Frysedisken skader klimaet

Innlegg i VG av klima- og miljøminister Vidar Helgesen.

Verden klarte å stanse dannelsen av hull i ozonlaget. Det er det grunn til å feire. De nye gassene vi tok i bruk, fører dessverre til raskere global oppvarming. Det må vi gjøre noe med.

De fleste av oss husker frykten for "ozonhullet". Forskerne oppdaget at vi var i ferd med å ødelegge det livsviktige ozonlaget som ligger 15-35 kilometer over jordas overflate, og som beskytter alt liv mot skadelig ultrafiolett stråling fra sola.

Det var særlig drivgasser fra sprayflasker og kjølegasser i luftkjølingsanlegg og kjøleskap som var fienden i kampen mot ødeleggelsen av ozonlaget.  Når disse gassene slapp ut i atmosfæren, begynte de gradvis å bryte ned ozonlaget

I dag markeres den internasjonale ozondagen verden over. Gjennom et vellykket internasjonalt samarbeid har verdenssamfunnet langt på vei løst det som tidligere ble ansett som den mest alvorlige miljøtrusselen kloden sto ovenfor.

Overvåking av ozonlaget viser at det ikke blir tynnere lenger. Men siden gassene har lang levetid i atmosfæren, vil det ta flere tiår før ozonlaget er helt restituert.

Måten dette skjedde på, ved at alle verdens land på 1980-tallet ble enige om å slutte å bruke ozonødeleggende gasser (gjennom Montrealprotokollen), har senere ofte blitt brukt som eksempel på at det nytter.

Det gjelder blant annet i diskusjonen om global oppvarming: Når verden i fellesskap klarte å redde ozonlaget, må det også være mulig å gå sammen om å redde verden fra klimakrisen.

Men da vi sluttet å bruke ozonødeleggende gasser, måtte vi finne fram til andre gasser vi kunne bruke i stedet. Disse nye gassene som vi tok i bruk, såkalte hydrofluorkarboner (HFK), har seinere vist seg å ha en uheldig effekt. 

For på samme måte som for CO2-gasser, stiger de ut i atmosfæren og skaper en drivhuseffekt for oss som lever på jorden.

Det mest alvorlige er at effekten av disse HFK-gassene på kort sikt er flere tusen ganger så sterk som for klimagassen CO2.

HFK-gassene står i dag for om lag 1 prosent av globale klimagassutslipp, men de er de klimagassene som er i raskest vekst. Stanser vi ikke denne trenden, vil gassene alene kunne gjøre det globale klimaet 0,4 grader varmere innen slutten av dette århundre.

HFK brukes som kjølegass i for eksempel luftkjølingsanlegg (air condition) og frysedisken i matbutikken.  Den voldsomme veksten i bruk er blant annet knyttet til velstandsutvikling i store land som Kina og India.

Norge har, sammen med flere andre land, jobbet i flere år for at også HFK-gassene skal reguleres av Montrealprotokollen. I år har vi endelig startet å forhandle om en konkret løsning. I oktober møtes land fra hele verden i Kigali i Rwanda for å se om vi kan bli enige om en ambisiøs plan for hvordan vi gradvis kan slutte å bruke disse gassene.

Det finnes allerede mer bærekraftige kjølegasser, men mange steder mangler det insentiver til å ta dem i bruk. Noen av alternativene til HFK er mer krevende å installere, eller de må vedlikeholdes på en annen måte.

I Norge har vi hatt en avgift på HFK siden 2003 og gode alternativer har derfor blitt mer og mer tilgjengelig på det norske markedet. Et vedtak i Kigali vil sende et tydelig signal til kjøleindustrien globalt: HFK ikke er en del av framtiden og alternative kjølegasser må på banen.

Et vedtak kan også by på muligheter for norske fagmiljøer som forsker på alternativer til HFK. I Norge har vi en stor og viktig fiskeflåte som er storforbrukere av kjølegasser.

Bedriften Kuldeteknisk i Tromsø er verdensledende på utvikling av fryseanlegg for fiskebåter som baserer seg på CO2 i stedet for HFK. Kuldeteknisk har nylig utviklet nye innfrysingsanlegg for trålerne Roaldsnes og Arnøytind, og erfaringene er svært gode.

Anleggene er ikke bare bedre for klima, men de er mer energieffektive, har større kapasitet og fryser ned fisken raskere. Fiskerne kan dermed levere fisk av bedre kvalitet til markedene sine. Dette er i tråd med regjeringens satsing på grønn omstilling og grønn skipsfart.

Det er fortsatt flere vanskelige spørsmål som må løses før alle land kan enes om et vedtak i Kigali.  Det er blant annet stor uenighet om når man skal slutte å bruke mer HFK, og hvor fort nedfasingen kan skje. Norge jobber for at vi skal kommer så fort i gang som mulig. Jo tidligere vi bytter til mer bærekraftige alternativer, jo bedre er det for klima, og jo lavere blir kostnadene.

Under G20-møtet nylig, fortalte to av verdens mektigste ledere – USAs president Barack Obama og hans kinesiske kollega Xi Jinping  at de vil ratifisere, altså slutte seg til, Parisavtalen. Dette er en milepæl i klimakampen. Kina og USA står til sammen står for nesten 40 prosent av verdens klimagassutslipp.

Det viser at mektigste ledere erkjenner at klimakrisen er her. Og de vil gjøre noe med den.

Det gir grunn til optimisme. Det viser betydningen av godt lederskap.

Det vil være en betydningsfull oppfølging av Parisavtalen å få til en ambisiøs avtale om nedfasing av HFK i Kigali. Parisavtalen sier at det er avgjørende viktig at vi klarer å holde den framtidig temperaturøkningen på jorda under 2 grader. Helst bør den ned mot 1,5 grader. Det vil være vanskelig å oppnå uten å stoppe den raske veksten av HFK.

En ambisiøs HFK-avtale være det viktigste enkelttiltak verdens land kan gjøre i 2016 for å bremse klimaendringene.