Fylkesnytt fra Trøndelag 2/2025

• Ambisiøse miljømål for jordbruket i Trøndelag 
• Ny Regional delplan for landbruket i Trøndelag – med satsing på meir matkorn 
• Dagsaktuell skogsamling i Åfjord
• Nytt skogstudium på Steinkjer
• Satsing på framtidsskogen

• Poteten først ut i arbeidet for mer trøndersk og økologisk mat i offentlige måltid 

• Matglede og læring på tvers av landegrensen  

• Forventer mange søknader om tilskudd etter produksjonssvikt i Trøndelag 

• Svært stort behov for SMIL-midlar etter store nedbørsmengder 

• På besøk i landbrukets verdensarv - Røros bergstad og Cirkumferensen 
• Status for bygdevekstpilotene i Trøndelag 

Ambisiøse miljømål for jordbruket i Trøndelag 

Statsforvaltaren i Trøndelag har mål om at meir areal enn i dag må ligge upløgd gjennom vinteren, og det bør vera gras i dalsøkk med stor erosjonsrisiko. Fleire kornåkrar enn i dag bør og ha grønt plantedekke om hausten og vinteren. Miljøtilskot for å gjennomføre tiltaka er «gulrota» for bøndene. For 2025 skal det i Trøndelag betalast ut 145 millionar kroner for gode miljøtiltak som jordbruket gjer. 

80 prosent av kornarealet bør ligge upløgd gjennom vinteren  

Med våtare og meir varierande vintrar blir det ei stadig viktigare klimatilpassing å ikkje pløye om hausten. Omlag 60 prosent av kornareala våre er upløgd om hausten, noko som er ganske bra. Sidan haustpløyinga gjer at areala taper både jord og næringsstoff til vassdrag og sjø, er målet at 80 prosent av kornareala skal liggja upløgd og/eller ha grønt plantedekke om vinteren. Tilskotet for ikkje å pløye kornareal om hausten er mellom 75 og 315 kr per dekar, og varierer etter kor stor erosjonsrisiko areala har.  

Alle kornbønder bør ha permanent gras i dalsøkka med størst erosjonsrisiko 

I dalsøkk og sløgder i kornåkrar er det ofte stor fare for erosjon. For å hindre denne erosjonen er det svært effektivt å ha permanent gras. Vi har om lag 60 kilometer med slike grasdekte dalsøkk, «grasdekte vannveger». Målet vårt er at alle kornbønder skal ha grasdekke i det dalsøkket som har størst erosjonsrisiko. Tilskotet er 35 kr per lengdemeter når grasdekke er 6 meter breitt, dvs.  kr 5800 per dekar. Tilskotet er høgt sidan ein misser avling, får redusert produksjonstilskot og får heft i produksjonen. 

Meir grønt plantedekke i kornåkrane om hausten og vinteren 

Kornet avsluttar veksten tidleg om hausten. Dette gjer at kornareala ikkje heit utnyttar potensiale for vekst. Ved å så vekstar saman med kornet, eller å så rett etter at kornet er hausta, kan ein få eit grønt plantedekke utover seinhausten. Dette plantedekke vil fange karbon, gje meir liv i jorda og redusere faren for erosjon. I dag har under ein prosent av kornareala våre ein slik sådd ettervekst (fangvekst), målet er at 20 prosent av kornareala skal ha dette. Som ein start bør alle kornbønder neste år prøva å så eit areal med fangvekst. Tilskotet for fangvekst i korn er 190 kr per dekar.   

Mange gode miljøtiltak 

Vi har i Trøndelag 30 ulike ordningar i regionale miljøtilskot, og skal bruke 145 millionar kroner ved søknadsomgangen 15. oktober.  

Vil du vite meir om ordningane, ta kontakt med kommunen som forvaltar ordninga i det daglege, eller ta kontakt med Statsforvaltaren som utarbeider og har ansvaret for ordningane.  

