Fylkesnytt fra Trøndelag 1/2025

• Mer trøndersk mat i offentlige måltid
• Landbrukskonferansen 2025
• Verdige vinnere av kulturlandskapsprisen 2024
• Årets trønderske økobønder er fra Glåmos
• Prosjekt Tilgjengelige VIRKesressurser (TVIRK)
• Vellykka Landbruksøkonomidag i Stjørdal 
• Ekstra fokus på priskontroll i 2025
• Fradeling av tomt til etablering av kraftforkrevende produksjon
• Departementet har konkludert i to plansaker fra Trøndelag 

Mer trøndersk mat i offentlige måltid 

Trøndelag er i gang med en satsing som skal gi mer trøndersk mat i offentlige måltider. Ambisjonen er å bidra til en ny standard for offentlige måltid – og med dette ta Trøndersk Matmanifest ut i praksis. De tre pilotene som deltar er Luftforsvaret - Ørland flystasjon, Trondheim kommune og Trøndelag fylkeskommune. 

Satsingen vil vise hvordan vi kan, og hvorfor vi bør, spise mer av maten vi produserer i Trøndelag. Framgangsmåten vil være en råvare av gangen, fra jord til bord. Hvilke utfordringer møter vi på veien? Hva må til for å få til en endring? 

I innledende fase av prosjektet har det vært omfattende dialog med beslutningstakere, kantineeiere og innkjøpere i de tre pilotene. Målet har vært å etablere tydelige føringer for økt bruk av trøndersk mat. Dette innebærer blant annet å analysere dagens innkjøp av lokal mat og sette mål på kort og lang sikt. Prosjektet ønsker å måle og synliggjøre endringer over tid.  

Prosjektet handler om mye mer enn selve måltidet og valg av råvarer. Det handler om bærekraft, beredskap, folkehelse og lokal verdiskaping. Det offentlige står for betydelige innkjøp av mat og drikke. Ved å utnytte innkjøpsmakten og gå foran som et godt eksempel, kan vi skape positive samfunnsendringer på en rekke områder. 

Gjennom tre piloter skal det skapes modeller for beste praksis, som kan demonstrere både den økonomiske og praktiske effekten av å øke andelen trøndersk mat i offentlige måltid. Det er et mål at kunnskapen og erfaringene fra pilotene skal spres ut til et bredere nettverk av offentlige kjøkken. 

Satsingen er et samarbeid mellom Grønt kompetansesenter Mære-Skjetlein, Trøndelag fylkeskommune, Statsforvalteren i Trøndelag, Matvalget, Luftforsvaret - Ørland flystasjon, Trøndelag Bondelag, Oi! Trøndersk Mat og Drikke, samt Økologisk Sør-Trøndelag. 

Kontaktpersoner:  

Gunhild Halvorsen, E-post: gunhild.halvorsen@statsforvalteren.no. Tlf.: 74 16 84 31   

Liv Gystad, E-post: liv.gystad@statsforvalteren.no. Tlf.: 73 19 92 60. 

 

Vel gjennomført Landbrukskonferanse 2025 

Nesten alle kommunene i Trøndelag var representert da vi hos Statsforvalteren nylig arrangerte den årlige Landbrukskonferansen på Stjørdal.  

– Med nesten 150 deltakere mener vi at Landbrukskonferansen har blitt en god møteplass, sier landbruksdirektør Audhild Slapgård.  

Hensikten med konferansen er å samle ansatte i kommunal landbruksforvaltning, og bidra med kunnskap og inspirasjon. Landbrukskonferansen er også en arena for å bidra til å utvikle trøndersk landbruk og kommunenes og fylkets landbruksforvaltning.  

I sin hilsen til konferansen var Landbruks- og matminister Nils Kristen Sandtrøen opptatt av viktigheten av norsk matproduksjon og hvor viktig den er også i en beredskapssammenheng. Etter å ha vært på besøk i det trønderske matteltet under VM på ski i Granåsen, var Landbruks- og matministeren full av lovord over all den gode lokalmaten vi har i Trøndelag. 

