Nasjonalt senter for erfaringskompetanses toppmøte

Statsminister Erna Solbergs åpningsinnlegg på Nasjonalt senter for erfaringskompetanses toppmøte tirsdag 22. september 2015.

                                                                                    Sjekkes mot framføring

Kjære alle sammen!

 

Jeg har vært på noen toppmøter de siste årene.

På slike møter diskuterer man saker av stor viktighet for landet.

Derfor er jeg glad for å være på dette toppmøtet sammen med dere.

For psykisk helse er en sak av stor viktighet for denne regjeringen.  

 

 Nå forventer dere sikkert at jeg skal snakke om pakkeforløp og psykologer.

Om bevilgninger og behandlingsmetoder.

Og det skal jeg.

Men jeg vil starte et annet sted.

Jeg vil starte i Haugesund.

Hos Røde Kors.

 

Der har de gjort noe veldig viktig for ensomme unge mennesker.

De har startet et prosjekt som heter "Me i gjengen".

Målet er å dra ungdommer med på fritidsaktiviteter de trives med.

Der de møter andre og skaffer seg venner.

Jeg fikk høre om "Me i gjengen" da jeg besøkte Haugesund Røde Kors sammen med helseministeren i august.

Der møtte vi unge mennesker som hadde kommet seg ut av ensomheten.

Ungdommene opplevde

-          å bli sett

-          å bruke egne ressurser

-          å mestre egen hverdag.

 Det er tre ting som er helt grunnleggende i vår satsing på psykisk helse.

Forebygging

Det finnes en udiskutabel sannhet når det gjelder forebygging av psykiske lidelser og rusavhengighet:

Vi kan ikke starte tidlig nok!

Derfor har vi satset vi på helsestasjonene og skolehelsetjenesten i hvert eneste budsjett siden vi kom i regjering.

Vi har bevilget til sammen 655 millioner kroner, inkludert satsingen i 2016.

Nå ser vi at resultatene begynner å komme.

De siste KOSTRA-tallene (som skal brukes med varsomhet) viser 157 nye helsesøsterårsverk første året. Nå vet kommunene at dette ikke var en engangssatsing fra regjeringen, så vi forventer enda bedre resultat i 2015 og 2016.

 Vi ser også vekst i andre personellgrupper.

 Med lett tilgjengelige tjenester helt fra starten av fanger vi opp dem som sliter før det blir for slitsomt.

Den nybakte moren som engster seg slik for babyen at hun ikke får sove om nettene, må ha et sted å gå uten å bestille time.

Den usikre tenåringsgutten som grubler slik på om han er normal at han ikke greier å konsentrere seg på skolen, trenger at helsesøster er der når han banker på døren.

Fysisk aktivitet og sunn mat er bra for helsen på både kort og lang sikt.

Men det aller viktigste er ikke hvor ofte vi spiser fisk eller jogger.

Det aller viktigste for helsen vår er mennesker.

Andre mennesker.

Vi vil derfor samarbeide med de frivillige organisasjonene om å skape inkluderende møteplasser og aktiviteter der folk bor.

Neste år øker vi støtten til frivillige organisasjoners arbeid med å forebygge ensomhet hos eldre med til sammen 10 millioner kroner.  

Behandling

Det er ikke nok å få en liste over psykologer i hånden når du sliter.

Spesielt ikke når ingen av dem tar telefonen.  Det gjør vi noe med.

Det ble innført et eget rekrutteringstilskudd for psykologer for to år siden. I budsjettet for 2014 styrket vi dette tilskuddet med 40 millioner kroner.

Satsingen har ført til at antall psykologer i kommunene økte fra 130 til 270 stillinger fra 2013 til 2014. 

Vi kommer på sikt til å lovfeste at alle kommuner skal ha psykologkompetanse. 

Vi trenger ikke bare flere fagfolk.

Vi trenger nye måter å arbeide på også.

Noen ganger er det enkleste faktisk det beste.

Pakkeforløpene handler også om hvordan vi organiserer arbeidet. Som en sykepleier sa; "Det er ikke pasienten som er en pakke, men pasienten får en pakkereise, med egen reiseleder."

De innebærer at pasienten får en egen kontaktperson og tydelige tider for hva som skal skje når.

Målet er at pasientene skal komme raskere inn til utredning og at behandlingen skal komme raskere i gang.

Pårørende skal involveres sterkere og vi må sikre at eventuelle somatiske helseutfordringer også avdekkes.