• Regionalt miljøtilskudd | Statsforvalteren i Trøndelag

Kontaktperson: Anders Mona (anders.mona@statsforvalteren.no) 

Ny Regional delplan for landbruket i Trøndelag  – med satsing på meir matkorn 

Landbruksforum i Trøndelag har initiert arbeidet med utarbeiding av Regional delplan for landbruket 2026-2037. Eit tiltak i planen er å styrkje produksjonen av matkorn i Trøndelag, for å bidra til auka sjølvforsyning og verdiskaping i regionen.  

Landbruksforum i Trøndelag består av Statsforvalteren i Trøndelag, Innovasjon Norge, Trøndelag fylkeskommune og landbruksorganisasjonane i fylket. Samarbeidet har tidlegare stått bak Handlingsplan Landbruk for Trøndelag 2022-2025. Regional delplan for landbruket i Trøndelag 2026-2037 vil erstatte nåverande Handlingsplan Landbruk.  Planen blir nå også ein del av plansystemet til fylkeskommunen og skal behandlast politisk før jul. 

Eit av tiltaka i den nye delplanen er å styrkje produksjonen av matkorn i Trøndelag. Fylket er i dag det tredje største kornfylket i Norge, men nesten all produksjon går til fôr. For å bidra til dei nasjonale måla om auka sjølvforsyning, ønskjer Landbruksforum å leggje til rette for at meir av det trønderske kornet skal brukast til mat.  

Forumet har difor starta arbeidet med ein eigen Handlingsplan for matkorn i Trøndelag, der Statsforvalteren har ei sentral rolle. I samband med planarbeidet skal det gjennomførast eit innspelsseminar der ulike aktørar frå verdikjeda kan kome med synspunkt på korleis ein kan auke produksjon og bruk av trøndersk matkorn.  

 – Vi ønskjer meir trøndersk matkorn på tallerkenen. Det betyr at både trøndersk kveite, havre og bygg i større grad må gå til matproduksjon. Det handlar om berekraft, sjølvforsyning og verdiskaping i regionen, seier Anstein Lyngstad, underdirektør i landbruksavdelinga hos Statsforvaltaren i Trøndelag.  

Kontaktperson: Marit Nestande (Marit.nestande@statsforvalteren.no) 

Skognytt fra Trøndelag: 

Dagsaktuell skogsamling i Åfjord  

Skogsatsing Trøndelag inviterte til skogsamling i Åfjord 3.- 4. september i år.  

Her møttes folk fra næringa, skogpådrivere og forvaltninga til et program fylt av faglige perler, blant annet det høyst dagsaktuelle temaet kvikkleire og erosjonsutsatt skog. Vi fikk høre fra NVE om hvordan de jobber med skred og om deres nye kvikkleireveileder. Med kvikkleireveilederen ferskt i minnet dro vi deretter ut på befaring til et ferskt skredområde litt utenfor sentrum i Åfjord. Her fikk vi mange gode diskusjoner om skogbehandling i skredutsatte områder. 

Vi fikk også høre Ane Vollsnes fra NIBIO orientere om deres arbeid med snutebiller og det nyoppstarta forskningsprosjektet ForGran. Videre la Erlend Grande i Skogplanter Midt-Norge fram hvordan de jobber med og forsker på hvordan de bedre kan ruste granplantene mot snutebiller. Ellers besto programmet av et besøk hos Fosen biovarme, befaring av en skogsbilveg som Alstad bygger og utfordringer knyttet til MiS og NiN-kartlegginger, JOB:U, og om ungskogpleiesatsinga. 

Kontaktpersoner: Elisabeth Heggelund (Elisabeth.heggelund@statsforvalteren.no )  og Rune Saursaunet (Rune.Saursaunet@statsforvalteren.no)  

Nytt skogstudium på Steinkjer 

I høst startet det første kullet til et nytt skogstudium ved Nord Universitet på Steinkjer. Det tilbys som årsstudium og bachelorprogram i skogfag. Målet er at studentene i løpet av studietiden skal få god faglig ballast, med en kombinasjon av teori og praksis. Det er 25 år siden sist det var skogfagstudium på Steinkjer og næringa står ovenfor et generasjonsskifte de neste årene. Studiet blir det eneste av sitt slag nord for Dovre, og er et viktig tiltak for å sikre framtidens kompetansebehov og rekruttering til skognæringa og forvaltninga i regionen. Det er spesielt viktig at skogbruket i nord, midt og vest reklamerer for studiet slik at det blir nok studenter til å opprettholde studieprogrammet.  

