Historisk arkiv

Statsbudsjettet 2022:

Lavere formuesskatt

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Solberg

Utgiver: Finansdepartementet

Regjeringen foreslår å øke bunnfradraget og fortsette nedtrappingen av skatten på arbeidende kapital. Samtidig økes formuesskatten på de dyreste boligene.

– Formuesskatten på arbeidende kapital er en skatt på norsk eierskap. Lavere skatt på arbeidende kapital gjør det mer lønnsomt å investere i norskeide bedrifter og arbeidsplasser, i hele landet. Regjeringen ønsker å legge til rette for norsk næringsvirksomhet og styrke det norske private eierskapet ytterligere gjennom nye lettelser i formuesskatten på arbeidende kapital, sier finansminister Jan Tore Sanner (H).

Arbeidende kapital

Regjeringen foreslår å redusere verdsettelsen av arbeidende kapital – dvs. eierskap av aksjer, samt driftsmidler som traktorer og fiskebåter – fra 55 til 50 prosent. Samtidig foreslår vi å øke bunnfradraget fra 1,5 til 1,6 millioner kroner, slik at flere med lave formuer ikke vil betale formuesskatt.

Bolig

Regjeringen foreslår også å øke verdsettelsen av de dyreste primærboligene. For den delen av verdien som overstiger 15 millioner kroner, øker verdsettelsen fra 25 til 50 prosent. Boliger med lavere verdi enn 15 millioner kroner skjermes, og vil fortsatt ha en lav verdsettelse på 25 prosent.

– Vi balanserer hensynet til boligeierne og hensynet til å stimulere til investeringer i næringsvirksomhet. Vi håper at økt verdsettelse av boliger kan bidra til at en større del av sparingen går til næringsvirksomhet, sier finansministeren.

Regjeringen foreslår å øke verdsettelsen av sekundærboliger fra 90 til 95 prosent. Videre foreslås det å oppjustere formuesverdiene for fritidsboliger med 10 prosent. Dette vil bidra til å begrense etterslepet i formuesverdier for fritidsboliger, som har økt de siste årene.

Fiskeri- og oppdrett

Regjeringen foreslår å oppheve dagens praksis der fiskeri- og oppdrettstillatelser ervervet før 1998 ikke inngår i formuesskattegrunnlaget. Det presiseres samtidig at oppdrettstillatelser skal verdsettes til omsetningsverdi. Det gis retningslinjer som kan gjøre verdifastsettingen lettere for virksomhetene. Endringene vil bidra til en riktigere beskatning av fiskeri- og oppdrettstillatelser og fjerne urimelig forskjellsbehandling mellom tillatelser ervervet før og etter 1998 og mellom børsnoterte og ikke-børsnoterte selskap. Merprovenyet veksles inn i andre reduksjoner i formuesskatten.

Netto innebærer endringene i formuesskatt i regjeringens budsjettforslag en lettelse på 500 mill. kroner.

Les mer i Prop. 1 LS (2021–2022) Skatter, avgifter og toll, kapittel 5.