Rapport om ringverknader av landbruksbasert næring i distrikta:
Landbruk i heile landet gir tryggleik og verdiskaping
Nyheit | Dato: 26.08.2025 | Landbruks- og matdepartementet
Landbruksbaserte næringar spelar ei viktig rolle når det gjeld verdiskaping, busetjing og økonomisk aktivitet, viser ein rapport utført av Menon Economics og Agri Analyse.
Ringverknadsanalysen tek føre seg betydinga landbruket har for sysselsetjing, verdiskaping og busetjing i heile landet og talfestar ringverknadene av landbruksproduksjon. Undersøkinga stadfestar at landbruket har relativt stor betyding i dei minst sentrale kommunane, der landbruket utgjer heile 12 prosent av den private sysselsetjinga.
- Les heile rapporten om ringverknader av landbruksbasert næring i distrikta: Menon-rapport - Ringvirkninger av landbruksbasert næring (PDF)
– Rapporten synleggjer landbrukets betydning som næring, og resultata underbyggjer betydinga av det landbrukspolitiske målet om å oppretthalde landbruk i heile landet, seier landbruks- og matminister Nils Kristen Sandtrøen.
Landbruket spelar ei viktig rolle for den norske distriktsøkonomien. I 2023 hadde det ei verdiskaping (inkludert tilskot) på i underkant av 50 milliardar kroner. 30 milliardar kroner var direkte verdiskaping frå landbruket, medan innkjøp av varer og tenester i næringa la grunnlag for 19 milliardar kroner i verdiskaping i andre næringar.
Landbruket sysselsette i underkant av 65 000 årsverk i 2023, 49 000 av dei i landbruket og 15 000 hos leverandørar til landbruket.
Innlandet er det største landbruksfylket, og i 2023 var den samla verdiskapinga frå landbruksnæringa 6,5 milliardar kroner. I det nest største landbruksfylket Trøndelag og det tredje største landbruksfylket Rogaland var den samla verdiskapinga frå landbruksnæringa høvesvis 4,3 milliardar og 4,6 milliardar kroner.
- Les om verdiskaping og sysselsetjing fordelt på fylka og dei største landbrukskommunane: Menon-rapport - Ringverknader per fylke (PDF)
Industri og foredling inngår ikkje i ringverknadsutrekningane, men er omtala separat.
I denne rapporten, forstår ein ringverknad som avgrensa til det oppstraums økonomiske fotavtrykket. Det vil seia leverandørledd utanfor primærnæringa sjølv. Nedstraumsaktivitet, som matindustri og foredling, er ikkje med i ringverknadsutrekningane. Dei vert omtala separat for å vise heilskapen i næringskjeda.
Når det gjeld norsk næringsmiddelindustri, foredlar ein meir enn berre jordbruksråvarer, sjølv om desse er føresetnadene for delar av verdikjeda. Ifølgje tal frå SSB, kjøper mat- og drikkevareindustrien 92 prosent av varene frå jordbruket, medan lêrindustrien kjøper 0,5 prosent. Verdiskapinga i den landbruksrelaterte næringsmiddelindustrien auka frå 22 milliardar kroner i 2009 til 35 milliardar i 2023, som svarar til ein vekst på i underkant av 60 prosent.
I rapporten ser ein også på konsekvensane av at landbruksnæringa endrar seg. Der landbruket utgjer en stor andel av verdiskapinga, kan redusert aktivitet få konsekvensar for inntekta i verdiskaping og hushald på gunn av fråvær av annan næringsaktivitet. Dette kan føre til konsekvensar for forbruk, tenestetilbod og busetjing.
Menon Economics og Agri Analyse har på oppdrag frå Landbruks- og matdepartementet og Kommunal- og distriktsdepartementet gjennomført analysen av ringverknadene av landbruksbasert næring i Noreg. Han omfattar mellom anna jordbruk, skogbruk og reindrift, og han kartlegg direkte og indirekte bidrag til sysselsetjing, verdiskaping og geografisk fordeling av økonomisk aktivitet.