 Det er lagt opp til et tett samarbeid mellom skolen og næringsliv og offentlig forvaltning underveis.  

 Et par medarbeidere ved Landbruksavdelinga hos SFTL bidrar som mentorer for hver sin student gjennom første skoleår.  

 Kontaktpersoner: Anne Berit Lein (anne.lein@statsforvalteren.no)  og Rune Saursaunet (Rune.Saursaunet@statsforvalteren.no)  

Satsing på framtidsskogen 

Fylkeskommunene i kystskogbruket satser på Framtidsskogen og ønsker aktivitet i alle kystskogfylkene gjennom et nytt prosjekt.  

Parallelt med dette jobber vi hos Statsforvalteren i Trøndelag med økt bruk av skogfond.  

Bedre foryngelse og økt ungskogpleie går hånd i hanske med økt bruk av skogfond så her ser vi store synergieffekter. I tillegg er det et felles mål å øke skogeiernes engasjement for skogbruk. Derfor kjøres prosjektene som et felles prosjekt i år.  

Framtidsskogprosjektet ønsker også å belyse eller utføre tiltak rettet mot utfordringer rundt hogst av ung skog og omdisponering av skogarealer, men dette kommer litt lengre fram i tid..  

Planlagte tiltak i prosjektet er en kommunikasjonsstrategi der vi publiserer «gladsaker» fra skogbruket som skal bidra til å engasjere og motivere andre skogeiere i nærområdet. Ellers er det tenkt å utvikle annet informasjonsmateriell samt gjennomføre kurs for skogeiere. 

Så langt i prosjektet er det gjennomført to intervjuer av typen «gladsaker», en om at Ungdommene tar vare på framtidsskogen og om en dyktig skogbruker fra Malvik som vet å bruke hele ressursen fra tømmerstokken Ikke så mye som ei flis blir igjen. 

Kontaktpersoner: Rune Saursaunet (Rune.Saursaunet@statsforvalteren.no)  og Ada Marie Aas Skjerve (ada.skjerve@statsforvalteren.no)  

Poteten først ut i arbeidet for mer trøndersk og økologisk mat i offentlige måltid 

Økouka ble arrangert i uke 38 med mange ulike aktiviteter flere steder i fylket. Det ble holdt mat – og dyrkingskurs, vinsmaking, foredrag, webinarer, markdager, hagevandringer og åpne gårder. 

I kantinene på Statens Hus i Trondheim og Statens Hus i Steinkjer ble det denne uka servert økologisk mat. Det ble spesielt satt fokus på økologisk potet, som ble servert som «pøbelpotet». Kantinene hadde hver sin variant av retten, og den falt i smak hos mange. 

At vi hadde søkelys på økologisk potet, var ikke tilfeldig. I prosjektet “Mer trøndersk mat i offentlige måltid” har vi valgt å løfte fram en råvare a gangen for å vise hvordan lokale produkter kan tas i bruk i offentlige kjøkken. Først ut er poteten – en råvare med stort potensial, mange sorter og bruksområder.  

Også under Trøndersk Matfestival sto poteten i sentrum. I Potetbua deltok Statsforvalteren sammen med andre offentlige aktører for å vise fram potetmangfoldet og potensialet for økt bruk av trøndersk mat i offentlige kjøkken i Trøndelag - fra barnehager og skoler til sykehjem, Forsvaret og kantiner.  

Gjennom fokuset på poteten ønsker vi å vise at veien til mer trøndersk og økologisk mat i offentlige måltider starter med små, konkrete steg – en råvare av gangen, fra jord til bord.  

