Svar på skriftlig spørsmål om konkurransesituasjonen i meierisektoren

Svar på spm nr 104 til skriftlig besvarelse fra stortingsrepresentant Bengt Rune Strifeldt – Vedr. konkurransesituasjonen i meierisektoren generelt, og for Q-meieriene og Synnøve Finden spesielt

Jeg viser til spørsmål nr. 104 til skriftlig besvarelse oversendt fra Stortingets presidentskap. Spørsmålet er reist i brev av 21.10.21 fra representanten Bengt Rune Strifeldt. Spørsmålet lyder som følger: 

"I Hurdalplattformen lover regjeringen å gradvis fase ut de konkurransepolitiske virkemidlene fra prisutjevningsordningen. Hva anslår statsråden vil bli konsekvensene av dette for konkurransesituasjonen i meierisektoren generelt, og for Q-meieriene og Synnøve Finden spesielt?" 

Prisutjevningsordningen for melk er en viktig del av jordbrukspolitikken som bidrar til å ta ut målpris for melk og sikre lik pris for bonden uavhengig av melkeanvendelse og lokalisering av produsenter. Det er beregnet at prisutjevningsordningen har en verdi for melkeprodu­sentene på mellom 700 millioner kroner og 1 milliard kroner per år. Ordningen er selv­finansierende, og inntektene skal over tid balansere kostnadene. Ordningen har hjemmel i omsetningsloven, forvaltes av Landbruksdirektoratet og berører ikke statsbudsjettet.

Prisutjevningsordningen for melk regulerer prisdifferensiering av melk som råvare. Gjennom avgift på flytende melkeprodukter og fløte kan det gis tilskudd for melk som benyttes til modnet ost, smør, geitmelksprodukter og industriprodukter. Inntektene i prisutjevningsordningen finansierer også innfrakttilskudd for melk fra bonde, frakt av skolemelk, distribusjonstilskudd i Nord-Norge og konkurransefremmende tiltak.

Jeg minner om at det var den forrige rødgrønne regjeringen som i 2007 innførte konkur­ranse­fremmende tiltak for meierisektoren innenfor prisutjevningsordningen, der de store aktørene Synnøve Finden og Q-Meieriene var omfattet av tiltakene. Senere er Rørosmeieriet kommet til som en stor aktør på økologisk melk. De konkurranse­fremmende tiltakene har dermed virket i 15 år. I 2020 utgjorde de konkurransefremmende tiltakene 183 millioner kroner og fra 2007 til i dag er Synnøve Finden, Q-Meieriene og Rørosmeieriet til sammen tilført 1,8 milliarder kroner til å fremme konkurransen i meierimarkedet. De konkurranse­fremmende tiltakene for uavhengige aktører i prisutjevningsordningen består i dag av rabatter på avgifter og tilskudd i ordningen, et særskilt distribusjonstilskudd på flytende produkter og en spesiell kapitalgodtgjørelse for meierier med egne melkeleverandører.

Det er konkurranse på alle deler av meierimarkedet, både mellom Tine og sterke nasjonale konkurrenter, men det er også en betydelig importkonkurranse. Hurdalsplattformen sier at Regjeringen gradvis vil fase ut de konkurransepolitiske virkemidlene fra prisutjevnings­ordningen. Prisutjevningsordningen er selvfinansierende. Det innebærer slik sett at reduksjon av kostnader i ordningen vil kunne styrke norsk melk sin konkurransekraft i form av lavere avgifter for drikkemelk, eller økte tilskudd for ost mv. Dette vil styrke alle norske meieriselskaper og norske melkebønder. Jeg erkjenner samtidig at en utfasing av ordningene vil kunne oppleves krevende for aktørene. Jeg kjenner Synnøve Finden, Q-Meieriene og Rørosmeieriet som innovative og framoverlente aktører med attraktive produkter, som vil og kan kjempe om forbrukernes gunst i butikkhyllene.

De konkurransefremmende tiltakene har vært evaluert hvert femte år, og neste evaluering vil komme i 2022. Jeg vil skaffe meg et godt faktagrunnlag og legge opp til dialog med berørte aktører og andre i oppfølgingen av dette punktet i regjeringens politiske plattform.

Med hilsen

Sandra Borch