Kultur- og likestillingsministerens tale ved Fosseforedraget og Fosseprisen for oversettere

*Sjekkes mot fremføring

Deres Kongelige Høyheter,

Jean-Luc Marion,

Hinrich Schmidt-Henkel,

Kjære alle sammen!

Da Jon Fosse ble tildelt nobelprisen i litteratur, var det en stor begivenhet – for norsk litteratur og nynorsk som språk.

For å hedre Jon Fosse og hans forfatterskap, har regjeringen lagt til rette for et årlig Fosseforedrag og en Fossepris for oversettere.

Med Fosseforedraget, ønsker vi å styrke den internasjonale tenkningen rundt litteratur, til Norge. Og med Fosseprisen for oversettere, vil vi hedre de som bringer norsk litteratur ut i verden.

Franske Jean-Luc Marion og tyske Hinrich Schmidt-Henkel er, på hvert sitt vis, verdige hovedpersoner for dette aller første Fosse-arrangementet.

Marion er en av de største nålevende tenkerne i Europa.

I dag vil du dele dine refleksjoner om kunst og litteratur med oss.

Det ser vi frem til.

Dine perspektiver vil være med på å utvide og inspirere vår egen samtale om litteratur, her i Norge.

*

Hinrich Schmidt-Henkel, du har oversatt norsk litteratur i en årrekke.

Takket være din formidable innsats, kan norsk litteratur leses av et stort tysk publikum.

Det er vi veldig takknemlige for.

*

Hvorfor hedrer vi forfatterskapet til Jon Fosse?

For å svare på det, kan vi stille spørsmålet:

Hva er god litteratur?

God litteratur får oss til å undre oss.

God litteratur gir ikke enkle svar.

God litteratur gir ikke engang alltid svar.

God litteratur undersøker paradoksene i vår tilværelse.

God litteratur får oss til å reflektere.

*

Kom ikkje med heile sanningi, skrev dikteren Olav H. Hauge –

kom med ein glimt, ei dogg, eit fjom.

Det gjør du, Jon.

Vi får et glimt av livets kompleksitet, av tilværelsens mysterium.

Du spør:

Hva vil det si å leve sammen?

Hvorfor er vi her?

En glipe i forhenget åpnes.

Du ymter om mysteriet.

Du viser oss lysningen i skyggene. 

Bare der, kan vi skimte det uforståelige.

Du lar oss lytte til det usagte og ordløse.

Da kan vi få høre stillheten og det helliges røst.

Bare stor litteratur har den evnen.

*

Det er en bønneaktig nerve i dine tekster, som kan virke beroligende i en urolig tid.

Jeg vil avslutte med noen linjer fra et dikt du har skrevet om de usynlige hendene –  hender som leder oss mennesker og hindrer oss i å drive ned i uro.

(…)

Det er desse usynlege hender

som legg sin stille musikk

inn i oss

som eit lyftande sug

inn mot den stilla

som gjer at dagen kan levast.

Takk, Jon, for dine skrivende hender, som løfter oss.

***