På programmet sto alt fra kunstig intelligens til naturskog og utfordringer med nedbygging av natur. Administrerende direktør i Landbruksdirektoratet Eli Reistad, holdt innlegg om Hvordan landbruksforvaltningen som forvalter av regelverket i landbruket, kan være med å legge til rette for at landbruket skal bli robust og framtidsretta. Universitetslektor Eystein Ystad, NMBU tok for seg politikken og hadde betraktninger om muligheter og dilemmaer i den norske landbrukspolitikken.  

Både Eli Reistad og Ellen Alfsen, Direktør for kommunikasjons og samfunnskontakt i Norsk Skogeierforbund tok for seg konsekvenser av avskogingsforordningen.   

Fagdirektør seksjon skog i Landbruksdirektoratet, Turid Asklund Trötscher, og fylkesskogmester Rune Saursaunet hos Statsforvalteren, fortalte om naturskog og betydningen for Trøndelag.  

Statsforvalter Frank Jenssen delte ut miljøprisen og økoprisen for 2024. Se egne artikler i fylkesnytt.   

Bruk av kunstig intelligens er i tiden. Leder av avdeling landbruk i Bjørnafjorden landbrukskontor Simon Wolf hadde tatt turen fra Vestland for å fortelle hvordan han brukte kunstig intelligens i sin hverdag på landbrukskontoret.  

Konferansen ble avsluttet med foredrag der produktutvikler hos Grønne Folk på Frosta, Ragnhild Viken, fortalte om deres etablering. Prosjektleder Trine Hasvang Vaag fortalte om erfaringer med å jobbe med klimatiltak i landbruket i Snåsa kommune.   

Redaktør i Bondevennen Bothild Åslaugsdotter Nordsletten hadde tatt turen fra Stavanger. Hun gav perspektiv på landbruket og utfordringer vi står i både i forhold til utfordringer innen klima- og beredskap – både lokalt og ute i verden.  

Landbruksdirektør hos Statsforvalteren i Trøndelag Audhild Slapgård holdt sammen foredragene og var møteleder.  

Kontaktperson: Marit Nestande, E-post: marit.nestande@statsforvalteren.no Tlf. 73 19 92 43   

Kulturlandskapsprisen 2024 til ildsjeler i Nærøysund 

Kulturlandskapsprisen 2024 for Trøndelag er tildelt Elin og Roger Eiternes fra Eiternes i Nærøysund kommune.  

Ekteparet mottar prisen for arbeidet de har lagt ned med å restaurere og ta i bruk igjen et viktig og mangfoldig kulturlandskap i Eiterneset.  

- Gjengrodde kulturlandskap kan heldigvis komme frem i lyset igjen, og bli til glede for både folk og fe – bokstavelig talt, sa statsforvalter Frank Jenssen under prisutdelingen på Landbrukskonferansen 2025 i Stjørdal. 

Roger og Elin Eiternes starta i 2015 med gammelnorsk sau med ønske om å få tilbake det åpne kulturlandskapet. Beiteområdene hadde vært mer eller mindre ute av drift fra 2005 og mye var derfor gjengrodd med bjørk og kratt. 

I årene fra 2015 har de gjort et omfattende arbeid med å rydde område for område, som etter hvert er tatt i bruk som beite. Sauebesetninga er i dag på 77 utgangersau. I tillegg driver de 90 dekar innmarksbeite og 40 dekar slåtteareal. Det er brukt mye egeninnsats i ryddearbeidet, men til arbeidet har de også fått støtte gjennom SMIL og regionale miljøtilskudd til den årlige drifta. 

Etter rydding og beiting viser kartlegging av arealene at her er både kystlynghei og naturbeitemarker av nasjonal verdi. For disse er det laga skjøtselsplaner og arealene skjøttes i dag på beste måte.  

Elin og Roger er opptatt av at arealene også skal kunne brukes til glede for andre. De har derfor rydda og grusa stier og satt opp benker og bord slik at folk skal kunne trives. Området er mye brukt av både lokale og andre. Stien er omtalt i ut.no og det er satt opp infotavler. En stor del av dette tilretteleggingsarbeidet er gjort i regi av idrettslaget, der Elin og Roger også er blant ildsjelene!  