Kontaktpersoner: Liv Gystad (liv.gystad@statsforvalteren.no)  og Gunhild Halvorsen (Gunhild.halvorsen@statsforvalteren.no)  

Matglede og læring på tvers av landegrensen 

Kjøkkenpersonell fra norske skoler og ambassadørkokker fra offentlige kjøkken i Jämtland deltok 7.og 8.oktober på et studiebesøk i Sverige gjennom Interreg-prosjektet SYSTER gastronomi. Formålet var å vise hvordan svenske offentlige kjøkken kan se ut og bidra til erfaringsutveksling på tvers av landegrensen.  

Deltakerne besøkte flere ulike kjøkken i Jämtland, blant annet Duveds nye skole, der det til daglig lages mat til 800 barn og elever, det nybygde kjøkkenet til Østersund sykehus, samt kommunens produksjonskjøkken. Den andre dagen fikk de norske deltakerne være med på et svensk skolekjøkken og erfare hvordan skolemåltidet organiseres i praksis.  

– Dagene bød på mange lærerike samtaler, erfaringsutveksling og mulighet til å følge hele prosessen bak skolemåltidet – fra tilberedning til servering, sier prosjektleder Ann Sparrock i SYSTER gastronomi.  

Studiebesøket er en del av et langsiktig arbeid som skal styrke mat- og helsefaget, øke kunnskapen om lokal og samisk mat, og bygge stolthet rundt offentlige måltider. Prosjektet SYSTER gastronomi er et samarbeid mellom Oi! Trøndersk mat og drikke, Statsforvalteren i Trøndelag, samt Torsta landbruksskole og det finansieres gjennom Interreg Sverige-Norge programmet.   

Kontaktperson: Liv Gystad (liv.gystad@statsforvalteren.no) 

Forventer mange søknader om tilskudd etter produksjonssvikt i Trøndelag 

Mye regn og kjølig temperatur under våronna, etterfulgt av ekstreme sommertemperaturer medførte store utfordringer for plateprodusentene i fylket dette året. Dette har resultert i at det er sendt inn over 666 meldinger om produksjonssvikt og nærmere 243 søknader er allerede sendt til kommunene.  

Våronn ble utført under svært vanskelige forhold. Fra april til juni regnet det jevnlig, og det ble sådd og plantet mellom skurene. Dette medførte at en del kornåkrer ble sådd under dårlige forhold og en del ble sådd seint. Mye nedbør førte også til drukning og til utvasking av næring, og det er områder hvor det nesten ikke har kommet opp korn.  

Det ble ikke bedre da ekstremvarmen kom i juli. Varmen varte i flere uker og førte til tørke og tørkestressa planter. Dette førte igjen til lite fylling og lette korn.  

I områder med kulturjord har en fått gode avlinger også, og spesielt høsthveten har klart seg veldig bra. Innhøstingsforholdene har vært gode, og det meste av arealene er tresket. 

Det var ikke bare kornprodusentene som hadde en tøff vekstsesong. Grønsakprodusentene fikk også merke været. Spesielt hardt rammet ble brokkoliprodusentene. Den blaute og kalde forsommeren gjorde at plantene ikke hadde gode nok røtter til å håndtere varmen som kom. Det samme problemet hadde også potetene, der veksten stoppet opp, og ikke kom ordentlig i gang igjen etter varmeperioden, slik at avlingene ble lave. Dette har medført store tap for produsentene, som i tillegg til tapt avling har brukt store kostnader på produksjonen. De fleste grønnsaksprodusenter produserer flere vekster, og i og med at tilskudd beregnes per vekstgruppe vil de i mange tilfeller ikke komme inn under tilskuddsordningen. 

Den høye sommertemperaturen medførte også svikt i honningproduksjon da lyngen tørket bort denne sesongen. 

