– Klimaloven er viktig fordi den viser hva Norge skal gjøre for å nå klimamålene. Nå foreslår vi å gjøre loven tydeligere, slik at det kommer klart frem hvordan vi følger opp menneskerettighetene når vi jobber med klima, sier klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen.

Bakgrunnen for forslaget er en dom fra Den europeiske menneskerettighetsdomstolen. I 2024 slo domstolen fast at land har et ansvar for å beskytte innbyggeres rettigheter gjennom klimapolitikken.

Du kan lese mer om dette her.

I klimameldingen varslet regjeringen at den ville se på Klimaloven i lys av dommen.

To nye krav

Regjeringens foreslår å ta inn to nye krav i klimaloven.

  • Oppdatert klimaplan
    Regjeringen skal jevnlig lage og oppdatere en plan som viser hvordan Norge skal nå klimamålene. Planen skal inneholde tiltak som faktisk kan kutte utslipp. Denne regjeringen vil legge frem dette gjennom den årlige Klimastatus og -plan.
  • Utslippsbaner fram til 2050
    Regjeringen skal lage oversikter som viser hvordan utslippene i Norge kan utvikle seg fram mot 2050. Disse skal ikke være bindende, men gi et godt grunnlag for langsiktig planlegging.

Du kan lese hele forslaget og komme med innspill til høringen her.

Fakta: Klimaloven

  • Klimaloven skal sikre at Norge gjennomfører klimamål som ledd i omstilling til et lavutslippssamfunn i Norge i 2050.
  • Klimaloven lovfester klimamål for 2030, 2035 og 2050.
  • I tillegg gir loven føringer for den årlige klimarapporteringen til Stortinget.
  • Loven skal fremme åpenhet og offentlig debatt om status, retning og framdrift i dette arbeidet.
  • Loven binder bare de øverste beslutningsorganene i Norge, det vil si Stortinget og regjeringen.