– Jobben de har gjort har ikke bare skapt godt beite for dyrene og synliggjort viktige naturtyper, men takket være samarbeid med idrettslaget og andre er det også lagt til rette for rike opplevelser for folk på tur. Så her fremmes det både gårdsdrift, miljøverdier og folkehelse i skjønn forening, sier Jenssen. 

Kulturlandskapsprisen har blitt delt ut siden 1990-tallet. Kriterier for 2024 er følgende:  

• God ivaretakelse og skjøtsel av kulturlandskapet, kulturminner og biologisk mangfold.
• Verdiene må være tilgjengelige.
• Landbruksdriften må ivareta produksjon, dyrevelferd, og miljøhensyn på en god måte.

Fortrinnsvis være registrert som jordbruksforetak og motta produksjonstilskudd.
I utlysingen av prisen for 2024 ble det poengtert at det særlig ville bli lagt vekt på kandidatenes innsats for å ta vare på biologisk mangfold i jordbrukslandskapet og bruk av beiting i dette arbeidet. 

Jury for prisen er Fagråd jordbruk, ei faggruppe opprettet av Statsforvalteren i Trøndelag. Gruppa består av representanter fra Trøndelag Bondelag, Nord- og Sør- Trøndelag Bonde- og småbrukarlag, Norsk landbruksrådgivning, Trøndelag fylkeskommune, Statsforvalteren i Trøndelag, NIBIO og representanter fra kommunene. 

Kontaktperson: Anders Mona, E-post: anders.mona@statsforvalteren.no. Tlf. 74 16 81 98. 

 
 Årets trønderske økobønder er fra Glåmos 

 Solveig og Kjell Anders Sandkjernan, som har drevet økologisk siden 1986, hedres med prisen som Årets Økobonde.  

– Ekteparet har vært foregangsfigurer for økologisk landbruk i snart 40 år, og har vært opptatt av å drive gården på en måte som belaster klima og minst miljø helt siden de tok over gården i 1984, sier Audhild Slapgård, som er direktør for landbruksavdelingen hos Statsforvalteren i Trøndelag.  

Hjemme på familiebruket på Vintervollen i Glåmos i Røros kommune driver Sandkjernan med økologisk melk- og kjøttproduksjon. For å belaste økosystemet så lite som mulig, unngår de bruk av kjemiske plantevernmidler og kunstgjødsel, og de bruker lett maskinelt utstyr for å redusere karbonutslippet. Det er mange år siden ekteparet satte bort plogen, og det har gitt dem varig eng. Det gir ekteparet stabile avlinger, og dyrene får et smakfullt fôr som er rikt på urter.  

Og det er ikke bare i jorda ekteparet tenker grønt. Både taket og den ene veggen på fjøset er dekket av solcellepanel, og strømmen de produserer brukes blant annet til tørt høy på låven, melking, nedkjøling av melk på tanken og oppvarming av vaskevann. I tillegg til solcelleanlegget, har gården et eget gårdsvarmeanlegg der de fyrer med eget trevirke. Det gir blant annet temperert vann til kyrne så dyrene slipper å bruke energi på å varme opp vannet.  

Paret la om fra båsfjøs til løsdriftsfjøs allerede i 1997. Beitene er rett utenfor fjøsdøra, og dyrene går inn og ut som de ønsker. Siste investering på gården er melkerobot, som ble installert i fjor høst.  

Kjell Anders Sandkjernan har i alle år vært en aktiv bidragsyter i utviklingen av verdikjeden basert på lokale råvarer fra landbruket i Røros-regionen.  Han var sentral ved etableringen av Rørosmeieriet i 2001; et meieri som i dag er et fyrtårn for økologiske melkeprodukter. 
 

Prisen for Årets Økobonde har blitt delt ut siden 2017, og kriteriene for prisen er følgende: 

• Har god agronomisk drift som bidrar til økt biologisk mangfold og bærekraftig ressursutnyttelse.
• Er utforskende og nytenkende, ved bruk av nye produksjonsmetoder.
• Er utforskende og nytenkende ved markedsføring og salg.
• Profilerer økologisk landbruk på en god måte.

