, også land i konflikt, for å gjennomføre tiltakene i erklæringen for å sikre at skoler er trygge steder og ikke brukes til militære formål.

Samtidig ser vi at skoler og universiteter angripes og ødelegges i mange konflikter, og barn og unge frarøves retten til utdanning og mister beskyttelsen det å gå på skole gir. Utdanningsinstitusjoner er ifølge humanitærretten å anse som sivil infrastruktur, og skal ikke bli utsatt for målrettede angrep i væpnede konflikter. Erklæringen har som hovedmål å hindre angrep på skoler og universiteter, samt å forebygge militær bruk av slike institusjoner. Stater som slutter seg til erklæringen, forplikter seg til å gjennomføre tiltak for å forhindre militær bruk av utdanningsinstitusjoner og dermed unngå at de blir ansett som militære mål.

I perioden 2015 til 2020 ble antall tilfeller av militær bruk av skoler og universiteter mer enn halvert i de landene som sluttet seg til erklæringen.

 – Vi ser at erklæringen virker. Når den gjennomføres i de landene som har sluttet seg til, fører det til færre angrep på utdanning, sier Aukrust.

– Beskyttelse av barns utdanning i konfliktområder vil fortsette å være høyt prioritert fra norsk side, sier utviklingsministeren.

Negativ utvikling

Til tross for den positive utviklingen de første årene, fører dagens økning i antallet væpnede konflikter og manglende respekt for humanitærretten i enkelte konflikter til at det det er et høyt antall angrep mot elever, lærere og skoler. Ifølge rapporten «Education under Attack» (2024) har slike angrep funnet sted i minst 70 land de siste årene. Militær bruk av utdanningsinstitusjoner er dokumentert i minst 29 land. Samtidig er det i dag mer enn 52 millioner barn i konfliktområder som ikke får gå på skole, ifølge Unicef.

– Dette understreker behovet for å fortsette arbeidet med universell tilslutning og full gjennomføring av erklæringen, sier Aukrust.

Blant landene der skoler i størst grad rammes av angrep er den Demokratiske Republikken Kongo, Ukraina, Afghanistan, Pakistan, India, Myanmar og Palestina.

Ingen andre steder er dette mer synlig enn i Gaza. Her har nesten 600 skoler blitt ødelagt på grunn av krigen, ifølge UNICEF.

– Skoler skal ikke brukes til militære formål, eller bli oppfattet som militære mål. Det er avgjørende å fortsette arbeidet med å mobilisere for at alle verdens land slutter seg til erklæringen og gjennomfører erklæringen. Dette vil sikre barns rett til utdanning, men også bidra til bærekraftig utvikling og fred, sier Aukrust.