Skatteunndragelser og kapitalflukt er svært skadelig for samfunnet vårt

Innlegg i Aftenposten, 14. april 2016

Aftenpostens avsløringer i Panama Papers-saken viser hvor viktig regjeringens arbeid mot skatteunndragelser og for krav til åpenhet rundt kapitalstrømmer er. Regjeringen prioriterer dette arbeidet høyt og deltar aktivt i internasjonalt samarbeid for å unngå hemmelighold, skriver finansminister Siv Jensen og utenriksminister Børge Brende i en kronikk i Aftenposten 14. april 2016.

Bedrifter og privatpersoners opplysningsplikt om egne inntekts- og formuesforhold utgjør grunnlaget for et velfungerende skattesystem. I saker som går over landegrenser har Skatteetaten behov for å få opplysninger fra myndigheter i andre land, dersom skattyteren ikke gir nødvendige opplysninger. Internasjonalt samarbeid er derfor helt avgjørende for å sikre at skattemyndighetene har de nødvendige verktøyene for å fastsette riktig skatt.

Norge er en pådriver i internasjonalt arbeid for å bekjempe skatteunndragelser som skjer over landegrenser. Denne innsatsen har ført til at vi i dag har ett av verdens største avtalenettverk som sikrer utveksling av skatteopplysninger mellom land. Norge har, sammen med de øvrige nordiske landene, ledet an i arbeidet for å inngå informasjonsutvekslingsavtaler med land som tidligere var helt lukket for innsyn. Gjennom disse avtalene kan Skatteetaten motta opplysninger om norske skattyteres skjulte formuer og inntekter i utlandet. Avtalene er et godt verktøy som benyttes aktivt av norske skattemyndigheter.

Norge har deltatt aktivt i OECDs arbeid med å utvikle en ny internasjonal standard for automatisk utveksling av skatterelevante finansielle opplysninger, kjent som CRS («the Common Reporting Standard»). Fra 2017 vil norske skattemyndigheter motta kontoopplysninger om norske skattytere i utlandet. Så langt har rundt 80 land undertegnet avtalen. CRS vil bidra til at bankhemmelighold slik vi kjenner det i dag opphører.

Den internasjonale utviklingen innen informasjonsutveksling ville ikke ha vært mulig om det ikke hadde vært for det kontinuerlige presset fra organisasjoner og journalister som jobber for å sette søkelys på disse problemstillingene. Viktigheten av deres arbeid bør ikke undervurderes, og saker som Panama Papers-saken er med på å flytte grensene for hva som anses akseptabelt i Norge og internasjonalt.

Skatteetaten har de siste årene opplevd at stadig flere personer har kontaktet etaten med ønske om å gjøre opp for seg gjennom frivillig retting. Det innebærer at inntekt og formue som tidligere var skjult for norske skattemyndigheter blir skattlagt. Vi mener at dette viser at det internasjonale samarbeidet mot skatteunndragelser virker.

Regjeringen er videre opptatt av å finne gode og rasjonelle løsninger for hvordan man kan bekjempe ulovlig kapitalflukt og hvordan man på best mulig måte kan synliggjøre kapitalstrømmer over landegrenser. Bekjempelse av kapitalflukt er ikke noe Norge kan gjøre alene. For å få størst mulig gjennomslag, er det viktig at det oppnås internasjonal enighet om velrettet og hensiktsmessig regelverk, og om gjennomføringen av dette.

Norge deltar derfor aktivt i flere ulike internasjonale fora for å forbedre internasjonalt regelverk på området. Herunder blant annet gjennom arbeidet med land-for-land-rapportering for skatteformål (LLR) og i det internasjonale organet Financial Action Task Force (FATF). Videre er et forslag om et nytt aksjeeierregister til behandling i regjeringen.

Ulovlige kapitalstrømmer ut av utviklingsland er et stort problem, og for mange land representerer dette større summer enn bistanden og utenlandsinvesteringer til sammen. Det antas at omfanget er økende. Det er gjerne de fattigste landene som rammes hardest. I mange land medvirker dette til å underminere økonomisk framgang og utvikling. 

Norge har spilt en viktig rolle i å skape økt internasjonal oppmerksomhet rundt ulovlig kapitalflukt. Norge ble spesielt invitert til å delta i Høynivåpanelet om ulovlig kapitalflyt fra Afrika, ledet av Sør-Afrikas tidligere president Thabo Mbeki, Norge var aktive pådrivere på temaet foran og under fjorårets konferanse for finansiering for utvikling i Addis Abeba. Konferansen vedtok en Handlingsplan for finansiering av FNs nye bærekraftsmål (2030-agendaen), som ble vedtatt i FN i september. Her ble nasjonal ressursmobilisering og ulovlig kapitalflukt plassert i sentrum av utviklingsagendaen, der spørsmålene hører hjemme. 

Norge og de nordiske landene har i de senere årene ledet an i arbeidet med å få satt ulovlig kapitalflukt på Verdensbankens dagsorden. Så sent som i mars la banken, for første gang, frem en rapport om dette arbeidet, med skisse til en handlingsplan. Dette er både gledelig og en fjær i hatten for Norge og Norden, som var de første til å snakke høyt om dette i en sammenheng der andre land tiet.

I Verdensbanken, de regionale utviklingsbankene og Pengefondet (IMF) støtter vi en rekke fond som blant annet arbeider med tilbakeføring av tidligere diktatorers stjålne midler og tiltak mot hvitvasking. Norge støtter også Extractive Industries Transparency Initiative. EITI fremmer en global standard for åpen og ansvarlig forvaltning av inntekter fra lands naturressurser (olje, gass og mineraler), som har sitt internasjonale sekretariat i Oslo.

Skatteunndragelser og kapitalflukt er svært skadelig for samfunnet vårt. Regjeringen vil med full styrke fortsette sitt viktige arbeid for å bekjempe skatteunndragelser og kapitalflukt både internasjonalt og i Norge. Samarbeid om åpenhet og informasjonsutveksling gjør det mulig å avdekke stadig flere forhold. Under IMF og Verdensbankens møter i Washington DC denne uken kommer vi fra norsk side til å understreke betydningen av å fortsette å utvikle det internasjonale samarbeidet innen området ulovlig kapitalflukt og skatteunndragelser.