Vi har sett at pakkeforløp gir gode resultater når det gjelder kreft.

Det fører til raskere utredning og sammenhengende behandling.

Det gir trygghet til mennesker som lever i usikkerhet.

Derfor vil vi også innføre pakkeforløp innen psykisk helse.

Klare frister for utredning og behandling en egen kontaktperson vil gi trygghet og forutsigbarhet også for dem med psykiske lidelser.

Pakkeforløp skal sikre at tilbudet som gis er basert på den beste kunnskapen vi har om hva som er god behandling for sykdommen.  Det vil gi mer likebehandling på tvers av geografi og behandlingsenheter.

Det er ikke slik at alle som reiser hjem fra sykehuset eller legekontoret har utsikter til å bli helt friske.

Da trenger de ”persontilpasset” hjelp til å mestre sykdommen.  

Vi må slutte å spørre pasienten: Hva er i veien med deg?

Vi må begynne å spørre pasienten: Hva er viktig for deg?

Å lytte til pasientene innebærer også å lytte til dem som vil ha medikamentfrie tilbud.

Vi har gitt helseregionene i oppdrag å etablere medikamentfrie behandlingstilbud i samarbeid med brukerorganisasjonene. 

Vi har nettopp sjekket fremdriften.

Planleggingen er i gang mange steder.

Men det går ikke raskt nok.

Derfor gir vi nå tydelig beskjed til helseregionene om å intensivere arbeidet med å få medikamentfrie tilbud på plass.

Ingen skal tvinges til å ta medisiner så lenge det finnes andre måter å gi nødvendig omsorg og pleie på.

Dette må tjenesten ta innover seg ved å sørge for reelle alternativer til pasienter som ønsker behandling uten medikamenter.

Vi har satset på psykisk helse og rus fra dagen vi flyttet inn i regjeringskontorene.

Noe av det aller første vi gjorde, var å gjeninnføre den gylne regel som sier at veksten innen psykisk helsevern og rus skal være høyere enn veksten innen somatikk i spesialisthelsetjenesten. Vi var ikke fornøyd med måten regelen ble fult opp i helseregionene første året når det gjelder psykisk helsevern, derfor er den forsterket i 2015.

Psykisk helse og rus er først ut når vi innfører fritt behandlingsvalg.

Jeg er glad for at vi starter med å styrke valgmulighetene til akkurat disse pasientene.

Det er på høy tid at de med rusproblemer og psykiske lidelser prioriteres først i den norske helsetjenesten.

Tjenestene i kommunene

Vi trenger bedre tjenester i kommunen.

Både SINTEF og OECD har pekt på at tjenestene til mennesker med psykiske lidelser og rusproblemer er for svake og dårlig koordinert i kommunene.

Hjelpen finnes.

Men den kommer gjennom ulike sektorer og ulike kontorer.  

Den kommer stykkevis og delt – ikke helt.

Vi har styrket kommunenes økonomi og sørget for mer penger til psykisk helse og rus der folk bor. Men penger er ikke nok.

Vi må organisere arbeidet på bedre måter enn i dag hvis vi skal skape mer helhetlige tjenester der folk bor.

Dette er et viktig tema i primærhelsemeldingen vi la fram i vår.

Vi vil ha mer arbeid i team.

Vi vil ha mer samlokalisering.

Vi vil ha mer samorganisering.

Vi vil ha økt kompetanse og bedre lederskap.  

 For noen uker siden presenterte regjeringspartiene, KrF og Venstre et historisk løft for rusfeltet.

I høst legger vi fram en opptrappingsplan for rusfeltet med en ramme på 2,4 milliarder kroner over de neste fire årene.

Der er helhetlige tjenester i kommunene et viktig tema.

Det er mye vi kan og skal gjøre for å skape bedre tjenester der folk bor.

Men det er noen hull stat og kommune ikke greier å fylle.

Vi har ikke medisin mot ensomhet.

Vi kan ikke skrive ut venner på resept.

 

Så kjære venner

Da er vi tilbake i Haugesund hos Røde Kors.

Som fikk en liten pott med statlige midler.

Som hadde en stor pott med engasjement og entusiasme.

Slik gjorde de en forskjell.

Slik fikk de unge mennesker til å oppleve

å bli sett

å bruke egne ressurser

å mestre egen hverdag

 Hvordan man får til det, skal dere fortsette å diskutere i dag.

Lykke til med toppmøtet!