Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

Kommentar til KonKrafts Klimastrategi

Olje- og energiminister Tina Bru holdt dette innlegget etter overlevering av Konkrafts klimastrategi mot 2030 og 2050 på Mesh i Oslo 28. februar 2020.

Sjekkes mot fremføring. 

Kjære venner, gratulerer med fremleggelsen av KonKrafts klimastrategi for 2030 og 2050. Som ganske fersk olje- og energiminister er det en stor glede å være sammen med dere her i dag for å markere en viktig milepæl.

Ingen andre oljeproduserende land er i nærheten av å ha så ambisiøse og konkrete planer for å kutte utslipp – det skal vi alle sammen være stolte av.

Jeg har også tidligere sagt at jeg er veldig glad for at dere i olje- og gassnæringen gjennom KonKraft-samarbeidet har satt så høye ambisjoner for norsk sokkel.  Det er et veldig viktig og helt nødvendig arbeid dere har gjort.

Når vi disse målene vil det styrke norsk sokkels posisjon som verdensledende på produksjon av olje- og gass med et lavest mulig karbonavtrykk. Det er ikke viktig bare for næringens omdømme, men også et konkurransefortrinn i en verden der klimamålene skjerpes og utslippene skal kuttes.

Arbeidet med denne strategien er også et fantastisk eksempel på noe av det beste vi har i Norge. Nemlig det tillitsfulle og tettet samspillet mellom selskaper, myndigheter, arbeidsgivere og arbeidstakere.

Når dette samarbeidet fungerer godt, får vi gode løsninger. Det er en stor styrke for norsk olje- og gassnæringen at dere sammen har kommet fram til disse målene.

Sammen representerer dere Norges største næring med svært høy kompetanse, innovasjonsevne og teknologikraft. Jeg har derfor all grunn til å tro at dere vil lykkes med dette arbeidet. Jeg noterer meg likevel at det er ganske mange av tiltakene i denne strategien som også peker på staten og den store pengesekken. Akkurat det får vi komme tilbake til!

Olje- og gassnæringen er vår felles stolthet som nordmenn. Ingen annen industri har hatt samme betydning for vår felles velferd, eller har betydd mer for utviklingen av samfunnet vårt. La det ikke være noen tvil: Petroleumsnæringen vil fortsatt være vår største næring i mange år framover.

Ingen av oss som har jobbet med de store spørsmålene denne næringen står overfor er likevel upåvirket av utviklingen de siste årene. Vi vet at de 50 neste årene på norsk sokkel vil se annerledes ut enn de siste 50. Vi kan ikke tillate oss å late som om ingenting forandres.

Derfor er det arbeidet dere har gjort i KonKraft så viktig. At en samlet petroleumsnæringen viser at det er mulig å kutte utslipp vet jeg blir veldig godt mottatt av veldig mange. 

Dere viser at det er mulig å utvikle næringen, samtidig som vi reduserer utslippene. Regjeringen vil bidra til at dere når disse målene gjennom å videreføre dagens politikk. Mitt og regjeringens mål er å stanse utslippene – ikke utviklingen.

Vi skal derfor fortsatt legge til rette for stabile og forutsigbare rammebetingelser, tilgang til leteareal og en sterk satsing på forskning og utvikling. Men vi kommer også til å fortsette å stille strenge krav til helse, miljø og sikkerhet – og vi vil videreføre en politikk som gjør det lønnsomt å velge miljøvennlig.

Vi vil videreføre CO2-avgift og kvoteplikt som hovedvirkemidler i klimapolitikken overfor petroleumsnæringen.

Selskapene på norsk sokkel vil derfor også fremover ha en sterk økonomisk egeninteresse av å gjennomføre alle rimelige utslippsreduksjoner i sin virksomhet.

At politikken virker vises både gjennom at det produseres med relativt lave utslipp på norsk sokkel i dag – i gjennomsnitt under halvparten av snittet i verden.

Det kanskje mest spennende med denne strategien er alle de fantastisk mulighetene som åpner seg for nye teknologier, ja faktisk helt nye næringer. Karbonfangst- og lagring er ett eksempel på det. Regjeringen jobber hardt med å følge opp ambisjonene. Selskapene har levert forprosjektrapporter og dette behandles nå av ekstern kvalitetssikrer.

Samtidig bores det nå en letebrønn for å bekrefte om CO2-lageret er egnet.

Jeg kan dessverre ikke si noe nytt om tidsplanen i dag – men vi tar sikte på at investeringsbeslutning kan fattes i 2020 eller 2021. Jeg jobber for at vi skal kunne ta en beslutning til høsten. Dette er en stram tidsplan som bl.a. forutsetter at letebrønnen som nå bores bekrefter at CO2-lageret er egnet.

Havvind er en annen spennende mulighet jeg vet mange av dere er opptatt av. Regjeringen har tatt viktige grep for å komme noen steg videre i utviklingen av havvind i Norge. Det statlige bidraget gjennom Enova til Hywind Tampen-prosjektet har vært avgjørende. Jeg er veldig spent på å se hva det kan utløse av erfaringer og nye løsninger som kan bidra til å senke kostnader og gjøre nye prosjekt mulig på sikt.

Det er ikke tvil om at norske bedrifter har noen unike fortrinn for å ta del i utviklingen av havvind internasjonalt. Samtidig er det en utfordring at ny fornybar energi til havs ikke er konkurransedyktig i Norge i dag.  –Her må både næringen og myndigheter fortsette å se etter løsninger. En viktig del her blir å evaluere høringsrunden om de utlyste havområdene.

Så vil jeg bare kort si at jeg selvsagt har lagt merke til at det foreslås forsterket virkemiddelbruk på flere områder i strategien.

Jeg har ikke tenkt å kommentere på enkeltforslag her i dag, men ser fram til en god dialog om virkemidler i tiden framover. Når det gjelder kraft fra land-prosjekter  skal det gjøres helhetlige vurderinger av slike tiltak. Det er en del av myndighetenes behandling av slike prosjekter.

Til slutt: En av norsk olje- og gassnæring aller fremste styrker er evnen til stadig utvikling og omstilling. Det kommer dere til å dra stor nytte av når tiltakene i denne strategien skal gjennomføres.

Dere har alltid vært i stand til å gjennomføre nødvendig omstilling - enten det har vært for å tilpasse dere endringer i markedet, eller som følge av ny teknologi. Det har jeg god tro også vil gjelde fremover.

Så da er det vel bare for alle selskapene i næringen og deres ansatte og brette opp ermene. Det er nå arbeidet starter.


Lykke til!

Til toppen