Juryen er satt sammen av representanter for Trøndelag Bondelag, Nord-Trøndelag Bonde- og Småbrukarlag, Sør-Trøndelag Bonde- og Småbrukarlag, Norsk Landbruksrådgiving, Trøndelag fylkeskommune, 2 representanter fra kommunene i Trøndelag (pt: Lierne og Melhus) og Statsforvalteren i Trøndelag. 

Kontaktperson: Gunhild Halvorsen, E-post: gunhild.halvorsen@statsforvalteren.no. Tlf.: 74 16 84 31. 
  

Prosjekt Tilgjengelige VIRKesressurser (TVIRK) 

Hvor er de tilgjengelige virkesressursene og hvor store er de egentlig? Dette er spørsmål som forvaltning og næringsaktører i Trøndelag og Innlandet har diskutert mye.  

Virkesressursen defineres som forekomsten av tømmer og trevirke. Kartfestet beliggenhet og kunnskap om tilgjengelige virkesressurser er avgjørende for planlegging av eksisterende og fremtidig aktivitet i skognæringen. Det er også viktig for å sikre riktig prioritering av virkemidler og rammebetingelser fra forvaltningens side. Analyser av tilgjengelige virkesressurser krever heldekkende informasjon om stående volum og informasjon om hvordan dette virket er tilgjengelig driftsmessig. 

Grunnlaget for dette prosjektet er skogressurskartet SR16 som skal kombineres med beregnet driftsveilengde og relativ driftskostnad. I tillegg til videreutvikling av driftsanalyser, skal prosjektet etablere et temalag på hogstklasser. 

Målet med prosjektet er å få kartfestet områder med tilgjengelige virkesressurser og å lage oversikt over realistisk tilgjengelige virkesressurser på kommunalt og regionalt nivå.   

Prosjektet er finansiert av statsforvalterne og fylkeskommunene i Trøndelag og Innlandet, samt Statskog. Prosjektet gjennomføres av NIBIO.  

Prosjektet involverer i tillegg Allskog, Glommen/Mjøsen Skog og WoodWorks. 

I prosjektets første fase er det utviklet en foreløpig modell som nå skal testes og evalueres i Trøndelag og Innlandet. Prosjektet ble startet i 2024 og skal pågå ut i 2026. 

 

Kontaktperson: Gaute Arnekleiv. E-post: gaute.arnekleiv@statsforvalteren.no, Tlf. 73 19 92 85. 

Vellykka Landbruksøkonomidag i Stjørdal  

Det å ha best mulig kontroll på egne utgifter knyttet til fôr og energi, optimalisere innkjøp og vedlikeholde redskapene sine godt, er alltid viktig – men kanskje særlig nå.  

Det var noe av budskapet Christian Anton Smedshaug, daglig leder i Agri Analyse, ga til de over 100 deltakerne på Landbruksøkonomidagen som Statsforvalteren i Trøndelag, NIBIO og Innovasjon Norge arrangerte i februar.  

I tillegg trakk Smedshaug frem viktigheten av å ha fôrlager som gir fleksibilitet i tilfelle dårlig avlingsår, eller mulighet til å lagre varer ved gunstige innkjøpsbetingelser.  

– Den norske landbruksmodellen har greid seg fint gjennom perioden med høyere priser; og vi ligger under snittet for EU i samlet matprisvekst fra 2021 og på linje med Danmark som er lavest av nabolandene våre, sa Smedshaug.  

 

Spennende innlegg 

Landbruksøkonomidagen hadde mange spennende innlegg. Prosjektleder i Trøndelag Bondelag, Ingrid Gauslaa Hårstad, fortalte om prosjektet Fra bås til løsdrift i storfeproduksjonen i Trøndelag. Hun fortalte at det i vår vil bli gjennomført kurs spesielt for støtteapparatet i landbruket. Nå gjennomfører de en webinarserie med digitale gårdsbesøk. Det er stor interesse blant gårdbrukere, og de har ca. 100 deltagere på hvert webinar. Prosjektet blir gjennomført i samarbeid med Norsk landsbruksrådgivning, TINE. Innovasjon Norge, Trøndelag fylkeskommune og Statsforvalteren. Gro Aalbu, fagleder for kultur, landbruk og miljø i Oppdal kommune delte sine erfaringer fra det lokale prosjektet de har gjennomført i Oppdal og Rennebu.  

