– Et samlet Storting står bak den langsiktige støtten til Ukraina gjennom Nansen-programmet. Når ukrainerne går inn i det femte året med fullskala krig, er det avgjørende at Ukraina får den militære støtten de trenger for å kunne forsvare seg, sier statsminister Jonas Gahr Støre i Kyiv.

70 milliarder i militær støtte

Norge skal i 2026 bruke 85 milliarder kroner til å støtte Ukraina. 70 milliarder kroner går til militær støtte og 15 milliarder kroner til sivil støtte.

– Det er ukrainerne som kjenner behovene best. I tett dialog med ukrainske myndigheter, har regjeringen nå besluttet hovedinnretningen på den militære støtten til Ukraina i 2026. Vi vil bruke midlene der de får mest mulig effekt for ukrainerne, sier statsminister Støre.

For å understøtte Ukrainas forsvarskamp vil regjeringen blant annet prioritere droner, luftvern, artilleriammunisjon og arbeidet med å trene og utruste en ukrainsk brigade. Tiltak som ble besluttet i 2025 for om lag 11,5 md. kroner vil gjennomføres i 2026.

For å støtte Ukrainas forsvarskamp i 2026 har regjeringen besluttet å disponere midler til følgende hovedsatsinger innenfor rammen av den militære støtten på 70 milliarder:

  • Droner og autonomi (materiell som kan operere på egenhånd): Over 12 milliarder kroner
  • Luftvern og F-16 kampfly: Om lag 9 milliarder kroner
  • Maritim sikkerhet: Om lag 6 milliarder kroner
  • Nordisk-baltisk og polsk brigadeinitiativ: Om lag 3,5 milliarder kroner
  • Trening og opplæring: Om lag 5 milliarder kroner
  • Internasjonale samarbeidsmekanismer og strategiske prosjekter: Over 8 milliarder kroner

– Det er viktig å understreke at det kan bli behov for å endre innretningen på støtten i løpet av året dersom utviklingen på bakken i Ukraina tilsier det. Det vil i så fall bli gjort i tett samarbeid med ukrainerne selv, sier statsminister Støre.

15 milliarder kroner er også foreløpig satt av for å ha fleksibilitet til å kunne møte behov i løpet året.

Støre tas imot av Andrii Sybiha på jernbanestasjonen i Kyiv.
Statsminister Jonas Gahr Støre blir tatt i mot av Ukrainas utenriksminister Andrii Sybiha under hans besøk i Ukraina på fireårsdagen for den russiske invasjonen av Ukraina. Foto: Javad Parsa / NTB

Droner og ubemannede systemer

– Droner og andre typer materiell som kan operere på egenhånd har vist seg å være helt avgjørende i denne krigen. Det er noe av det ukrainske myndigheter etterspør aller mest. Samtidig er luftvern avgjørende for å beskytte den hardt prøvede ukrainske befolkningen mot russiske angrep fra luften, sier statsminister Jonas Gahr Støre.

Luftvern har over flere år vært en høyt prioritert del av den norske militære støtten til Ukraina.

Trening og opplæring

Støre besøkte mandag Camp Jomsborg i Polen hvor Norge, Polen, de nordiske og baltiske landene samarbeider om å utruste og trene en ukrainsk styrke. Sammen med de andre landene bidrar Norge med materiell tilsvarende om lag to brigadestørrelser.

– Sammen med våre samarbeidspartnere, bidrar vi til å bygge opp og styrke en egen ukrainsk brigade. Styrken blir trent i henhold til Nato-standard. Ukraina har behov for å styrke sine mest operative avdelinger som kjemper ved fronten, og gjøre disse mer effektive, sier Støre.

Norge bidrar til å trene opp ukrainske soldater både hjemme i Norge og i tredjeland i Europa. Dette er et viktig bidrag til ukrainernes forsvarskamp ved fronten.

– Samtidig lærer vårt eget personell mye av de ukrainske soldatenes erfaringer, og de tar med seg disse lærdommene hjem for å utvikle vårt eget forsvar, sier statsminister Støre

Nordisk og baltiske land

Statsminister Støre er i Ukraina sammen med stats- og regjeringssjefer fra de nordiske og baltiske landene.

– Besøket er et viktig signal om at de nordiske og baltiske landene står sammen i støtten til Ukraina, sier Støre.

Norges støtte inngår i et bredt internasjonalt samarbeid med allierte og partnere. Norge bidrar også med støtte direkte til ukrainsk industri. 

– Det er avgjørende at Ukraina får støtte til å forsvare seg, og til å sikre et best mulig utgangspunkt for en fremtidig mulig våpenhvile, sier statsministeren.

Under besøket i Kyiv vil statsminister Støre ha politiske samtaler om støtten til Ukraina og de pågående fredsforhandlingene. Han presiserer at en fremtidig fred i Ukraina må sikres av reelle sikkerhetsgarantier, som er forankret i både Europa og USA.

– En internasjonal sikringsstyrke og langsiktig militært samarbeid, er sentralt for å få til en løsning. Her har Europa samlet et ansvar for å bidra. Ukraina har sittet klar ved forhandlingsbordet lenge, men Russland viser ingen vilje til reelle forhandlinger, sier Støre.

Fakta om besøket

  • Statsminister Jonas Gahr Støre er i Kyiv på dagen fire år etter Russlands fullskala invasjon av Ukraina. Han kom sammen med stats- og regjeringssjefer fra de nordiske og baltiske landene.
  • Fra de nordiske og baltiske landene deltok følgende på besøket: President Alexander Stubb fra Finland, statsminister Kristen Michal fra Estland, statsminister Mette Frederiksen fra Danmark, statsminister Kristrún Frostadóttir fra Island, statsminister Evika Siliņa fra Latvia, statsminister Ulf Kristersson fra Sverige, forsvarsminister Robertas Kaunas fra Litauen og  statsminister Jonas Gahr Støre fra Norge.
  • I forbindelse med årsdagen for krigen gjennomføres også et digitalt toppmøte i koalisjonen av villige som støtter Ukraina. Det inkluderer foruten de nordiske og baltiske land som Frankrike, Storbritannia, Italia, Japan, Tyrkia og Tyskland.
  • Også Europakommisjonens president Ursula von der Leyen og president i det europeiske råd, Antonio Costa, er i Kyiv på fireårsdagen for fullskalainvasjonen. Det er også statsminister Andrej Plenkovic fra Kroatia.