Inntektsvekst i jordbruket
Nyhet | Dato: 14.04.2023 | Landbruks- og matdepartementet
Budsjettnemnda for jordbruket avga i dag grunnlagsmaterialet for vårens jordbruks-forhandlinger. Nemnda har beregnet at inntektene per årsverk i gjennomsnitt økte med vel 14 prosent (58.900 kroner) fra 2021 til 2022, og anslår en ytterligere vekst på 2,7 prosent (12.700) kroner fra 2022 til 2023, før det kommende jordbruksoppgjøret. Inntektsveksten er med grunnlag i Totalkalkylens samlede vederlag til arbeid og egenkapital, normalisert regnskap, tillagt verdien av jordbruksfradraget bøndene har ved ligningen.
Selv om kostnadsveksten ser ut til å flate ut, gir den fortsatt utfordringer for mange bønder. Fra 2021 til 2023 anslår nemnda en kostnadsvekst på nesten 7 milliarder kroner. Ifølge Budsjettnemnda er inntektsutviklingen svakest for melkeprodusenter, som følge av kostnadsvekst og reduserte melkekvoter.
– Jeg er glad for at fjorårets jordbruksoppgjør har gitt vesentlige bidrag til å bedre inntektsmulighetene i en periode med ekstrem vekst i kostnadene med å produsere mat. Veksten fra 2021 til 2023 er likevel noe mindre enn fjorårets oppgjør søkte å legge til rette for. Vi vil gå grundig inn i tallene og legger dem til grunn for forhandlingene om en ny jordbruksavtale, sier landbruks- og matminister Sandra Borch.
Inntektene i jordbruket varierer mye fra år til år, og mellom bruk. Effekten av kostnadsveksten varierer også mellom produksjoner. Budsjettnemnda for jordbruket understreker at prognosene for budsjettåret 2023 er usikre som følge av ustabile markeder internasjonalt.
Budsjettnemnda for jordbruket består av representanter fra avtalepartene og andre fagpersoner, og har avgitt tre innstillinger: Totalkalkylen for jordbruket, Referansebruksberegninger og Resultatkontroll. NIBIO er sekretariat for Budsjettnemnda. Jordbruket skal etter planen legge fram sitt krav 26. april, mens statens tilbud skal komme 5. mai. Forhandlingene skal avsluttes innen 16. mai.