Orientering om driftsgranskingene i jordbruket er et fast innslag på Landbruksøkonomidagen. I år la Jostein Vasseljen spesielt vekt på tallene for ammeku og sau. Tallmaterialet Vasseljen presenterte viste at det er store forskjeller i økonomisk resultat både for mindre og store beretninger.  

- Det er ikke bare stordriftsfordeler. Det er også mindre besetninger som har godt resultat, fortalte Vasseljen. - De som har et godt økonomisk resultat, klarer å få til større produksjon pr dyreenhet. For sau vil det si at flere lam som når fram til slakt eller livdyr. På ammeku vil de si flere kg til slakt. Det er også kostnadssida. De som et godt resultat har generelt et lavere kostnadsnivå.  

Han oppsummerte med at det tyder på at det er en effektiv ressursutnyttelse, god driftsledelse og kostnadseffektiv produksjon hos de bøndene som oppnår de høyeste økonomiske resultatene.  

Andre tema på konferansen var statusrapport for landbruket i Rogaland, grønne lån og informasjon om omlegging til SPF-gris og vurderinger omkring det er dyrt å vøre flink bonde.  

Nikolai Skreddernes, ung bonde på Skreddernes på Jøa, avsluttet Landbruksøkonomidagen ved å fortelle om sine vurderinger omkring investering i ombygging til ammekufjøs.  

 

Viktig møteplass  

Det var deltagere fra regnskapskontor, kommuner og andre rådgivere som var samlet på Landbruksøkonomidagen på Stjørdal.  

En av deltagerne på Landbruksøkonomidagen var Eystein Ystad fra NMBU. Han var fornøyd med det faglige utbyttet av dagen og opplevde dette som en viktig møteplass. Han trakk fram foredraget til Christian Anton Smedshaug som relevant og konkret. Peder Skåre ga som alltid gode og ærlige vurderinger av økonomiske utfordringer ved bruksutbygginger.  

Landbruksøkonomidagen blir planlagt i et samarbeid mellom Statsforvalteren i Trøndelag, NIBIO, Innovasjon Norge og Trøndelag fylkeskommune. 

Landbruksdirektør Audhild Slapgård var møteleder for Landbruksøkonomidagen. Hun mener at Landbruksøkonomidagen både er en viktig arena for faglig påfyll, men også er en årlig møteplass for alle som er opptatt av landbruksøkonomiske spørsmål. 

 

Kontaktperson: Marit Nestande, E-post: marit.nestande@statsforvalteren.no Tlf. 73 19 92 43   

Ekstra fokus på priskontroll i 2025 

Priskontroll etter § 9a i konsesjonsloven er i år et viktig fokusområde for Statsforvalteren i Trøndelag.  

Eiendommene er grunnlaget for verdiskapingen i landbruket, og formålet med konsesjonsloven er bl.a. å verne om produksjonsarealene i landbruket. Av hensyn til den som skal drive landbruk, er det ikke ønskelig at kostnadsnivået i landbruket blir for høyt i forhold til den avkastningen som eiendommen kan gi. Derfor har vi regler i konsesjonsloven som skal sikre at prisene på landbrukseiendom holdes på et forsvarlig nivå.  

I Trøndelag erfarer vi at utfordringene knyttet til pris på landbrukseiendom kan variere alt etter hvor i fylket vi befinner oss. I de typiske jordbruksområdene er jordprisene høye pga. stor etterspørsel etter tilleggsjord, mens eiendommer i mer sentrale områder som bl.a. Trondheimsområdet har høy pris pga. attraktiviteten som boplass.  

Det kan være krevende for kommunene å praktisere reglene om priskontroll. Dette skyldes flere forhold. Generelt er det utfordrende å skulle forvalte regulerende regelverk når markedskreftene trekker i en annen retning. Dessuten kreves det spesiell kompetanse innen verdsetting av fast eiendom for å kunne forvalte priskontrollen, og ikke alle kommunene har denne kompetansen.  

