Handlingsplanen mot miljøgifter er oppdatert
Nyhet | Dato: 23.05.2025 | Klima- og miljødepartementet
Miljøgifter kan finnes i produkter, mat og drikkevann – også i Norge. Det er bekymringsfullt. Nå forsterkes innsatsen for et giftfritt miljø gjennom en oppdatert handlingsplan, og vi fortsetter det betydelige arbeidet med å fase ut de farligste kjemikaliene.
– Folk skal være trygge på at produktene vi bruker, eller gir til ungene våre, ikke gjør oss syke – verken i dag eller i fremtiden. Dette handler også om kommende generasjoners rett til et sunt og trygt miljø, sier klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen.
Kontroll med at regelverket overholdes er sentralt, ikke minst overfor netthandelsaktører. Den siste tiden har netthandelsplattformer som selger varer utenfor EU, skapt bekymring etter gjentatte funn av miljøgifter og ulovlige kjemikalier i slike produkter.
Forskning viser at nivåer av miljøgifter og hormonforstyrrende stoffer i blodet til norske barn og voksne fortsatt er for høye. Når vi utsettes for slike stoffer i små mengder og over lang tid, kan det gi skader som kreft, redusert fruktbarhet og et svekket immunforsvar.
– Vi kan ikke akseptere at barna våre er omgitt av farlige leker og klær. Vi samarbeider over landegrensene for å hindre at miljøgifter spres i omgivelsene våre, sier klima- og miljøministeren.
Handlingsplanen for et giftfritt miljø (2025) er en oppfølging av tidligere handlingsplaner og viser prioriteringene i kjemikaliearbeidet framover, inkludert særskilte satsningsområder for miljømyndighetene:
- Raskere utfasing av stoffer på den norske prioritetslista.
- Forbud mot evighetskjemikaliene PFAS.
- Tiltak mot farlige stoffer i plast.
Den norske prioritetslista er vårt viktigste verktøy i arbeidet med reguleringer og tiltak, også internasjonalt, for å stanse bruk og utslipp.
Miljøgifter og stoffer med egenskaper som gir tilsvarende grunn til bekymring føres opp på den norske prioritetslista. Miljøgifter brytes ned svært sakte, kan oppkonsentreres i organismer og næringskjeder, og kan gi alvorlige langtidseffekter. Andre stoffer, som for eksempel hormonforstyrrende stoffer og stoffer gir tilsvarende grunn til bekymring.
Prioritetslista er ikke et regelverk eller en forbudsliste. Lista fungerer som et viktig verktøy for hvilke stoffer myndighetene skal jobbe spesielt med, og gir et tydelig signal til næringslivet om å erstatte disse med andre mindre farlige stoffer.
Planen viser hvordan arbeidet er sektorovergripende – det handler om helse, natur, arbeidsmiljø, industri og forbrukersikkerhet. Norge har lenge vært en pådriver for et strengt kjemikalieregelverk i EU/EØS og FN, og vi vil fortsette å bidra for å gjøre det enda bedre. Vi skal få på plass flere internasjonale forbud. Det er også sentralt for å lykkes med en sirkulær økonomi. Da må farlige stoffer ut av kretsløpet og produkter designes med mulighet for gjenvinning og sikkerhet i tankene.
Den oppdaterte handlingsplanen beskriver også resultater fra perioden 2021–2024, som flere nye og utvidede forbud i europeiske kjemikalieregelverk og gjennom globale kjemikaliekonvensjoner – Norge har tatt initiativ til flere av disse.