Kontaktperson: Gunhild Halvorsen (Gunhild.halvorsen@statsforvalteren.no) 

Svært stort behov for SMIL-midlar etter store nedbørsmengder 

Statsforvaltaren i Trøndelag opplevde i år svært stor søknad ved omfordeling av SMIL-midlar mellom kommunane i september. Dei store nedbørsmengdene i år har ført til ein ekstraordinær situasjon med mykje skadar på dreneringssystem og behov for auka dreneringskapasitet i Trøndelag. I 2024 var søknadsmassen frå kommunane på 8,8 mill. kr ved søknadsomgangen i september, i år er søknadsmassen på over 31 mill. kr, der 24,5 mill. kr gjeld hydrotekniske tiltak. Statsforvaltaren i Trøndelag hadde ca. 2,4 mill. kr til omdisponering, og er dermed langt unna å kunne dekke det store behovet som har oppstått.  

Det er viktig for vidare produksjon på areala at skadane blir retta og dreneringskapasiteten auka. 

Kontaktperson: Ingrid Reiersen (ingrid.reiersen@statsforvalteren.no)  

På besøk i landbrukets verdensarv - Røros bergstad og Cirkumferensen 

I august arrangerte Statsforvalteren i Trøndelag en fagsamling på Røros for landbrukets verdensarv og utvalgte kulturlandskap. Over 50 deltagere var med. Arrangementet gikk over 2 dager og bestod av fagprogram og befaringer i verdensarvområdet Røros bergstad og Cirkumferensen – et kjempefint område å besøke for å lære mere om hvordan ta vare på gamle bygninger og skjøtsel av kulturlandskapet gjennom jordbruk tilpasset forholdene og ressursgrunnlaget.  

Statsforvalteren i Trøndelag arrangerer årlig slike fagsamlinger for grunneiere og kommunal landbruksforvaltning i områder med utvalgte kulturlandskap og landbrukets verdensarv i Trøndelag.  

Hensikten med dette er å bidra til inspirasjons- og erfaringsutveksling, kompetanseheving og nettverksbygging mellom grunneiere og kommuner med områder med utvalgte kulturlandskap og landbrukets verdensarv i Trøndelag. 

I denne artikkelen deler vi noen erfaringer etter årets samling på Røros. Vi har også samlet noen bilder med tekst fra besøkene i området, så bli med oss på tur rundt og se noe av det vi erfarte.  

• Du finner hele programmet på Statsforvalteren i Trøndelags nettsider (statsforvalteren.no)

I Trøndelag har vi 7 områder med utvalgte kulturlandskap. I tillegg har vi Landbrukets verdensarv på Røros.  Alle områdene var representert på årets samling. I år deltok også landbruksdirektoratet, Riksantikvaren og representer for Verdensarven Vestlandske fjordlandskap i Møre og Romsdal og Vestland fylke, og Verdensarven Vega i Nordland fylke. 

Vi spurte de besøkende om hva de syntes om årets samling. Dette er noe av tilbakemeldingene vi fikk tilsendt på evalueringsskjemaet:   

• Erfaringsutveksling er viktig - det å treffe andre som har med utvalgte kulturlandskap og andre fagfolk som kan hjelpe oss er nyttig og sosialt.  

• Besøkene i landskapene er viktige - når vi er ute får en vist området, trena på å vise fram, og det blir gode diskusjoner 

• Nyttig å gå i området som er prioritert og se på hva som gjøres og kan gjøres. Viktig å få høre hva tiltakshaverne/gårdbrukerne tenker. 

• Samholdet blir bra under slike samlinger, interessant innhold/tema og god stemning 

• Usedvanlig engasjerende håndtverkere på Røros - Besøk på bygningssentret og byvandringen var bra. 

• Det praktiske tilsnittet i emnevalg og gardsbesøk gjør slike samlinger interessante. 

Tilskuddsordningene Landbrukets verdensarv og utvalgte kulturlandskap åpner opp for at vi kan bruke noe midler på å finansiere fellestiltak i områdene. Kunnskapsdeling og erfaringsutveksling hører inn under dette. Vi tror det er en viktig å bruke noe midler på slike samlinger, og vi satser på å få til nytt treffpunkt også neste år. Og vi samarbeider gjerne med andre fylker om å skape lignende møteplasser i deres områder, mye er ulikt mellom områdene, men vi har likevel svært mye å lære av hverandre, og det er mye læring i å besøke hverandre.    