Statsforvalteren i Trøndelag har styrket sin kompetanse når det gjelder priskontroll etter konsesjonsloven ved å sette sammen et eget team med representanter fra fagområdene jord-, skog- og eiendomsjus i landbruksavdelingen. På denne måten håper vi å bli et godt kompetansesenter for kommunene.  

I løpet av 2025 vil vi holde flere kurs for kommunene hvor priskontroll er tema. I tillegg har vi pålagt enkelte kommuner å sende oss konsesjonsvedtak med hjemmel i jordloven § 3 slik at vi kan følge bedre med på praktiseringen av priskontrollen.  

 

Kontaktperson: juridisk seniorrådgiver, Trine Gevingås, e-post: trine.gevingas@statsforvalteren.no Tlf.: +47 73 19 92 72 

Fradeling av tomt til etablering av kraftforkrevende produksjon 

I Trøndelag har det vært fradelt tomter til driftsbygninger for egg, kylling mv. i større omfang sammenlignet med andre fylker. Vi har sett nærmere på hvordan kommunene praktiserer delingsbestemmelsen i jordloven § 12 der det er søkt om fradeling av tomt for å etablere en kraftfôrkrevende produksjon. 

Dette har vi valgt som tema i forbindelse med den kartleggingen som Statsforvalteren skal gjennomføre annet hvert år for å se på hvordan jord- og konsesjonsloven forvaltes i kommunene. Vi erfarer at det særlig er hensynet til finansiering og bankenes behov for pantegrunnlag som har vært brukt som begrunnelse for å skille ut den kraftfôrkrevende produksjonen på egen tomt.  

Som ledd i kartleggingen, har vi bedt kommunene svare på en del spørsmål. Særlig i lys av at det i rundskriv M-2/2021 til jordlovens bestemmelser om driveplikt, omdisponering og deling ble gitt nye retningslinjer om hvordan delingsbestemmelsen skal forstås i disse sakene. Her slås det fast at fradeling av tomt for å etablere en kraftfôrkrevende produksjon som hovedregel ikke kan anses som tjenlig bruk etter jordloven § 12.  

Vi har også sett på om praksisen med fradeling av tomter har hatt betydning i forhold til reglene i Lov om regulering av svine- og fjørfeproduksjonen (husdyrkonsesjonsloven).  

I svarene på kartleggingsundersøkelsen er det et par kommuner som opplyser at det tidligere har vært enklere å få fradelt tomter, og at det da ofte har vært sønner og døtre som har ønsker slik etablering på sine foreldres gård. Flere kommuner gir uttrykk for at de nye retningslinjene i rundskriv M-2/2021 kan gi grunn til å endre praksis samt forenkle saksbehandlingen fordi de er relativt tydelige.  

Når det gjelder forholdet til reglene i husdyrkonsesjonsloven ser vi at den tidligere praksisen med fradeling av tomter har ført til at produksjonene nok har blitt konsentrert i enkelte deler av fylket. Dette er ikke i tråd med denne lovens mål om å spre de kraftfôrkrevende produksjonene. Disse etableringene har også ført til økt arbeid med kontroll av husdyrkonsesjonslovens regler, og da særlig regelen om driftsfellesskap i husdyrkonsesjonsloven § 3. 

Kontaktperson: juridisk seniorrådgiver: Trine Gevingås, e-post: trine.gevingas@statsforvalteren.no Tlf.:  73 19 92 72 

Departementet har konkludert i to plansaker fra Trøndelag 

Kommunal- og distriktsdepartementet har nå i vår konkludert i to plansaker der jordvern er tema. Begge sakene gjelder planer i Melhus kommune.   

Les mer om sakene på vår hjemmeside: 

Kommunal- og distriktsdepartementet godkjenner ikke Voll massetipp 

Boliger på Gimsøya i Melhus kommune 

Kontaktperson: Anne Berit Lein e-post: anne.lein@statsforvalteren.no, Tlf.: 74 16 82 09