Til slutt en stor takk til alle bidragsytere lokalt på Røros og omegn, som gjorde det mulig å få til en så bra samling. Vi kommer gjerne på besøk igjen!  

Kontaktperson hos Statsforvalteren i Trøndelag: 

Anders Mona (Anders.Mona@statsforvalteren.no ) og Eva Dybwad Alstad (Eva.alstad@statsforvalteren.no ) 

Status for bygdevekstpilotene i Trøndelag 

I Fylkesnytt fra Trøndelag 2/2024 skrev vi om bygdevekst-satsingen i Trøndelag. Her kommer en statusoppdatering. 

Kommunal- og distriktsdepartementet (KDD) har pekt ut to områder i Trøndelag som nasjonale piloter for utprøving av bygdevekstavtaler: 

1. Indre Namdal (Namsskogan, Lierne, Grong og Røyrvik) 

1. Rindal og Holtålen 

Bygdevekstavtalene er et distriktspolitisk virkemiddel, hvor kommuner med særskilte distriktsutfordringer inngår avtale med staten, fylkeskommunen og andre relevante aktører. Formålet er å: 

• styrke bosetting og demografi, 

• sikre tilgang på kompetent arbeidskraft, 

• fremme bærekraftig og fremtidsrettet næringsutvikling. 

Avtaleperioden er 2024–2027.  

Tema som ligger inne i avtalene: 

• Økt boligbygging og utvikle nye boligtilbud 

• Økt samarbeid om samfunnsutvikling og planlegging 

• Økt rekruttering av relevant arbeidskraft 

• Økt mobilitet av innbyggere og tilreisende 

• Styrket landbruksnæring 

• Økt tilgang til og bruk av desentralisert utdanning 
• Utvikle lokale studie- og kontorfelleskap 

Statsforvalteren er blant annet opptatt av at dersom kommunene skal håndtere utfordringene som ligger foran oss, er det behov for mer omfattende og langsiktig samarbeid, helst innen faste konstellasjoner. For små kommuner ser vi ikke noe reelt alternativ til samarbeid. Samarbeid handler ikke om å gi fra seg lokal kontroll, men å styrke lokalsamfunnene sammen.  

Når det gjelder arbeidskraft viser tall fra Telemarksforskning at all befolkningsvekst i sentralitetsklasse 5 og 6 i hovedsak kommer fra ukrainere, og flere kommuner er nå opptatt av hvordan de kan beholde de ukrainerne som ønsker det i kommunen, da de er en viktig ressurs for samfunnet og næringslivet. 

Bygdevekstpilotene i Trøndelag har tidligere utarbeidet handlingsplaner for 2024–2025 og er nå i gang med utforming av handlingsplanene for 2026. I den forbindelse var det en felles strategidag for de to bygdevekstpilotene på Steinkjer den 15. oktober. For 2026 er det et ønske fra Statsforvalteren om at pilotene kommer lengre mht å materialisere deler av bygdevekstarbeidet inn i KPA-prosessene. Gode møteplasser og nettverk for landbruksnæringa, og ikke minst de som er nye eller på veg inn i næringa, er også blant det Statsforvalteren mener blir viktig. 

Bygdevekstpiloten Rindal og Holtålen  

Det er gjennomført spesifikke spørreundersøkelser på bolig, landbruk og mobiltet, samt mot samfunnsutvikling generert. De har gjennomført mange konkrete tiltak i tråd med handlingsplan allerede. Blant annet har boligbyggerdialog ført til leilighetsprosjekt, eldreboligprosjekt og boligpolitisk plan med mange tiltak. Mobilitet har vært et viktig tema. Her er det bl.a. jobbet med bestillingstransport, endret ruter for bedre lokal tilpasning, og lokal taxi i helg. 

«Mulighetsdialog» var et av tiltakene under temaet «økt samarbeid om samfunnsutvikling og planlegging». En mulighetsdialog handler om å utforske muligheter sammen, heller enn å fokusere på problemer. Den bygger på åpenhet, nysgjerrighet og samarbeid. Fra Statsforvalteren har vi deltatt på mulighetsdialog i Holtålen i juni og skal delta i Rindal i november. Holtålen kommune ønsker å bruke mulighetsdialogen 2025 til å bygge ytterligere kunnskap om tematikkene, og til å forsøke å identifisere mulige distriktstilpassede løsninger og innpasse disse i planverket. Konkret så ønsker de å bruke kunnskap fra dialogen til: 

• Å finne løsninger og metoder for håndtering av eksisterende spredt boligbebyggelse, altså boligreserven som i dag ikke benyttes til boligformål 

• Å finne gode og bærekraftige løsninger for fremtidig spredt boligetablering (fortetting i distriktet), samt identifisere hvilke rammer for spredt boligetablering som kan være mest riktig for Holtålen kommune 

• Å identifisere hvilke andre verktøy, retningslinjer eller løsninger kommunen bør etablere for å lykkes med en langsiktig strategi for håndtering av temaet spredt bosetting, både når det gjelder eksisterende og ny bygningsmasse. 

I september var de som jobber med plansaker hos Statsforvalteren på fagtur til Rindal kommune og fikk da god orientering og befaring med kommunen, så vi har etter hvert mye mer oversikt enn tidligere over utfordringene de har. Ikke minst blir vi bedre kjent med hverandre når vi ikke bare møtes på teams. 

Når det gjelder temaet «styrket landbruksnæring» er Rindal og Holtålen godt i gang med å utarbeide retningslinjer for praktisering av jord- og konsesjonslov. I tillegg kommer avløserkurs, studietur om lokalmat og inspirasjonskvelder, samt foredrag fra Statsforvalteren om tilskuddsordninger m.m. Ut fra bygdevekstjobbinga melder Statsforvalteren fra til LMD gjennom styringsdialog om utfordringer og forslag til løsning for avløserordninga. Piloten oppgir at bygdevekstarbeidet har medført at de har kunnet satt fokus på temaer som de ellers ikke hadde hatt kapasitet å utføre. Det å ha en dedikert stilling til å jobbe med bygdevekst har stor betydning for utviklingskraften, og helheten. 

Landbruksavdelinga hos Statsforvalteren legger høstens fysiske avdelingsmøte og -tur, i november, til Holtålen kommune. 

Bygdevekstpiloten Indre Namdal (kommunene Grong, Lierne, Røyrvik og Namsskogan) 

Piloten har brukt en god del tid på å forankre og finne samarbeidsformer (internt / eksternt), bygge tillit og forankre prosesser. De har utarbeidet en fremtidsstrategi for Indre Namdal, som det er mål om å vedta i kommunestyrene i november. Når de har fått vedtatt den og måten å samhandle på, har de lagt et godt grunnlag for å gå fortere sammen og fortsette dette arbeidet. 

De bruker bygdevekst til å samle alle aktører som jobber med utvikling i regionen, næringsselskap, omstillingsprogram etc. Det pågår mye innen kompetansefeltet på tilrettelegging for etter- og videreutdanning. Et annet konkret prosjekt som startet opp i høst er «felles fastlegetjeneste og legevakt». Statsforvalter vil for 2026 tildele skjønnsmidler til det prosjektet, samt til prosjekt «Utvikling av digital kompetanse og felles løsninger i Indre Namdal».  

  

Når det gjelder temaet «Styrket landbruksnæring» jobbes det med mulighetsmøter innen plan- og arealforvaltning. Det jobbes det også med intervjurunde blant alle husdyrprodusentene i regionen. Statsforvalteren deltar i dette arbeidet med samme ressurs som også deltar i prosjektet «Fra bås til løsdrift».  

Kontaktpersoner:  Laila Marie Sorte (laila.sorte@statsforvalteren.no), Aino Oksdøl (aino.oksdol@statsforvalteren.no)